Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kinamisjonen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
501
Kinamisjonen—Kinematograf
502
7 000 amerikanere, 6 700 franskmenn, 3 100 tyskere etc.,
635 dansker, 274 nordmenn, 201 svensker. — N3^e og
pålitelige statistiske opgaver er på grunn av den lange
urolighetsperiode landet har gjennemgått, vanskelig å
få. I det følgende nevnes en del spredte trekk. Moderne
skoler efter mønster av européiske kommer nu op
overalt: antallet av folkeskoler var i 1923 omkring 167 000
med 5 800 000 elever, antallet av middelskoler 10 240
med 583 000 elever. Der er 9 statsuniversiteter. Der
blev i 1929 produsert 6 360 000 pikul bomull (17 pikul =
1 tonn) og 260 000 pikul råsilke. Produksjonen av kull
var 29 mill. tonn, av jern mill. tonn. Importen
hadde i 1929 en verdi av ca. 168 mill. £, eksporten 135
mill. £. Viktigste eksportartikler i 1929 var silke og
silkevarer for 190 mill. taels (1 tael i 1929 = 2 sh. d.),
gule bønner og bønnekaker for 211 mill. taels,
tekstilvarer 65 mill. taels etc. Største handel foregår med
Japan, samlet import og eksport 580 mill. taels,
Hongkong 390 mill, U. S. A. 370 mill., England 194 mill.
I 1929 ankom og avgikk 150 845 skib på ca. 154 700 000
tonn, derav omtrent 51 000 britiske på 58 mill. tonn,
31 700 japanske på 42 mill. tonn, 6 900 amerikanske på
6 650 000 tonn, 2 487 norske på 4 620 000 tonn. —
Jernbanenettets lengde i 1930 er ca. 20 000 km., lengden av
landeveier skikket til automobiltrafikk 56 000 km. —
Ved lov av 6. febr. 1929 er metersj^stemet innført i K. —
Historie. April 1922 blev Tsjang-tso-lin fordrevet fra
Peking, og få måneder efter opløstes Sun-jat-sens regjering
i Kanton; centralregjeringen under president
Li-juan-hung og general Wu-pei-fu stod som seierherrer, men
uheldigvis viste de seirende sig som dårlige politikere
og opløsningen fortsattes, tross den utenrikspolitiske
fordel regjeringen hadde vunnet ved
Washingtonkonfe-ransen, hvorefter Japan 1923 rømte hele
Sjantunghalv-øen. Samme år blev Tsao-kun president istedenfor
Li, men heller ikke han viste sig stillingen voksen.
Under ham fikk Russland stor innflytelse i Peking, hvor
regjeringen 1924 anerkjenner Sovjet. I Kanton danner
Sun-jat-sen i spissen for kuomintangpartiet på ny
regjering, likeledes under Sox’jets innflytelse; hans død
1925 medførte ingen forandring. 1924 erobrer Wu-pei-fu’s
general P>ng-ju-hsiang plutselig Peking i hemmelig
forbund med Tsjang-tso-lin. Hans intime forbindelse
med sovjetgesandten Karachan, som bl, a. ledet til
at ekskeiseren fant det rådeligst å forlate byen, førte
dog til at hans tidligere forbundsfelle Tsjang og den
besvekne Wu sluttet sig sammen om å fordrive ham (1926\
hvorefter Sovjets innflytelse i Nord-k. blev brutt. I syd
spilte imidlertid sovjetgesandten Borodin herre, og støttet
av russerne beg3^nte Kantonregjeringen 1926 en stor
offensiv mot nord, hvorved Tsjiang-kai-sjak erobret
Han-kow, hvortil regjeringen straks forla sitt sæte, og
begynte en utpreget engelsk-fiendtlig politikk England
innledet så en ny kurs idet det opgav sin privilegerte
stilling og søkte å vinne regjeringen til samarbeide på
like fot Tsjiang fortsatte imidlertid sin offensiv mot
nord, hvor han 1927 erobret Nanking og Shanghai.
Samme år optrer både han og Tsjang-tso-lin skarpt mot
Sovjets innflytelse, mens Hankowregjeringen bevarer
forståelsen med Sovjet, avsetter Tsjiang og innkaller Feng,
som dog ikke opnår større innflydelse, da T’an-jen-kai kort
efter danner en nasjonal regjering i Nanking; denne
utstrakte snart sin makt mot syd og undertrykte et
kup-forsøk av Wang-tsjeng-wei og Borodin, hvorefter Tsjiang
blev øverstkommanderende over hele syndens tropper.
Dernæst forente denne sig med Feng og tre andre generaler
til kamp mot Tsjang-tso-lin, som 1928 måtte forlate
Peking og kort efter dreptes ved et bombeattentat i
Mukden, hvorefter K. var samlet under kuomintang.
Nanking blev hovedstaden og en forfatning utstedtes i
overensstemmelse med Sun-jat-sens idéer; Tsjiang blev
president, T’an ministerpresident og Feng krigsminister.
Kuomintangpartiet beholder foreløbig hele
regjeringsmakten som politisk formynder til folket er blitt
tilstrekkelig utviklet. Regjeringen har opsagt de gjeldende
traktater med en rekke stater og avsluttet nye, hvorved
eksterritorialretten for europeerne er blitt ophevet. Med
England avsluttedes 1930 en traktat hvorved dette land
gav K. Wei-hai-wei tilbake. 1931 gav Belgia tilbake sin
konsesjon i Tientsin. Innadtil er der ennu ikke kommet
ro; regjeringens forsøk på å innskrenke militærets makt
har foranlediget flere generaler til oprør, og Feng nedla
allerede 1929 sitt ministerium og inntar nu en fiendtlig
holdning overfor regjeringen, støttet av Sovjet. Til
den siste stat har forholdet lenge vært spent. For
tiden (desbr. 1931) har forholdene i Mansjuriet også skapt
en meget alvorlig konflikt med Japan.
Kinamisjonen (det Norsk-lutherske kinamisjons
forbund) har nu (1931) 14 kretser og 2 600 foreninger.
Budgettet er på ca. 700 000 kr. Formann for K. er
misjonsprest E. Osnes.
Kinck^ Hans Ernst, n. dikter. Senere verker fra
hans hånd er «Fra Fonneland til Svabergsveen» (1922),
en novellesamling, «Storhetstid» (s. å.), en rekke studier
«om vort aandsliv og den litterære kultur i det
trettende aarhundrede», «Herman Ek» (1923), en samlet,
omarbeidet utgave av romanene «Sus» og «Hugormen»,
«Steder og folk» (1924), en samling essays av topografisk,
kulturhistorisk og folkepsykologisk innhold, «Italien og
vi; kulturhistorisk causeri» (1925), «Paa Rindalslægret;
dramatisk efterspil i tre dele» (s. å.), hvor
hovedpersonen i «Driftekaren» optrer på ny og dør; «Foraaret
i Mikropolis; fabler og noveller». Denne siste bok var
nettop sendt i trykken, da K. døde i 1926. Posthumt,
utgitt av hans datter, er utkommet «Mands hjerte;
dikte» (1927), «Kunst og kunstnere» (1928), en samling
kritiske essays om bildende kunst; og «Torvet i Girta»
(1929), to noveller. — K.s produksjon i hans fem siste
aar var preget av samme ånd som hans øvrige livsverk:
en romantisk tro på det impulsives, på det
stemnings-bårnes verdi både i liv og i dikt. Likesom han i sin egen
diktning aldri skrev en linje som ikke var stemningsfylt,
således forstod og anerkjente han i sin kritikk bare den
kunst og poesi som var født i lidenskap og formet med
brand i sinnet. Også i historien er det det impulsive han
dyrker, «rasens» erupsjon i den enkeltes dåd eller i
selvforbrennende kvide når veien til dåd er stengt. K. er
i sin livsanskuelse vel den konsekventeste av de
romantiske ånder som fremstod i Norge i nittiårene, og vil
derfor, ved siden av sin litterære betydning, bevare en
stor interesse som tids- og åndstype. [Litt.: Christian
Gierløff, «K.» (1923), Knut Geelmuyden i «Nordisk
tidskrift» (1925), «Hans E. K.; et eftermæle» (med bidrag
av 23 norske og utenlandske forfattere, 1927).]
Kinematograf. Ordet kommer av de greske ord
kinema (bevegelse) og grafein (skrive). I almindelighet
mener man med k.i fremvisning av levende billeder. Når
nemlig et stort antall tegnede enkeltbilleder følger tett
efter hverandre forbi vårt øie, får vi inntrykk av en
bevegelse, et levende billede. Det hele skyldes et optisk
og et psykologisk bedrag som griper inn i
hverandre. Det er altså ufullkommenhetene i vårt øie og i
vår hjerne som gjør at disse enkeltbilleder flyter sammen
til et levende billede. — For å opfatte en gjenstand, er
det nødvendig at lysutstrålingen fra gjenstanden kommer
til å vare en stund for vårt øie. Varigheten er
avhengig av gjenstandens lysstyrke. Lar vi to billeder bevege
sig så hurtig forbi vårt øie at lysutstrålingen fra det første
billede holder på å bli optatt i vårt øie, og lysutstrålingen
fra det annet billede allerede er begynt å virke på syns-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
