Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Klemetti ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
515
Knap—Koefoed
516
* Knap, Carl Stefanus (1867—\ n. skolemann,
cand. philol. 1891. Efter 1892—1913 å ha vært lærer
(adjunkt) i Oslo blev han i 1913 rektor ved Stavanger
off. skole og i 1923 bestyrer (rektor) ved det
Pedagogiske seminar i Oslo. K. har dels alene, dels sammen
med andre skolemenn utgitt en rekke meget anvendte
lærebøker i engelsk og tysk for den høiere skole, basert
på den moderne opfatning som han i 1916 redegjorde
for i sin bok tDen direkte metode i sprogundervisningen.»
Han har vært meget benyttet som medlem av
skolekommisjoner samt andre offentlige og kommunale utvalg,
og er f. t. (1931) medlem av undervisningsrådet.
* Kneippkaffe, se Kaffebønner (bd. V).
Knickers [ni’kdz], (eng.), vide knebukser, alm. til
sportsbruk.
* Knock out [nåkau’t], eng. bokseuttrykk for å
betegne at den ene av to boksere blir bevisstløs ved et
slag av den annen, og settes ute av stand til å fortsette.
K. o. kan fremkalles av slag mot forskjellige deler av
kroppen, almindeligst mot underkjeven, hvor selv et
ganske lett slag kan være nok. K. o. ved slag på
underkjeven skyldes i de fleste tilfelle en sterk bevegelse i
den flytende væske som finnes i ørelabyrinten, hvad der
fremkaller den virkning på hjernen som forståes ved
k. o. Det er altså ingen direkte hjernerystelse. K. o.
ved slag i underlivet, mellemgulvet, inntreffer ved
kar-paralyse av en del av underlivets blodkar, så blodet
samles her hvorved hjertet ikke forsynes, hvad der igjen
virker på hjernen. En ordinær k. o. er som regel lett
og ufarlig.
Knoff, Thomas Hans, n. officer, utgav 1925 boken
«Studier over sandheten». Død 1929.
Knollys, Francis, eng. hoffmann, død 1924. Broren,
Sir Henry K., død 1930.
Knoph, Ragnar Johan Gy t h, n. jurist, har videre
bl. a. utgitt «Forelesninger over sjørett» (1926),
«Funk-sjonæropfinnelsen» (1928), «Norsk arverett» (1929—30) og
«Norsk sjørett» (1931).
Knudsen, Aanon Gunnar, n. statsmann, deltok i
sine senere år ikke lenger i det politiske liv; død 1928
på Borgestad, hvor der i 1931 blev reist et minnesmerke
over ham.
Knudsen, Christian Holtermann, n. politiker,
blev ved spittelsen i 1923 stående i det Norske
arbeiderparti, uten lenger å ta nogen aktiv del i partiarbeidet.
Han døde i 1929, og hans likferd artet sig som en
imponerende mønstring av arbeiderbevegelsen i Oslo.
Knudsen, David, n. skuespiller, har ved
Nationalteatret stadig befestet sin stilling som en meget benyttet
og skattet lystspill- og karakterskuespiller. Av hans
seneste roller må nevnes Norrison i «En, to, tre», som
han efter en stor sukces på Nationalteatret også har spilt
som gjest på den Nationale scene i Bergen. I sesongen
1930—31 har han også virket som iscenesettter. K.
har i en årrekke vært formann i kunstnerforeningen.
Knudsen, David Faye, n. skolemann, død 1922.
Knudsen, Jørgen Christian, n. skibsreder og
politiker, død 1922.
Knudsen, Sir Karl Fredrik, n.-eng.
forretningsmann. I løpet av de siste år har K. som fremdeles
(1931) er president for det Norske handelskammer i
London, ofte vært på besøk i Norge, hvor han
tildels har optrådt som foredragsholder i økonomiske
spørsmål. K. er medlem av direksjonen i Hambro’s bank i
London og har et inngående kjennskap til våre
statsfinanser (jfr. bl. a. riksrettssaken mot statsminister Berge
m. fl. i 1926—27). I de senere år har K. navnlig
arbeidet for å gjøre engelsk kapital interessert i hvalfangst.
* Knudsen, Trygve Kristofer (1897—), n.
sprog-mann, f. i Tønsberg, cand. philol. 1923, universitetsstipen-
diat i norsk sproghistorie 1925. Har siden 1923 vært
knyttet til det norske litterære ordboksverk og er siden
1926 medredaktør av Riksmålsvernets ordbok. Utgav
1923 «P. A. Munch og samtidens norske sprogstrev» og
har dessuten offentliggjort flere sproglige avhandlinger.
* Knutehytta, turist- og sportshytte ved foten av
Jonsknuten, eies av Kongsberg idrettsforening. Om som-
Knutehytta.
meren kjørevei helt frem, det siste stykke dog ikke
farbart med bil; om vinteren meget søkt av skiløpere,
utgangspunkt for videre skiturer til Bolkesjø, Blefjell
samt over Meheia til Skrim.
Knutsen, Dagny, n. pianistinne, har ved sine
konserter fremført meget av den nyere og nyeste musikk,
har foretatt konsertreiser i hjemlandet og optrådt i Sthm.
Koblenz, Tyskland, 58 300 innb. (1925). Efter
Ver-saillestraktaten er festningsverkene helt sløifet. 1919—23
var K,, som var sæte for rikskommissæren for de besatte
områder, besatt av amerikanske, 1923—29 av franske
tropper, og 1919—29 sæte for den interallierte
Rhinlands-kommisjon.
* Kobro, Isak (1867—), n. militærlæge. Med. eksamen
1893. Fra 1899 adjutant, senere innbeordret kaptein ved
sanitetschefens stab, 1927 utnevnt til oberst og chef for
hærens sanitet. Har skrevet en rekke artikler om
militær-medisinske spørsmål. Dessuten utgitt «Norges læger
1800—1908» som tredje utgave av F. C. Kiær, «Norges
læger i det nittende aarhundrede». Et tilleggsbind 1909
—25 er senere utkommet.
Koch, Johan Peter, d. officer og Grønlandsforsker,
død 1928.
* Koch, Lauge (1892—), d. geolog og polarforsker.
Magisterkonferens i geologi i 1920 og dr. phil. 1929. K.
foretok en geologisk ekspedisjon til Disko 1913, deltok i
Knud Rasmussens 2. Thule-ekspedisjon til Nordgrønland
1916—18, ledet selv Jubileumsekspedisjonen nord om
Grønland 1920—23 og ekspedisjoner til Østgrønland 1926
— 27, 1929 og 1930. K. har planlagt en stor tre-årig
dansk ekspedisjon til Østgrønland 1931 — 33. Han har
skrevet flere avhandlinger, av hvilke kan nevnes
«Contri-butions to the glaciology of North Greenland» og
«Geo-logy of East Greenland».
Kock, Karl Axel L i c h n o w s k y, sv. sprogforsker.
Nye deler av «Svensk Ijudhistoria» utkom 1921 og 1923.
K. blev 1924 medlem av Svenska akademien.
Kodifisere. Lov om rettergangsmåten i
militærstraffe-saker av 29. mars 1900 er ved lov av 6. mai 1921 ophevet,
forsåvidt angår rettergangsmåten i fredstid. (Se Krigsrett.)
Koefoed, Andreas Michael, d. statistiker. H. var
1910—14 og 1922—28 statens meglingsmann i
arbeidstvister. Fra 1920 formann for den danske avdeling av
foreningen Norden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
