Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kinematograf ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
507
Kingbolt— Kinsarvik
508
ved høieste frelivens. All optikk i apparatet er
selvfølgelig ytterst lyssterk. Ved sammenkobling av flere
tidsluper har man kunnet opnå en frekvens av ca. 1800.
Opfinnelsen av disse apparater har gjort det mulig å
foreta en bevegelsesanalj^se som hittil har vært uanet.
De billeder som er optatt med denne hastighet, kan
man senere fremvise gjennem projeksjonsapparater i
vanlig tempo (18—20 billeder pr. sekund), og hele
bevegelsen glir da i langsomt tempo over billedteppet
(langsom kino). Bulls rapid-kamera kan opta 20 000
billeder i et sekund. Der er også konstruert lignende
apparater efter det stroboskopiske system. Det
motsatte av hurtigoptagelse, altså en optagelse av langsomme
bevegelser, kan man opnå i et hvilketsomhelst
optagerapparat ved å omregulere mekanismen. — I de første
10 år efter 1896 hadde filmen og k.ien en kummerlig
tilværelse. Man hadde i den tid bare omvandrende k.
som flyttet fra sted til sted og særlig slo sig ned på de
steder hvor der var større menneskesamlinger, og lokalene
var gjerne markedsboder og lignende. Året 1906 kan
betegnes som begynnelsen til faste k. Den første
k.-fore-stilling i Norge blev holdt på Tivoli i Oslo i 1896, og den
første selvstendige filmforestilling året efter i Brødrene
Hals’ konsertsal. De omreisende k. hadde da også
forestillinger i Turnhallen og Frelsesarméens lokale i Pilestredet
og på forskjellige steder i byen. De reiste også om i de
forskjellige byer i landet. Allerede i 1904 fikk Norge
sin første faste k. i Stortingsgaten 12 i Oslo. Bergen
fikk sin første k. i 1905, nemlig Eldorado, og i samme
år fikk også flere norske byer sin faste k. K,-teatrene
blev snart meget populære, og det varte ikke lenge før
de hadde fått en stor utbredelse. Der var fra først av
ikke spørsmål om nogen bevilling for å drive k. Politiets
tillatelse var nok. Det lå også i politiets hender å
kontrollere så vel lokalene som den foreviste film. Man
betraktet nærmest k. som noget markedsgjøgl, som snart
vilde forsvinne av sig selv. Det viste sig imidlertid at de
hadde en ganske annen utviklingsmulighet og med
tendenser som i høi grad måtte påkalle myndighetenes
opmerksomhet. Den 15. juli 1913 fikk vi den første
stortingsbeslutning vedkommende k og filmen, og den 25. juli 1913
forelå loven om offentlig forevisning av
k.-bil-leder. Denne gir kommunestyret eller formannskapet rett
til å treffe bestemmelser om k., deres utstyr og kontrollen
med dem, og herefter må enhver som vil drive k., ha
bevilling dertil av formannskap eller kommunestyre. Loven
bestemmer også at der skal oprettes en filmkontroll
som på forhånd skal ha godkjent den film som forevises
i k. Filmkontrollen er nærmere bestemt ved lov av
3. juni 1921. Oslo kommunestyre vedtok den 17. desbr.
1914 sin første k.-vedtekt og fastsatte her en avgift
av k. på 10 Vo av brnttospilleinntekten inntil 1 500 kr.
pr. uke og 5 tillegg inntil 2 500 kr. samt 10% tillegg
for over 2 500 kr. Vedtekten har for øvrig bestemmelser
om kontroll som er overlatt til politiet og brandstyret.
Den første filmkontroll som blev oprettet efter 1913,
blev overlatt filmcensorene fru Fernanda Nissen og Arne
Halgjem med advokat Borgen som opmann. Deres arbeide
kom til å bli av grunnleggende betydning for
smaksretningen og den kunstneriske verdi man søkte å nå i
norske k. Sverige fikk sin k,-lov med bestemmelser om
censur allerede 22. juni 1911, Danmark sin lov 5. juli
1913. Til og med året 1922 hadde vi her i landet den
såkalte «udelte» censur, d. v. s der blev intet hensj^n
tatt til skille mellem barn og voksne. Bestemmelsen om
å skille mellem film som skulde være tillatt for voksne
og barn, trådte i praksis 1923 (ifølge lov av 3. juni 1921).
Som eksempel på mengden av film som passerer
filmcensuren, kan nevnes at der i 10-årsperioden 1913—23
med udelt censur blev censurert 8 671 183 meter film.
I de første år efterat den nye lov var trådt i kraft, viste
det sig at bare halvparten av den censurerte film blev
tillatt for barn. Barnebesøket ved k. er for øvrig ikke
så stort som man er tilbøielig til å tro; i ti-årsperioden
1920—30 har barnebesøket variert mellem ca. 8—15 ° o av
de samlede k -besøk. Dette har for øvrig også sin årsak deri
at der i almindelighet bringes på markedet lite film som
passer for barn, neppe mer enn ca. V^ av den samlede film.
— Kommunale k. K.-teatrene i Norge står i en helt
annen stilling enn i andre land. Hos oss er k. helt
overveiende kommunale. Den første kommune som gikk
i gang med kommunal k, var Notodden i året 1911.
Senere har kommunalisering av k. vært i stadig vekst,
således at man i 1930 har 32 kommuner av landets
største med tilsammen 64 teatre, og disse hadde en
spilleinntekt på ca. 10 mill. kr. Dernæst hadde man 38
mindre kommuner, som disponerte over 39 kommunale
k.-teatre, og disse hadde en spilleinntekt på vel 0,5 mill. kr.
Private k -teatre hadde i samme år i 139 kommuner med
144 teatre en spilleinntekt på 1.4 mill. kr. Landets
samlede spilleinntekt fordelt på 250 faste teatre og ca.
20 vandre-k. utgjorde ca. 12 mill. kr. Oslo kommune
førsøkte i et tidsrum av 7 år med halvt kommunale k.^
men fra 1926 av blev også k. i Oslo helt kommunale.
I året 1919 oprettet de største kommunale k. sin egen
sammenslutning for filmleveranse (filmutleiebyrå), K o
m-mu ner nes filmscentral. Denne forretning hvor
nu Oslo kommune har aktiemajoriteten, har i tidenes
løp dannet et vern for de kommunale k. i konkurranse
med de private filmutleiebyråer. På initiativ og under
ledelse av Henrik Berg, Skien, blev der i 1917 dannet
en sammenslutning under navnet Kommunale k.s
landsforbund. Denne sammenslutning har vært av
stor betydning for de kommunale k., idet alle store
spørsmål vedkommende k.ien av betydning for de enkelte
kommuner, f. eks. med hensyn til teatrenes utstyr,
administrasjon, lydfilmspørsmål, norske optagelser o. s. v.
er blitt behandlet der. Styrets nuværende formann er
formannen i Oslo kinematografer og Kommunernes
filmscentral, journalist Kr. Aamot. Norske filmbyråer har
også sin organisjon, F i 1 m b y r å e n e s 1 a n d s f o r e n i n g,
stiftet 1915 av direktør Hugo Hermansen.
* Kingbolt, den omtrent loddrette bolt hvorom
aksel-tappen for et automobilforhjul dreier sig under svingning.
King’s Bay, se K o n g s f j o r d e n.
King’s County, nu Offaly, Irland, 52 600 innb.
(1926). Hovedstaden, Tullamore, har 5 000 innb.
Kinn, herred i Sogn og Fjordane fylke, 166.71 kni.^
med 2 544 innb. (1930); 15.3 pr. km.^ Det nye K.
herred, som svarer til K. sogn av det tidligere K. herred,
omfatter partiet omkring Florø og øene vest, nordvest
og syd for ladestedet. Mekanisk verksted. Viktigste
næringsvei er fiskeri. Utbyttet av fiskeriene var for K.
og Florø sammen i 1929 245 780 kr. Planteskole.
Snek-kerskole. Antatt formue 1929 1 916 000 kr., antatt
inntekt 583 000 kr.
* Kino, populær forkortelse for Kinematograf (s. d.).
Kinsarvik, Lars Trondsen, n. treskjærer, dødl925.
* Kinsarvik, herred i Hordaland fylke omkring
Sørfjorden i Hardanger, 392.48 km.^ med’^l 648 innb. (1930);
4.2 pr. km Herredet, som svarer til K. sogn av
Ullensvang prestegjeld, er utskilt som et eget herred fra det
tidligere Ullensvang herred. Det omfatter strøket om
kring den indre Hardangerfjord, hvor hovedfjorden ved
Utne grener sig ut i Eidefjorden, Sørfjorden og
Eid-fjorden. Bratte fruktbare lier ned mot fjorden, høie
til dels sneklædte fjell, særlig i øst mot Hardangervidda
(Dyrafonn 1 649 m. o. h.). Den viktigste næringsvei er
fedrift og fruktavl. Adskillig inntekt av turisttrafikken.
Utne er knutepunkt i dampskibsfarten på indre Hard-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
