- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
565-566

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Liga ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

565

Liga—Lindbergh

566

kulturforskning i bindet «Fire innledningsforelesninger».
L. har stått for utgivelsen av Moltke Moes «Samlede
skrifter» (1925 ff.). Utgav 1927 «Målreising», en
samling artikler, 1928 «Utval av norske folkevisor til
skulebruk», og 1929 «Upphavet til den islandske ættesaga».
Besørget ny 2-bd.s utgave av Rolfsens «Lesebok for
folkeskulen» (1928—29) sammen med Olav Brekke.

* Liga, form for arrangement av fotballturnering som
efter engelsk mønster er innført de fleste steder. Et
større eller mindre antall klubber (i engelsk
profesjonist-fotball 22, i Sverige 12, o. s. v.) utgjør en 1., hvor hver
av klubbene en eller to ganger i sesongens løp spiller
mot hver av de andre klubber. Klubbene får to points
for seier, et point for uavgjort og intet for tap. Den
klubb har vunnet, som har flest points når alle kamper
•er spilt; hvis flere klubber har like mange, avgjøres
-som regel rekkefølgen ved forholdet mellem vunne og
tapte mål. Den eller de dårligste klubber rykker som
regel ned ved sesongens slutt, eventuelt i en
underavdeling hvorfra et tilsvarende antall av de beste klubber
rykker op, næsten bestandig uten kvalifikasjonskamp.
L.-kamper er også innført i Norge, dog således at de
vanlige kretskamper og den vanlige
norgesmesterskaps-turnering efter utslagsmetoden fremdeles spilles.

Liisberg, Henrik Carl Bering, d. forf., død 1929.

Likbrenning (kremasjon). I Norge finnes (1931)
krematorier i Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen og
Arendal. I Oslo byggedes 1930 et nytt krematorium,
så man der har to.

Liljedahl, Edvard A p o 11 o n i u s s e n, n. politiker,
død 1924.

Liljefors, Bruno Andreas, sv. maler, blev 1920
leder av Konstakademiet. Har i de senere år utført en
del skulpturarbeider. Nr. 5 av «Små konstbocker»
(1910) inneholder 60 reproduksjoner av L.s malerier.
[Litt.: K. E. Russow, «B. L., en studie» (1929) med mange
illustrasjoner.]

Lille, Axel Johan, finsk politiker og journalist,
død 1921.

Lilleaker er gjennem Bærumsbanen
(forstadssporvogn) kommet i bekvem forbindelse med Oslo.

* Lilleborg fabriker A/S., Norges største
såpe-fabrikk, beliggende i Oslo. Det fremstilles også
vegetabilske oljer og kraftfor ved oljemøller beliggende i Oslo,
Stavanger og Fredrikstad. Stiftet 1897 som fortsettelse
av P. W. W. Kildal & co.s bedrift. Aktiekapitalen er 6
mill. kr., og selskapet ledes av disponent Arne Meidell
som adm. direktør. L. erhvervet 1930 konsesjon på
De No Fa’s oljemølle mot at dette overtok 50 % av
aktiene i L. Til konsesjonen knyttedes en betingelse
om oprettelse av et felles salgskontor for
margarinindu-strien (margarinoverenskomsten). Stortingets
protokoll-komité rettet en skarp kritikk mot regjeringen
Mowin-ckels konsesjon, hvilket ledet til ministerkrise (1931).
Efterat bondepartiet hadde overtatt regjeringsdannelsen,
og efterat forskjellige forhandlinger var ført, meddeltes
endelig konsesjon, dog uten å kunne få tilføiet
margarinoverenskomsten. L. inntar en dominerende stilling i
Norges fettindustri.

Lille entente. Denne har stadig fortsatt sin
virksomhet som verner av den i Europa skapte nyordning.
Den ledende statsmann i ententen er efterhånden Benes
blitt, den eneste av alle utenriksministrene som har
formådd å bevare sin taburett uten avbrytelse siden
Verdenskrigens ophør. Ententen har særlig vært på vakt
mot forsøkene på monarkistisk gjenoprettelse i Ungarn,
og nylig ■ har også den tysk-østerrikske tollunion satt
sinnene i bevegelse. I intimt samarbeide med ententen
står nu foruten Polen også Grekenland.

Lillehammer, kjøpstad i Opland f^^lke, 5 436 innb.

(1930). De faste eiendommers skattetakst var i 1929
20 480 000 kr. Antatt formue 26 968 000 kr., antatt
inntekt 6 764 000 kr. Bøndenes blad «Lågen» og
«Gudbrandsdølen» utkommer daglig. Der oprettes stadig nye
pensjonater i L. og omegn. L. velger sammen med
Hamar, Gjøvik og Kongsvinger 3 stortingsrepresentanter.
[Litt.: «L. 1827—1927» (1927).]

Lillesand, ladested i Aust-Agder fylke. 1 198 innb.
(1930). Handelsflåten hadde i 1929 en tonnasje på 2 847
nettotonn (2 dampskib, 1 seilskib og 1 motorskib).
Tollintradene var 13 000 kr. De faste eiendommers
skatteverdi 2 055 000 kr. Antatt formue 1929 4 878 000 kr.,
antatt inntekt 1 032 000 kr. I 1923 har den Norske
Creditbank oprettet filial i L. Av nyere industri nevnes
parkettfabrikk, treullfabrikk, remfabrikk.

Lillestrøm, 7 036 innb. (1930); 1 387.8 pr. km.^
Sterkt voksende, bymessig bebyggelse. L. sparebank,
L. privatbank. Teknisk aftenskole. Antatt formue 1929
12 791 000 kr., antatt inntekt 6 630 000 kr.

* Limerick [li’mdrik], eng. betegnelse på et femlinjet
epigrammatisk vers av spøkefullt innhold. Til en god 1.
kreves slående rim, gjerne på person eller stedsnavn, og
et overraskende point. Verseformen, hvis oprinnelse er
ukjent, er fornyet av den engelske forfatter Edwin Lear
(«Book of nonsense», 1846), og har senere vært adskillig
dyrket.

* Linåres Rivas, Manuel (1867—), sp. forf., en av
det moderne Spanias mest kjente dramatikere. L. har
mange berøringspunkter med Benavente og skildrer livet
i Spanias høiere samfundslag. Hans arbeider er påvirket
av Ibsen og Sudermann. Av hans mange skuespill kan
nevnes «El abolengo» (1904), «La garra» (1914) og
«Go-bardias» (1918). Er medlem av det spanske akademi.

Lind, Jenny (1820—87), sv. sangerinne. [Litt.: H. S.
Holland og W. S. Rockstro, «J. L., the artist» (1891); G.
A. Wilkens, «J. L.» (3. utg. 1898); Mrs. Raymond Maude.
«The life of J. L.» (1926). T. Norlind, «Allmånt
musik-lexikon», (2. vippl. 1929, med bibliografi).

* Lind, Morten Jensenius Hiorth (1876—), n.
forretningsmann, f. i Oslo, utdannet fra Oslo
handelsgymnasium med praktisk utdannelse i utlandet, ansattes
i 1898 som kontorchef i oljefirmaet A. Hiorth, hvor han
blev medeier i 1905 og eneinnehaver siden 1920. L. har
innehatt en lang rekke offentlige og private, merkantile
og industrielle tillitshverv og har dessuten interessert
sig sterkt for og nedlagt et betydelig arbeide i
utviklingen av industrien. L. er en av handelsstandens
forgrunnsfigurer og har vært formann i Oslo
handelsstands forening og i Norges handelsstands forbund.

Lindås, herred i
Hordaland fylke, 4 142 innb.
(1930); 19.9 pr. km.^
Utbyttet av fiskeriene var
i 1928 24 965 kr. L.
Sparebank, oprettet 1865.
Antatt formue 1929 2 834 000

kr., antatt inntekt
1 023 000 kr.

* Lindbergh, Charles
Augustus (1902—),
amer. oberst og flyver av
svensk avstamning.
Studerte først maskinteknikk
ved universitetet i
Wisconsin, og tok
flyvercertifikat i 1922. Tjenstgjorde
fra 1926 som postflyver
i U. S. A. på strekningen
Nevs^-York—San Fransisco.

20.—21. mai 1927 fløi han Charles Lindbergh.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:40:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free