Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Lunner ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
585
Lunner—Lydfilm
586
at brystveggen faller helt sammen. Alle disse operasjoner
tilsikter å trykke lungen eller det syke parti sammen,
så den så vidt mulig settes ut av funksjon og får den
fornødne ro, så processen kan tilhele.
Lunner, herred i Opland fylke, 4 504 innb. (1930);
15.5 pr. km.^ Kalkfabrikk. Mekanisk verksted. Gamlehjem.
Jevnaker sparebank. Antatt formue 1929 14 235 000 kr.,
antatt inntekt 2 804 000 kr.
Luossavara, Sverige. Den høieste topp, oprinnelig
728 m. o. h., er nu brutt ned. Malmmengden ned til
Luossajårvis overflate (229 m. under toppen) beregnes til
minst 22.5 mill. kr. Malmavtalen (av 1927) tillater
staten en årlig brytning av 400 000 tonn (1929 330 000
tonn). I L.-Kirunavara A/B. er staten og Trafik A/B.
Grångesberg-Oxelosund hovedinteressenter.
Lupus behandles, som det synes med hell, med den
såkalte G e r s o n d i é t (s. d., suppl.bd.), en
råkost-grøn-sakdiét uten koksalt, men ved siden av med Finsenlys.
Lurøy, herred i Nordland fylke, 2 669 innb. (1930);
9.9 pr. km.2 Snekkerifabrikk. Ullvarefabrikk. Utbyttet
av fiskeriene var i 1929 84150 kr. Antatt formue 1929
1 690 000 kr., antatt inntekt 479 000 kr.
Luster, herred i Sogn og Fjordane fylke, 1 537.63 km.^
med 2 706 innb. (1930); 1.8 pr. km.^ På Fanaråken
(Fonnarauki) ved fjellovergangen over Sognefjell er der
i en høide av 2 200 m. o. h. oprettet en meteorologisk
stasjon kombinert med turistkvarter. Arbeidsskole.
Ho-vedveisforbindelse langs fjordens nordside til Sogndal og
videre under arbeide til Leikanger. Antatt formue 1929
7 601 000 kr., antatt inntekt 1 026 000 kr. [Litt.: Jon
Laberg, «L., bygd og ætter» (Bergen 1926).]
* Luther, Hans (1879—), t. statsmann. Jurist,
kom-munalembedsmann i Magdeburg 1907—12, sekretær i
kjøpstadsforeningen «Der deutsche Stådtetag» 1913—18.
Under Verdenskrigen var han ansatt ved
levnetsmiddel-fordelingen, blev 1918 overborgermester i Essen. Som
medlem av det tyske folkeparti blev han 1922
ernærings-minister i ministeriet Guno, innehadde under den franske
Ruhrokkupasjon 1923 på ny midlertidig
overborgermester-embedet i Essen og viste stor dyktighet. Han gikk i
1923 over i ministeriet Stresemann og blev oktbr. s. å.
finansminister, hvilken post han innehadde også under
Marx 1923—25. Jan. 1925 dannet han et ministerium
med sterk retning til høire, men da han s. å. medvirket
til Locarno-traktatens avslutning, trådte de
tysk-nasjo-nale ut, og mai 1926 gikk ministeriet av. Fra 1930 er
L. direktør for den tyske riksbank.
Luthersk kirketidende. Redaksjonen fortsettes efter
pastor M. Hertzbergs død i 1926 av professor D. A. Frøvig
og sogneprest G. Skagestad.
Lutherstiftelsen, se Indremisjon.
Lutz, Reinhold, t.-n. maskiningeniør, har gjort
forsøk med asetylén som motorbrensel og skrevet
artikler om samme i forskjellige tidsskrifter. Han har
også skrevet artikler og holdt foredrag vedkommende
motorer for fiskerfartøier.
Luxembourg. 2. Storhertugdømmet L. blev efter
revolusjonen i Tyskland utskilt av tollunionen med dette
land og fra mai 1922 satt i tollunion med Belgia, skjønt
en avstemning i 1919 hadde gitt flertall for en slik
tilslutning til Frankrike.
Lvov, Georgij J evgen i evi tsj, fyrste, russ.
politiker, var f. 1861 og døde 1925.
Lw6w (t. Lemberg, ukrainsk Lviv), Polen, er nu 1.
provins (wojewodztwo, voivodi), 27 024 km.^ med 2 718 000
innb. (1921). — 2. distrikt (poviat), 1310 km. med 150 600
innb. og 3. by med 240 000 innb., hvorav 50 000 tyskere.
Byen L. var inntil 1918 hovedstad i det østerrikske
kronland Galizien og er fra 1921 hovedstad i det polske
voivodi L.
Lyautey, Louis Hubert, fr. general. Som
generalresident i Marokko inntil 1925 utvidet og befestet L. det
franske herredømme, så landet var vel forberedt til
krigen mot Abd-el-Krim. President for koloniutstillingen
i Paris 1931.
Lybeck, Mikael, finsk dikter. Nyere skuespill av
L. er «Den rode André» (1917), «Schopenhauer» (1922)
og «Domprosten Bomander» (1923). Han utgav dessuten
en lyrisk cyklus «Dodsfången» (1918), romanen «Breven
til Cecilia» (1920) og Eckermanparodien «Samtal med
Lackau» (1925). Død 1925. [Litt.: Erik Kihlmani «Svensk
nutidsdikt i Finland» (1929).]
LUbeck, Tyskland. 1. Fristaden L. har 129 000 innb.
(1930). — 2. Hovedstaden L. har 122 000 innb. En ny
frihavn er under bygning på venstre Trave-bredd ved
Vorwerker Wiesen. Skibsbesøk i utenlandstrafikk 1929
3 000 skib på 700 000 netto tonn.
Lyche, Hans, n. forf, har i de senere år vært
teateranmelder i «Norges handels- og sjøfartstidende».
* Lydfilm. Tanken om talende film er likeså gammel
som kinematografen. Thomas A. Edison arbeidet med å
kombinere kinematograf og fonograf i sitt talefilmapparat
som han kalte «kinetofon». Senere har man sammen
med en del opfinnelser for lyd- og talefilmapparater hatt
navn som «fotografofon», «fotofon» (Ruhmer) og
«pro-jektofon». Når det gjelder den film som her skal
anvendes, har man hatt en rekke betegnelser for den som
«talende film», «tonefilm», «klangfilm», «lydfilm»,
«fono-film», «akustisk film», «fonetisk film» o. s. v. L. er det
fellesnavn som anvendes for talefilm og klangfilm (tonefilm).
Talefilmen gjengir den levende tale, tone- og klangfilm er
betegnelsen for en tilsetning av lyd for å tydeliggjøre
illusjonen om det man ser — bølger og brus, jernbanetog og
larm fra hjul og skinner, trær i bevegelse og vindens sus,
spillende og syngende,
med musikk og toner,
spaserende og fottrin
o. s. v. Allerede i
1903 forelå den første
ufullkomne talefilm.
Med radioteknikkens
gjennembrudd efter
1921 og dens
utvikling med elektrisk
forsterkning og
lyd-gjengivelse er 1. blitt
til hvad den er idag.
Der foreligger
mangfoldige apparatformer
for 1. Man kan si
at de alle er bygget
i ett av de to
systemer, grammofonsystemet og
filmsyste-met. I
grammofonsystemet anvendes plater for lyden
som i en grammofon.
I apparatet er anbragt
en elektrisk lyddåse,
og skiven er
mekanisk koblet til
film-maskinens motor, for
at lyd og film med
felles drivkraft skal
kunne følges ad. Der
må skiftes inn nåler
(stifter) som i en
grammofon. Platene
slites meget sterkt og
Lydfihn.
Hauk Aabel i «Den store barnedåpen».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
