Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kinamisjonen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
503
Kinematograf
504
nervene, vil vårt øie opfatte de to billeder som ett
billede. Velger man som enkeltbilleder to av gjenstandens
bevegelsesfaser som følger efter hverandre, vil det
optiske bedrag også følges av et psykologisk bedrag. Vi ser
i billedet bevegelser som ikke fins i enkeltbilleder. Av de
ÆoWampe
200-600 Waii r.edot6e/t-
Kondensen
Hulspei/
Qofafionsblender
Skjema av filmapparat (projektor).
iakttagelser som følger raskt på hverandre og som er
meget like hverandre, trekker vi nemlig ut den falske
slutning at det her stadig gjelder den samme gjenstand
som blir iakttatt i forskjellige stillinger, og ifølge vår
erfaring betyr det at gjenstanden beveger sig. Det er
altså et identifikasjonsbedrag av bevisstheten som vi ikke
formår å overvinne. Den tid som medgår foråt et
billede ved dagslys skal kunne danne sig på vår netthinne,
omfatter ca. Vio sekund. Foråt to på hverandre følgende
billeder skal flyte sammen, må tidsavstanden mellem dem
altså være Vi o sekund eller mindre. Men når nu stadig
et nytt billede blir innskutt i det billede som holder på
å avtone sig, vil der alltid være et mindre mellemrum
som gjør at hvert nytt billede virker som et lysstøt på
øiet. Disse stadige lysstøt i det billede som holder på å
HubpeH y ^ K6ndenso^
Lompe
Skjema av den optiske del av filmapparatet.
avtones, er det som forårsaker det vi kaller flimring.
Vi kan naturligvis la billedene følge så tett på hverandre
at øiet ikke merker flimringen. Forsvinningen i
billed-bevegelsen blir altså å betegne som en
sammensmeltnings-frekvens ; men dette er avhengig av lysets styrke og øiets
bygning. Jo klarere lysinntrykket er, dess større er
frekvensen. Man har beregnet at lysstyrken til et
billedteppe på 4X5 m. med en strømstyrke på 45 ampere må
være ca. 50 m.-normallys. Hvis vi skal
undgå flimringen, må der da løpe 50 billeder
i sekundet. Dette kan vi opnå, men da blir
filmen meget hurtig opslitt, og den må
dessuten være meget lang. Går vi under denne
frekvens, så har vi flimringen som mange mennesker ikke
tåler, men får ubehagsfornemmelser av som minner om
svimmelhet og sjøsyke. Flimringen var meget generende
ved de tidligste filmfremvisninger. Så lot man innbygge
i projeksjonsapparatet en skive hvorpå der var sektorer
som fordunklet hvert billede 1 eller 2 ganger i en
omdreining av skiven. Med denne blender var det
tilstrekkelig å vise 20 — 25 billeder i sekundet med 1 sektor
og 14—17 billeder i sekundet med 2 sektorer. Nu
anvendes i almindelighet 3-vinge de blendere, og da
behøver man ikke å vise mer enn 16 billeder i sekundet. På
kinematografteatrene «kjører» man gjerne 20 billeder i
sekundet. Med en 3-vinget blender og 16 billeder i
sekundet blir altså hvert billede som står foran objektivet,
fordunklet 3 ganger, og man sier da at der opnåes en
frekvens av 3X1^ = 48 billeder. Der forlanges altså at
hvert enkelt billede blir stående en ganske kort tid
foran billedvinduet i apparatet som filmen blir
projisert igjennem. Filmen kan altså ikke gli jevnt
gjennem apparatet, men må rykkes frem billede for
billede. Dette opnår man ved det såkalte
malteserkors (opfunnet av Oskar Meszter). Den rykkvise føring
av filmen og blenderens mangfoldiggjørelse av billedet
danner tilsammen den mekaniske utskiftning
som gjør filmbåndets bevegelse usynlig. Der gis også
projeksjonsapparater hvor filmbåndet kan løpe
kontinuerlig. Disse konstrueres slik at den optiske del på en
eller annen måte faktisk eller tilsynelatende er i beve-
Ski em a av malteserkors.
geise. I 1922 blev M e c h a u - p r o j e k sj o n s a p p a r
a-tet med optisk utskiftning bragt i handelen. I 1927
fikk man s p i r al s p e i 1 - p r oj e k t o r en, opfunnet av
Hatschek. — Prinsippene for k.ien har vært kjent meget
lenge, og i forrige årh. blev der bragt i handelen
en rekke leketøiapparater, bygget på disse optiske og
psykologiske bedrag. Mest kjent er stroboskopet,
phæ-nakistoskopet, vidundertrommelen og lommekinoskopet
(en billedbok som ved hurtig bladning gav illusjon av
levende billeder). Imidlertid var alt dette leketøi
beregnet på enkeltpersoner. Som projeksjon kjente man bare
laterna magica som kunde underholde en forsamling
mennesker med sine faste lysbilleder. Så begynte i 1845
Uchasius i Wien å tegne fasebilleder på papirstrimler
som han gjorde gjennemsiktig og projiserte på et
lysbilledapparat. Han var altså den første som anvendte
FOR LYSBILLEDER (diapositiv)
PROIEKSIONS-
linse
Skjema av Mecliau-projektoren.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
