Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Lørenskog ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
593
Lørenskog—Løvliebreen
594
1928 blev det pålagt arbeidsgivere som utfører arbeide
for offentlig regning, gjennem formidling av en av staten
godkjent understøttelseskasse å utbetale særskilt
lønnstillegg til de arbeidere som har mindreårige barn å
forsørge. Og ved lov av 4. aug. 1930 er denne plikt utvidet
til alle arbeidsgivere innen industri, handel, jordbruk og
andre næringsgrener. Loven bestemmer at der skal
oprettes et landsutligningsfond for familietillegg, til hvilket
alle andre utligningskasser vil bli knyttet. Det minste
månedlige lønnstillegg som skal betales for barn inntil
14 år (eller 18 år når barnet fortsetter sine studier eller
omfattes av godkjent lærekontrakt), er bestemt til 15
fres. for første barn, 20 for annet, 40 for tredje, 70 for
fjerde og 100 for femte og hvert følgende barn. I
Tyskland fikk systemet, som allerede fikk innpass under
Verdenskrigen, sin største utbredelse efter denne under
den da rådende sterke inflasjon og dermed følgende
tilbakegang i lønningenes kjøpekraft. Utviklingen her fant
dog til dels sted efter andre linjer enn i Frankrike. Mens
i dette land familielønnen i almindelighet hviler på
arbeidsgiverens initiativ og formidles gjennem
utligningskasser, bygger den i Tyskland hovedsakelig på
overenskomster mellem arbeidsgiver- og arbeiderorganisasjoner,
og utligningskasser brukes til dels ikke. Omkring 1922
—23 inneholdt ikke mindre enn omkring 40% av de i
de viktigste virksomhetsgrener bestående tariffer
bestemmelser om familielønn. Men så kom omslaget da
marken blev stabilisert. Allerede i 1924—25 var det bare
i 7 % av tariffavtalene innen de nevnte
virksomhetsgrener at bestemmelser av denne art forekom. Særlig fantes
de innen bergverksindustrien, i kjemisk industri og i
papirindustrien. For funksjonærer og arbeidere i
offentlig og kommunal tjeneste, hvor familielønnen var blitt
overordentlig almindelig, har den derimot holdt sig lenger.
Foruten i de tre heromhandlede land blev ifølge en
undersøkelse som det internasjonale fagforeningsforbund i
Amsterdam foretok i begynnelsen av 1927
familielønnssyste-met da anvendt i Bulgaria, Danmark, Holland, Jugoslavia,
Lettland, Polen, Rumenia, Schweiz, Tsjekkoslovakiet og
Østerrike. I de fleste av disse land blev det brukt både i
private og offentlige virksomheter. Efter oplysninger fra
annet hold er det blitt innført også i Spania, likesom det
helt fra krigsårene har vært anvendt i Finnland, dog i
avtagende utstrekning. Dertil kommer så at det tidligere
under krigen og til dels også efter denne er blitt anvendt
i flere land hvor det senere igjen er bortfalt helt eller
ihvertfall på det nærmeste. Heriblandt er som før nevnt
Norge. Her blev familietillegg under krigen innført i
en rekke privatforetagender, særlig i visse industrigrener;
men en almindelig regel blev det aldri. Systemet møtte
motstand både hos arbeidsgivere og hos arbeidere og
forsvant temmelig snart helt. Større levedyktighet hadde
det for offentlige og især for kommunale tjenestemenn
og arbeidere. For lønnstagere i statens tjeneste fortsatte
det som almindelig regel helt til i 1923. Men også senere
har familietillegg med enkelte kortere og lengere
avbrytelser vært gitt til lønnstagere i de laveste inntektsklasser;
det er dog stadig blitt mindre og stadig begrenset til
alltid lavere inntektsklasser, så dets betydning nu er
liten. — For kommunale funksjonærer og arbeidere kom
der i krigstiden bestemmelser om familietillegg i de fleste
av våre byer; og de fortsatte også der lenge, men er
dog nu avviklet overalt undtagen i Mandal og Narvik;
i sistnevnte by består det nu bare for kommunale
arbeidere, ikke for funksjonærer. Den tilbakegang som
familielønnssystemet har hatt i de senere år i flere land,
synes å tyde på, at man neppe kan regne med dettes,
hjelp til en almindelig løsning av den
vanskeligeøkonomiske stilling for familier i de lavere inntektklasser.
Det er derfor fra forskjellig hold blitt gjort gjeldende,
at man istedenfor til dette system bør ty til f a m i 1 i
e-forsorg eller til familieforsikring. Praktiske
eksempler på den første ordning finner man i Frankrike
og Spania, og på den annen i Australia.
Lørenskog, herred i Akershus fylke, 5 787 innb. (1930);.
83.2 pr. km.^ Sterkt voksende villabebyggelse langs
jernbanen og hovedveien til Oslo. Folketallet er siden
1920 steget til det dobbelte. L. bruk. Østlandske
kje-misk-tekniske fabrikk. Antatt formue 10 792 000 kr.,
antatt inntekt 4 359 000 kr.
* Løsbladsystem anvendes i stigende utstrekning i
bokholderi. Ifølge lov om handelsnæring av 21. juni
1929 § 11 er hovedregelen fremdeles at påbudte
regnskapsbøker skal være fast innbundet. Vedkommende
departement kan dog gi regler hvorefter det tillates
forretninger av større omfang, når de har betryggende
revisjon, å anvende kort- eller løsbladsystem for andre
bøker enn hoved- og statusbok. Ved kgl. res. av 30.
desbr. 1930 er Handelsdepartementets regler av s. d. for
bruken av løsbladsystemer m. v. gjort gjeldende også for
maskinbokførsel (s. d., suppl.bd.) på kort eller løse ark.
Der må føres fortegnelse, i innbundet bok, over alle
konti som danner ledd i et løsblad- eller kortsystem,
og der er i det hele foreskrevet streng kontroll med
beholdning av ubrukte blad, med blad som er i bruk,,
og med blad eller kort som etterhvert arkiveres. Et
særlig kontrollmiddel påbys i form av minst halvårlige
reskontro-optak til avstemning med hovedbokskonto.
Løseth^ Oluf Eilert, n. filolog, tok avskjed som
professor i romansk litteratur ved universitetet i Oslo frsk
1929. Utgav 1924 i Oslo videnskapsselskaps skrifter «Le
Tristan et le Palaméde, des manuscrits de Rome et de
Florence».
Løsgjengen. Se lov 6. juni 1930 om forandringer
i løsgjengerlovens §§ 16, 18, 19, 21, 27 og 28.
Løten, herred i Hedmark fylke, 6177 innb. (1930);
17.2 pr. km.^ Antatt formue 1929 13 359 000 kr., antatt
inntekt 2 848 000 kr.
* Løvland, Helge Andreas (1890—), n. officer og
idrettsmann. Premierløitnant 1914, kaptein 1919. Som
idrettsmann spesialist i hekkeløp, spydkast og
diskoskast, men ennu bedre kjent for sin store allsidighet som
gjorde ham til en fem- og ti-kampsmann av
internasjonale-dimensjoner. Olympisk mester i ti-kamp Antwerpen
1920 med 6 774 points. Norgesmester i 110 m. hekk
1914, 1917—20, lengdehopp 1919, diskoskast 1920,
femkamp 1918 og 1919, ti-kamp 1919 og 1920. Norske
rekorder: 110 m. hekk 1919, 15.7 sek. og senere samme
år 15.3 sek., spydkast sammenlagt 98.15 m. i 1918,
101,28 m. i 1919, beste hånds kast 56.54 m. i 1916,.
58 m. i 1918 og 60.44 m. i 1919. Ti-kamp 7 125.025.
points 1919 (først slått 1930). Fra 1921 ansatt som
idrettsinspektør. Fra 1930 sekretær i Norges
landsforbund for idrett. Innehaver av Egebergs ærespris (1919).
Forfatter av flere bøker om idrett.
Løvland, Jørgen Gunnarson, n. statsmann.
[Litt.: «Menn og minner fra 1905. Av statsminister J..
Løvlands papirer.» Utgitt av Torkell J. Løvland. (Oslo
1929).]
"’Løvliebreen, Svalbard, er 5 km. lang, 2 km. bred;
den munner ut med 1.5 km. lang front på sydsiden av
St. Johnsfjorden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
