Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Koevess von Koevessháza ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
517 Koevess von Koevesshåza—Kommunalbank 518
Koevess von Koevesshåza^ Hermann, østerr.-ung.
general, død 1924.
Koht^ Halvdan, n. historiker, redigerte 1920—24
bygdeboken om Bærum (2 bdj. 1925 avsluttet han sin
biografi av Johan Sverdrup, og gikk s. å. av som formann
i Noregs mållag. 1926 utkom første bind av «Norsk
bondereising», en bred skildring av de norske bønders
kamp mot borger- og embedsvelde, 1928—29 «Henrik
Ibsen I — II» som trekker frem mange nye oplysninger
til Ibsens biografi, og «The old Norse saga» (London
1931). I 1923—24 var K. medlem av den norske
Grøn-landsdelegasjon og utgav 1924 en brosjyre «Det
Grønland vi miste — og det vi ikkje miste», hvor han
hevder det standpunkt at Østgrønland er
«ingenmannsland» som med tiden må bli norsk. Siden stiftelsen i
1926 har K. vært formann i «Comité international des
sciences historiques», og presiderte ved den
internasjonale historikerkongress i Oslo aug. 1928. I 1930 blev han
kreert til doctor of letters i Cambridge, og vinteren
1930 — 31 holdt han efter innbydelse forelesninger ved
Harvard university. Efterat han i 1927 hadde frasagt
sig en del av sine hverv (formann i Kjeldeskriftfondet, i
Norsk historisk forening) blev han 1928 for annen gang
innvalgt i Bærums herredstyre og formannskap, og har
siden vært arbeiderpartiets leder der.
Koht, Karen Gru de, n. pedagog, har siden 1911
vært lærerinne ved Statens lærerinneskole på Stabekk,
ved Norske kvinners nasjonalråds kurser siden 1920 og
den Kvinnelige industriskole fra 1925. Fra 1918—24
medlem av Bærums skolestyre. Har utgitt «Mi fyrste
bok» og «Barna våre» (1930), en fremstilling av moderne
barnepsykologi.
Kokan, 68 000 innb. (1926). Fergana, med
hovedstaden K., er nu distrikt i sovjetrepublikken Usbekistan.
Midtpunkt for Ferganas bomullshandel; silkeindustri.
Koks. Norges import av k. og cinders var i 1929
540 647 tonn til en verdi av 16 364 800 kr.
* Kolbenheyer /"-/la^’arj, Erwin Guido (1878—),
østerr. forf., f. i Budapest. Debuterte med dramaet
«Giordano Bruno» (1903), har senere utgitt en rekke
innholdsrike, men ikke alltid lett tilgjengelige
kulturhistoriske romaner, hvorav «Amor Dei» (1908) handler
om Spinoza; «Meister Joachim Pausewang» (1910) gir i
en noget arkaiserende stil et billede av
skomaker-filosofen Jacob Bohme, og i sitt betydeligste verk, den store
romantrilogi om Paracelsus (1917—26), har K. søkt å
skildre en tredje personlighet, naturforskeren og lægen
Theophrastus Bombastus von Hohenheim, kalt
Paracelsus, som han betrakter som en legemliggjørelse av tysk
ånd ireformasjonstiden. Nutidsromanerer «Montsalvatsch»
(1912) og «Das Låcheln der Penaten» (1927), av helt
metafysisk art er det filosofiske verk «Die Bauhiitte» (1925).
Kolbu, herred i Opland fylke, 2 652 innb. (1930); 20.1
pr km.^ Frørenseri, meieri, veveri. K. gamlehjem.
Antatt formue 1929 7 630 000 kr , antatt inntekt 1 129 000 kr.
Kolderup, Carl Fredrik, n. geolog. Av nyere
større arbeider kan nevnes «Die Labradorfelse des
west-lichen Norwegens» I —II (1896—1903), «Bergensfeltet og
tilstøtende trakter i senglacial og postglacial tid» (1908 ,
«Norges jordskjelv» (1912), «Fjellbygningen i strøket
mellem Sørfjorden og Samnangerfjorden i Bergensfeltet»
(1914), «Vest-Norges devonfelter» I—VI (1916—26). K.
har også deltatt i det politiske liv, bl. a. medlem av høires
centralstyre og viceordfører i Bergen.
Kolderup-Rosenvinge, Janus Laurits Andreas,
d. botaniker, tok 1928 avskjed som professor ved Kbh.s
universitet.
Kolding, Danmark, 21 800 innb. (1930).
Kollontai, Alexandra Michailovna (1872—),
russ. politiker, gikk av som socialminister alt tidlig i
1918 på grunn av uenighet om Brest-Litovsk-freden og
forholdet til utlandet. Hun har til tider stått i ganske
skarp opposisjon til sovjetregjeringen, vesentlig sammen
med fagforeningslederen Sjlapnikov, men blev snart klar
over regjeringens varighet og trådte igjen i dens tjeneste.
Som den første kvinnelige diplomat blev hun i 1922
sendt til Oslo, hvor hun blev til slutten av 1930 (bare
avbrutt av en episode i Mexiko 1926—27 , da hun blev
forflyttet til Stockholm.
Kolonialrett. Om k. efter Verdenskrigen, se
Mandater (suppl.bd.).
Kolsrud, Nils Oluf, n. kirkehistoriker, har siden
1923 vært bestyrer av Historiografisk samling og deltok
1928 i den nordiske ekspedisjon til Vatikanets arkiv.
Siden 1924 hovedredaktør av «Landingsboka». Dr. theol,
h. c. Kbh. 1929, og opnevnt som historisk sakkyndig for
den norske delegasjon ved behandlingen av
Østgrøn-landstvisten for den internasjonale domstol i Haag 1931.
Kolsrud, Sigurd, n. filolog, blev 1923 professor i
nordisk målvidenskap. Har utgitt «Maal og
maalgransk-ing» (1922) og «Oslo og Hamar bispedømes jordebok
1574—77» (1929).
* Kolstad, Peder Ludvik (1878 -), n.
landbruks-skolebestyrer og politiker. Eksamen fra Kalnes
landbruksskole 1899, fra \orL;cs landbrukshøiskoles
jord-bruksavdeling 1902.
Lærer ved Bjørnetrø og Sem
landbruksskoler
1902-05, blev sistnevnte ar
lærer og 1912 bestyrer \ cd
Kalnes landbruksskole. K.
har vært et meget
benyttet medlem av flere la–^
bruksorganisasj oner,
ledes formann i Øst I I 1
fylkes landbruksselsl |
varamann til direksjoxx^x.
i Selskapet for Norges vel
og medlem av styret i
Østlandsfylkenes
’^felles-kjøp. I flere år medlem av
Tune herredsstyre og
formannskap og innehaver
av forskjellige andre
kommunale hverv. Medlem av
Norges bondelags
landsstyre, stortingsrepresentant for Østfold fylke siden 1922, har i stortinget bl. a.
vært formann i budgett- og finanskomitéen, varapresident
1 stortinget, medlem av en rekke kgl og parlamentariske
kommisjoner samt varamann i Norges delegasjon til
F’olkeforbundet. Siden mai 1931 statsminister og chef for
Finansdepartementet.
Kolvereid, herred i Nord-Trøndelag, 433.40 km.^ med
2 305 innb. (1930); 5.3 pr. km.^ Høvieri, flere sagbruk,
tønnefabrikk, mølle, tresliperi. Ny hovedvei forbinder
K. med Nærøy ved Rørvik. Antatt formue 1929 3 673 000 kr.,
antatt inntekt 1 181 000 kr. Utbyttet av fiskeriene var
i 1929 40 893 kr.
* Kominte’rn, forkortelse for den Tredje,
kommunis-tistiske internasjonale (s. Internasjonale, suppl.bd^).
Komité. Efter den nye forretningsorden av 1931 er
antallet av de faste fagk. i stortinget redusert til 15, mens
finans- og tollk. under behandlingen av budgettet
forsterkes fra 11 til 35 medlemmer, som utgjør den store budgett-k.
Kommisjonshandel. Angående kommisjonsforhokl, lov
av 30. juni 1916 (nr. 1), 2. kap., se H an dels berettiget
(suppl.bd.).
* Kommunalbank, N o r g e s, se N o r g e s kom m
u-nalb ank (suppl.bd.).
F. L. Kolstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
