Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Lett tungvekt ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
563
Libido—Liestøl
564
* Libido, se PsykoanaU^se (suppl.bd.).
Licens er bl. a. en ofte benyttet forkortelse for
kring-kastingbevis, d. v. s. et bevis som betegner at man har
betalt sin kringkastingavgift og derfor har rett til å ha
kringkastingmottager (se Kringkasting, suppl.bd.).
Det benyttes også i forbindelse med sendetillatelse, d. v. s.
rett til å ha radioamatørsender.
* Licentiatgrad, akademisk grad, noget lavere enn
doktorgraden. Utdeles fremdeles ved svenske
universiteter, i Danmark er den avskaffet, I Norge kunde 1.
op-nåes inntil lov av 17. septbr. 1845 og måtte i dette
tidsrum absolveres før doktorgraden. Adgangen til å ta
akademiske grader blev før 1847 bare benyttet av læger,
og 8 læger tok 1. i tidsrummet 1816—41. [Litt.: H.
Hop-stock, «De 50 første medicinske doktorpromotioner»
(Kra. 1904).]
Lichnowsky, Karl Max, t. diplomat, død 1928.
Lidén, Bror Per Evald, sv. sprogforsker, tok
avskjed som professor ved Goteborgs hogskola 1929. Nyere
arbeider er bl. a. «Drag ur senmedeltida
Stockholms-språk» (1925) og «Tydningar till Stockholms åldsta
stadsbocker» (1929).
Lidman, Sven, sv. forf. Allerede i «Huset med de
gamla froknarna» (1918) viste L. en sterk religiøs
interesse, og hans næste bok «Såsom genom eld» (1920) er
en omvendelseshistorie, forårsaket av hans overgang til
pinsevennenes bevegelse. Hans senere bøker er helt
preget av denne omvendelse, av dem kan nevnes
prekensamlingene «Bryggan håller» (1923) og «Personlig
frålsning» (1924).
Lie, Erik Røring Møinichen, n. forf., har senere
utgitt romanene «Naadigherren» (1921) og
«Mirakeldoktoren» (1922), et par gutteboker og memoarverket
«Erindringer fra et dikterhjem» (1928).
* Lie, Haakon (1884—), n. skogforvalter i Fyrisdal,
utdannet ved Notodden lærerskole 1902, Statens
skogskole på Steinkjer 1904 og Norges landbrukshøiskole
1905—07. Amtskogmester i Romsdal 1908, skogforvalter
og skogbrukslærer ved Hove landbruksskole i Opland
1910. I 1918 blev L. utnevnt til skogforvalter i
Innherad område og bestyrer av statens skogskole i
Steinkjer og i 1923 til skogforvalter i Sør-Gudbrandsdals
forvaltningsområde. Av L.s verker må særlig fremheves
hans skrift om «Fjeldskogen» (1925), som med styrke
viser betydningen av å bevare den i klimatisk og fysisk
henseende så betydningsfulle vernskog op mot
snaufjellet. Av andre faglige skrifter kan nevnes «Skogens
fugler og insekter» (2. utg, 1922), «Lærebok i
skog-botanik» (1920), «Skogbrukets driftslære» (1926),
«Skogens nationaløkonomiske betydning» (1916) og
«Innledende forelesninger til skogbrukslæren» (1920), med
sikte på undervisningen ved de lavere skogsskoler. L.
har også utmerket sig som lyrisk forfatter, bl. a. «Naar
gamle skjold brister» (1920)," «Ættarhaugen» (1929) og
«Solspelet» (1931). Av andre litterære skrifter må
nev-ves «Fra hejegårdene» og «Mennesket og trærne». L.
har videre skrevet en rekke artikler i dagspressen.
Lie, John, n. forf., død 1916.
Lie, Michael Strøm, n. diplomat, tok avskjed som
minister 1927 og har siden levet i Norge. Utgav 1929
sine memoarer «Fra mit liv som diplomat»,
Lie, Michael Strøm Henriksen, n.
statsrettslærer, blev 1923 medlem av Rettshistorisk kommisjon
og offentliggjorde s. å. en redegjørelse for Norges
inntreden i Folkenes forbund i Rask-Ørsted-fondets verk
«Les origines et l’æuvre de la Société des nations»
(1931). Hans siste arbeide «Ministeransvaret» utkom
kort før hans død i 1926.
Lie, Mons, n. forf., død 1931.
*Lie, Vilhelm Gabriel Heiberg (1877—), n,jurist
og kommvmalembedsmann, f. i Trondheim, cand. jur.
1899. Blev 1901 ansatt som magistratssekretær i Bergen,
fra 1914—19 var L. kemner smst. og hadde dessuten
en rekke kommunale tillitshverv. 1919
kretsmeglings-mann for Vestlandet, mars 1920 utnevnt til
riksmeglingsmann med bopel i Oslo. Han sluttet imidlertid efter
nogen måneders funksjonstid og blev fra 1921 ansatt som
fmansborgermester i Bergen, men fortsatte å fungere som
kretsmeglingsmann for Vestlandet. Har skrevet avsnittet
om Bergens kommunale historie og utvikling 1837—1914
i jubileumsverket «Bergen 1814—1914».
Liebe, Otto, d. jurist, død 1929.
* Liebhaber [ITp-] (t.), en person som har lyst på
en bestemt ting, elsker noget; brukes især i uttrykket
«å være 1. til» en bestemt ting,
Liechtenstein, som efter Østerrikes sammenbrudd
hadde skilt sig helt fra de politiske og økonomiske
forbindelser med dette rike, erstattet også den dårlige
østerrikske valuta med schweizerfranc en. En tollunion med
Schweiz trådte i kraft 1. jan. 1924.
*Lied, Ole Ulfert Br unb as (1865—1931), n. læge.
Med. eksamen 1890. Fra 1893 reservelæge og fra 1910
overlæge ved Drammens bys og Buskerud fylkes
sykehus. Nød stor anseelse som kirurg, særlig har han
meget tidlig tatt op den kirurgiske behandling av
Base-dows sykdom og på det område levert arbeider som har
gjort hans navn kjent langt utenfor landets grenser.
Meget søkt, også av utenlandske patienter. Ved siden
av deltok L. meget i sin bys administrasjon, var i flere
år ordfører, satt i en rekke komitéer og direksjoner og
hadde ved sin praktiske innsikt, sin forsiktighet og sin
personlige innflytelse stor betydning for byens
kommunale ledelse.
Liége, Belgia. 1. Provinsen omfatter 3 887 km.^ med
963 000 innb. (1930), deri innbefattet de tidligere tyske
distrikter Eupen og Malmedy. — 2. Hovedstaden har
252 000 innb. (1928), derav den eg. by 170 000, Seraing
44 000, Herstal 24 000, andre forstæder 14 000. — For
sitt tapre forsvar under Verdenskrigen fikk L. senere
overrakt æreslegionen. Place de l’Université heter nu
Place du 20. Aout, og Place Verte Place du Maréchal
Foch. De store metallverker og fabrikker i omegnen,
som tyskerne sprengte i luften under tilbaketoget i 1918,
er nu i virksomhet igjen.
* Lier, Leif (1898—1929), n. flyver. Avtjente sin
verneplikt som mekaniker i hærens flyvevåben og
deltok som sådan i den første direkte flyvning Oslo—
Kjøbenhavn (Tancred Ibsen 1919). Utdannet som flyver
i Østerrike og drev privat flyvevirksomhet i Norge i
flere år. Han benyttet østerrikske og tyske
flyvemaskiner og drev skyssflyvning, turist- og reklameflyvning.
Hans hell i mange vanskelige situasjoner var legendarisk,
men skyldtes uten tvil for en del hans dyktighet som
mekaniker. I 1929 blev han engagert med
hvalfanger-selskapet «Kosmos» for forsøksflyvning i Sydhavet. Her
omkom han sammen med den unge læge Schreiner under
en flyvning utover ishavet.
Lier, herred i Buskerud fylke, 13 548 innb. (1930);
41.1 pr. km.^ Flere nye fabrikker, hvoriblandt nevnes
farvebåndfabrikk, tjærefabrikk, papirfabrikk,
kalksten-brudd. Pleiehjem. Husmorskole.
Sinnsykeasyl.Tuberkulosehjem. Antatt formue 1929 20 638 000 kr., antatt inntekt
7 740 000 kr. [Litt.: J. Riddervold, «L. herred i Buskerud
amt, 1814—1914» (Drammen 1914).]
Liestøl, Knut, n. folklorist, var 1925—26 formann
i Noregs mållag. Han utgav 1923 tredje og siste bind
av folkeutgaven av «Norske folkeviser» og s. å. en
revidert utgave av «Norske folkedanser» for Noregs
ungdomslag. Hans foredrag «Jamførende folkeminnegransking»
blev i 1925 utgitt av Instituttet for sammenlignende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
