Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kipling ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
509
Kipling—Kjennemerker
510
anger. Fruktkonservfabrikk, eplesaftfabrikk, meierier,
tiere sagbruk, bryiiestensbrudd. Der drives ikke så lite
kunsthåndverk (treskjæring, vevning, hardangerbroderi,
smedearbeide m. v.j. Jordbruks- og fruktdyrkningsskole
på Utne. K. sparebank, oprettet 1846. Herredet står i
livlig dampskibsforbindelse med Bergen, Eide, Ulvik,
Eidfjord og Odda. Antatt formue 1929 0 528 000 kr.,
antatt inntekt 870 000 kr.
Kiplings Rudyard, eng. forf. Av hans krigsbøker
er den mest bemerkelsesverdige «The Irish guards in
the great war» (1925). I 1926 utkom «Debits and
cre-dits»; en samling taler, «A book of words», i 1928.
[Litt.: C. Charles, «R.K.» (1911); R. T. Hopkins, «R.K.»
(1921).]
Kirgisersteppen inngår nu som en del av den
autonome republikk Kassakstan (s. d., suppl.bd.).
* Kirgisistan (Kirgisernes autonome
soeiali-stiske sovjetrepublikk), autonom republikk siden
1926, ligger i Gentralasia ved grensen av Østturkestan
og omfatter en del av de forrige provinser Fergana og
Semiresjenk; 195 240 km.^ med 1 036 000 innb. (1926).
Av befolkningen er 66.6 Vo kirgiser, 11.7 russer, 11.1 %
usbeker etc. Hovedstad Frunse (før IMsjpek) med
31 800 innb.
Kirkedepartementet (Kirke- og
undervisningsdepartementet) består nu (1931) av to avdelinger, idet tredje
og fjerde skolekontor går inn under
undervisningsavdelingen, hvorved den spesielle folkeskoleavdeling er bortfalt.
Kirke og kultur- n. tidsskrift. «For kirke og kultur»
forandret 1926 navn til «K. og k.». Eivind Berggrav
fratrådte 1922 redaksjonen, som blev overtatt av Jens
Gleditsch, inntil Berggrav 1925 igjen tiltrådte som redaktør.
Kirkeråd. Efter menighetsrådenes oprettelse er der
fremkommet forslag om å organisere et k. for den norske
kirke. Der foreligger to forslag, ett fra tre stortingsmenn
og ett fra det Frivillige k. K. skal som opgave ha å
være rådgivende for departement og regjering i alle rent
kirkelige saker. Forslagene er f. t. (1931) i
Kirkedepartementet til uttalelse. — På Island er der i 1931 oprettet et k.
Kirkerett. I Norge er prestegårdslovene av 1882 og
1897 avløst av lov om embedsgårder av 23. febr. 1923
og 27. juni 1924. Efter disse fritas prestene for plikt
til å holde prestegårdene vedlike, men må betale årlig
husleie og bruksleie for prestegården. Herav dannes et
vedlikeholdelsesfond. Prestegårdene og
vedlikeholdelses-fondet bestyres av Kirkedepartementet. [Litt.: A.
Ta-ranger, «Tillegg til Norsk kirkerett» (1928); B.Støylen,
«Register over lover, retterbøker, resolusjoner og skrivelser
m. v. for den norske kirke» (1923); «Kong Magnus
Er-lingssøn’s privilegium for den norske kirke» (Norvegia
Sacra, 1928); «Då Noreg var misjonsmark» (Bibliotheca
Norvegiæ Sacræ IV, 1924); «De norske folkelovsbøger»
[før 1263] (Særtrykk av «Tidsskrift for rettsvidenskap».
Aarg. 39 og 41); «Prestenes bekjennelsesplikt i den norske
kirke» (Norvegia Sacra 1922).]
Kirkestaten. Fra 1926 førtes forhandlinger mellem
Italia og paven, først mellem professor Barone og den
pavelige jurist Pacelli, siden mellem Mussolini selv og
kardinalsekretær Gasparri om K.s gjenoprettelse. Ved
Lateranforliket 11. febr. 1929 opnåddes omsider enighet
om dette spørsmål; foruten Vatikanet og Peterskirken
tikk paven nogen strimler land med jernbane og
luft-forbindelse med omverdenen, og oprettelse av særlig
pavelig post, telegraf, telt fon og radio. Forliket
ratifisertes av begge parter.
Kistrand^ herred i Finnmark fylke, 2 558 innb. (1930);
0.6 pr. km Skiferbrudd. I^arnehjem. Utbyttet av
fiskeriene var i 1929 150 237 kr. Antatt formue 1929
464 000 kr., antatt inntekt 683 000 kr. Ny hovedvei
fra K. vestover til Kvalsund og sydover til Karasjok.
Kiær, A n d e r s T h e o d o r (1866—), n.
embeds-mann og statistiker, f. i Oslo, cand. jur. 1889, ansatt i
Statistiske centralbyrå 1892, fra 1900 som sekretær og
fra 1903 som leder av avdelingen for
arbeidsledighets-statistikk, byråchef 1911, i 1913 overflyttet som byråchef
til Socialdepartementet, Utnevnt til sorenskriver i Nordre
Østerdal 1918, i Tune fra 1927. 1900—09 utgav han
statistikk om edruelighet og alkoholforbruk i Oslo,
deltok 1906 i stiftelsen av «Internationale Vereinigung
gegen den Missbrauch geistiger Getrånke» og har siden
vært styremedlem der. K. har skrevet flere avhandlinger
bl. a. om statistikk og edruelighetsforhold i innen- og
utenlandske tidsskrifter. Han har vært redaktør av
jubileumsverkene «Smaalenenes amt» (1814—1914»
(Halden 1915), «Jarlsberg og Larviks amt 1814—1914» (Tøns
berg 1916) og «Akershus amt 1814—1914» (Oslo 1921).
Kiær, Johan A s c h e h o u g, n. geolog og paleontolog.
I 1909 fant K. fossile tisker, kjempekreps og krepsdyr i
den røde siluriske sandsten på Ringerike. Av det
innsamlede materiale har han bearbeidet fiskegruppen
anaspidæ. Videre har han sammen med professor
Stensio i Sthm. og konservator Heintz i Oslo
bearbeidet det devoniske fiskemateriale som er innsamlet
på de norske Svalbardekspedisjoner og andre norske
arktiske ekspedisjoner, samt foretatt studier over siluren på
Vestlandet og i Trondheimsfeltet. Blandt populære skrifter
kan nevnes »Verdener som svant» (1929). Død 1931.
* Kjeldeskriftfondet. Ved kgl. res. av 15. septbr. 1922
fikk «Den norske historiske kildeskriftkommission» navn
av «Styret for k.». Det har utgitt en rekke viktige
kildeskrifter.
* Kjeldeskriftrådet, oprettet 1922, består av
representanter for de oflentlige kommisjoner for utgivelse
av historiske kildeskrifter, styret for Kjeldeskriftfondet,
den Rettshistoriske kommisjon og Kommisjonen for
diplomatariet, samt av en representant for riksarkivet; K.
drøfter de almene spørsmål vedrørende
utgivervirksom-heten og prøver de enkelte utgiverinstitusjoners
bud-gettforslag.
Kjellén, Johan Rudolf, sv. historiker og politiker,
død 1922.
Kjelsberg, Betzy, n. fabrikkinspektrise, har siden
1922 vært formann i «Norske kvinners nasjonalråd»,
siden 1926 næstformann i «I. C. W.» og medlem av
venstres landsstyre. Ved de internasjonale
arbeidskonferanser i Genf har K. stadig vært en av
regjeringsrepresentantene for Norge.
Kjelvik, herred i Finnmark fylke, 661.18 km.^ med
3 857 innb. (1930); 5.9 pr. km.^ Motorverksted.
Utbyttet av fiskeriene var i 1929 1 202 700 kr Antatt
formue 1929 3 674 000 kr., antatt inntekt 1 609 000 kr.
•’’ Kjenn ditt land, n. forening, stiftet i 1920 som
en fortsettelse av Centralforeningen av 1861; antok
1923 navnet «K. d. 1.» Foreningens formål er «å vekke
interesse for fedrelandet ved å øke kjennskapet til
Norges land, dets natur og folk, dets historie,
kulturutvikling og livsvilkår i b^^gd og by.» Dette gjøres ved
foredrag, utgivelse av forskjellige topografiske skrifter,
selskapsreiser, stipendier o. s. v. Foreningen har fra 1922
eget tidsskrift med samme navn. Foreningens første
formann var general H. Daae. [Litt.: «Festskrift» (1930).]
Kjennemerker for automobiler består her til
lands av bokstav og nummer, idet fylkene betegnes med
følgende bokstaver: Oslo by A, Østfold B, Akershus C,
Hedmark D, Opland E, Buskerud F, Vestfold Z
(op-rinnelig G), Telemark H, Aust-Agder I, Vest-Agder K,
Rogaland L, Bergens by O, Hordaland R, Sogn- og
Fjordane S, Møre T, Sør-Trøndelag U, Nord-Trøndelag V,
Nordland W, Troms X, Finnmark Y. Innen hvert enkelt
fylke har de forskjellige registreringsdistrikter fått sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
