Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Lunner ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
587
Lydiannasundet—Lyngdal
588
må derfor ofte utskiftes, gjerne efter 10—15 gangers
bruk. Det følger da med hver film mange sett med
plater. I filmsystemet er lyden innregistrert i
filmen. Lydregistret kan foreligge i en særskilt film
eller være innkopiert i en remse på selve filmbåndet.
Denne lydremse ligger innenfor perforeringen i
normalfilmformatet (35 mm.). I bredere film er
lydregistre-ringen innsatt i en remse som ligger utenfor
perforeringen. Måten hvorpå lydregistreringen er avmerket på
filmen, er dels som tverrstriper (intensitetmetoden) i
forskjellig bredde og lysstyrke nedover hele filmbåndet, —
jo lysere striper desto sterkere tone, jo bredere striper,
dess dypere toner. Den annen form, (også kalt
transversal metoden) viser sig som et siksak-bånd mellem
to felter langs efter hele filmen — et mørkt på den
ene siden og et lyst på den annen. Jo lengere taggene
er i siksak-båndet, jo sterkere er lyden, og jo lengre
de står fra hverandre, jo dypere er tonen. Såvel
normalfilm med lyd som særskilt l.remse kan anvendes
med relativt små forandringer i den almindelige
kine-matografmaskine. L.optagelser har alltid å regne med
den vanskelighet å få billeder og lyd til å følges ad
(synkronitet). Billedene optas jo rykkevis og projiseres
også rykkevis, billede for billede. Lyden derimot
må være kontinuerlig og flytende. Så gjelder det å
kombinere billeder og lyd på en praktisk måte. Ved
1 -optagelse går lyden til en mikrofon. Derfra fører
en variabel strøm. Denne forsterkes og står i
forbindelse med en lampe. Lysstyrken i lampen forandres
med variasjonene i strømmen. Lyset fra lampen faller
på en liten sprekk (spalte), og ved et objektiv fotograferes
lyset gjennem sprekken på filmen. Det billede som
dannes gjennem sprekken, blir altså en tverrstripe
nedover hele filmbåndet, som kommer til å få forskjellig
bredde og forskjellig lysstyrke eftersom lyset fra lampen
har vært sterkt og varig. En annen form for
optagningen består deri at strømmen fra mikrofonen står i
forbindelse med en blender som kan variere tverrsnittet
på et fast lysende punkt. På filmen vil man da få den
siksak-formede grenselinje mellem den mørke stripe
og den lyse stripe langs efter hele filmbåndet.
Fonografsystemet med plater som skal ledsage filmen, optas
efter samme prinsipp som fonografoptagelsen (se Fon
o-graf). Når den optatte 1. skal gjengis sammen med
filmen, foregår dette, grovt tegnet, på følgende måte:
Man lar et fast konstant lyspunkt i et bestemt
tverrsnitt falle på filmens lydparti (lydremsen). Det lys som
da stråler gjennem filmremsen, kommer til å variere
i styrke og i lengde i forhold til filmens forskjellige
striper som jo er i forskjellig bredde og i forskjellig
avtoning. Dette variable lys som derved fremkommer,
lar man falle på en fotocelle (s. d., suppl.bd.). Der forandres
lysvirkningen til en tilsvarende variabel elektrisk strøm.
Strømmen forsterkes flere tusen ganger og ledes gjennem
en høittaler, og de som er i lokalet, ser filmen og hører
lyden. L. betegner et ledd i utviklingen henimot den
fullkomne illusjon av virkeligheten som filmen har
innledet, og må derfor ikke betraktes som en konkurrent
hverken med film, teater eller talescene. Den er bare
en fullkommengiørelse av filmen. Hovedvekten har man
fra først av lagt på musikk som skal ledsage filmen.
Her er frembragt en rekke originale komposisjoner som
ellers aldri vilde ha kommet til utførelse hvor man har
mangelfulle orkestre. Sprogets vanskelighet kommer
heller ikke til å spille nogen rolle. Filmskuespillet kan
fotograferes for sig i stumt spill, og man kan anvende
andre, mere passende personer med vakre og behagelige
stemmer for lydoptagelsen. Ifølge filmens natur må
både scenene og handlingen allikevel være så
avknap-pet at talen bare er et minimum, og man har endog
adgang til å utfylle med hjelpetekster. Berømte personer,
operasangere og andre oversettes naturligvis ikke til andre
sprog. Særlig har 1. tilført filmen nye akustiske
trick-midler ved utnyttelse av forsterkeranlegg for å opnå
nye virkningsmuligheter. I første rekke har man midler
til å avstemme musikken i forhold til tale og naturlyd.
L. krever større teknisk dyktighet av
kinematograf-operatørene. Hverken kunstnerisk eller teknisk er 1.
ennu fullkommen, men efter hvert som man får
anledning til å samarbeide de patentbeskyttede systemer
som nu er på forskjellige hender, vil den få store
fremtidsmuligheter (se for øvrig F i 1 m). [Litt.: Jo Engl,
«Der tonende Film»; Déne von Mihåly, «Der sprechende
Film»].
* Lydiannasundet, Svalbard, sundet mellem Abeløya
og Kongsøya, Kong Karls land.
Lykke, Ivar, n. politiker, blev høires parlamentariske
fører efter O. B. Halvorsen og har vært gjenvalgt til alle
storting siden 1925. Var formann i stortingets
lønnings-komité 1919—24 og stortingspresident 1924—26. Da
regjeringen Mowinckel var blitt felt på en felles
spareaksjon av de konservative partier febr. 1926, blev L.
stats- og utenriksminister i spissen for en ren
høire-regjering. Den fikk gjennemført en del besparelser på
budgettet og ophevet kornmonopolet. Alt våren 1926
under behandlingen av regjeringen Berges støtteaksjon
til Handelsbanken blev der stilt mistillitsvotum til L.
for hans befatning med denne sak som daværende
stortingspresident. Forslaget blev nedvotert, men regjeringens
stilling var svekket og blev det enn mer ved de
oplysninger som kom frem under riksrettssaken mot
regjeringen Abr. Berge. I jan. 1927 fikk regjeringen
igjen-nem sitt forslag til ny hærordning og fikk også i det
vesentlige satt gjennem drastiske nedskjæringer på
budgettet. Nedsettelsen av folkeskolens budgett vakte sterk
misnøie, og nedskjæringen av statsfunksjonærenes
lønninger blev møtt med saksanlegg fra funksjonærenes
organisasjoner, som i 1929 endte med at staten måtte
gå med på tilbakebetaling av de foretatte
lønnsreduksjoner. I mars 1927 blev brennevinsforbudet ophevet,
efter at en folkeavstemning høsten 1926 hadde gitt
stort flertall mot forbud. Stortinget innførte betydelig
strengere innskrenkninger i brennevinssalget enn
regjeringen hadde foreslått, og forkastet dens forslag om
innførelse av et kort-system. Efter ophevelsen av
forbudet blev nye handelstraktater sluttet med Frankrike
og Spania, og Norges plikt til å innføre bestemte mengder
spirituosa blev ophevet. I strid med sitt prinsipielle
syn så regjeringen sig tvunget til å foreslå og få vedtatt
midlertidig lov om tvungen voldgift under en langvarig
lockout i flere av de største industrier våren 1927. Efter
regjeringens forslag vedtok stortinget et tillegg til
straffeloven med sikte på å beskytte arbeidsvillige under
konflikter. Denne såkalte «tukthuslov» vakte sterk forbitrelse
innen arbeiderorganisasjonene. Ved valgene oktbr. 1927
led regjeringens politikk et avgjørende nederlag og
regjeringen gikk av i jan. 1928 da stortinget trådte
sammen. Allerede under regjeringens funksjonstid hadde
sterk misnøie gjort sig gjeldende innen høire, og efter
sin avgang som statsminister står L. ikke lenger så sterkt
i forgrunnen innen partiet.
Lykke-Seest, Peter, n. forf., har senere utgitt
romanene «Den store, hvite flok» (1922), «Huset i
Gamlebyen» (1923), «Ludvig Ludvigsen» (1924),
«Sorenskriver-fuldmæktigen» (1925) og «En almindelig mands historie»
(1926). I 1930 vant han annen premie i en skandinavisk
novellekonkurranse med fortellingen «En krigsknekt»,
som utkom s. å i «De 16 beste», et utvalg av de
konkurrerende noveller, utgitt av Ronald Fangen.
Lyngdal, herred i Vest-Agder fylke, 2 302 innb.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
