Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Lynge ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
591
Lønnsspørsmål
592
som arbeidslønnen kan anta. Der er således nevnt
forskjellen mellem tidslønn og akkordlønn, likesom også
"glidelønnen» er kortelig omtalt o. s. v. En særegen
lønns-form, som i de senere år ihvertfall i enkelte land er
kommet meget sterkt i forgrunnen og overalt er blitt
meget diskutert, er familielønnen eller — som den
også er blitt kalt — «sociallønnen» eller «familietillegg».
Familielønn er en ydelse som av arbeidsgiveren betales
i tillegg til den ordinære lønn, fordi denne ansees
utilstrekkelig for en familie. Den kan anta forskjellige
former, idet den snart ydes både for hustru og barn, snart
bare for barn utover et visst antall, og snart for alle
barn. Dels betales den direkte til moren, og dels betales
den til vedkommende arbeidstager. Man hører for første
gang om familielønnssystemet i Frankrike, hvor en
arbeidsgiver allerede i 1888 oprettet en familiekasse for
de av sine arbeidere som hadde mange barn.
Efter-hvert fulgte en del jernbaneselskaper og en del
offentlige korporasjoner i hans spor. Men et betydeligere
omfang fikk bevegelsen først under Verdenskrigen. Mens
det til å begynne med hovedsakelig var
befolkningspolitiske overveielser som lå til grunn for systemet, kom
nemlig til under Verdenskrigen en voldsom prisstigning,
som særlig måtte føles hård for de større familier. Først
og fremst fikk systemet en stadig større anvendelse
i sitt hjemland Frankrike, hvor man endog fikk en lov
av april 1917 om familielønnen i den offentlige
forvaltning. Men det bredte sig efterhvert også langt ut over
landets grenser. I praktisk talt de fleste av Europas
land og til dels også utenfor Europa finner man en
lengere eller kortere tid mere eller mindre omfattende
ordninger med familietillegg, som dels ydedes efter de
private arbeidsgiveres eget initiativ og dels — og efterhvert i
stigende utstrekning — på grunnlag av tariffavtaler
mel-iem arbeidsgivere og arbeidere eller på grunnlag av
gasje-forordninger, forsåvidt offentlige tjenestemenn angår.
Ordningen var i de forskjellige land mere eller mindre varig.
I enkelte spilte den bare en rent midlertidig rolle
under den verste prisstigning. Så var f. eks. praktisk talt
tilfelle her i Norge. Andre steder blev den visstnok
bestående i lengere tid og vedvarer til dels fremdeles, om
enn dens betydning efterhvert har vært avtagende. Her
kan som eksempel nevnes Tyskland. Atter andre steder
synes den å være blitt en permanent institusjon, som
er i stadig fortsatt fremgang. Her er de karakteristiske
eksempler F’rankrike og Belgia. Da systemet derfor
her har nådd sin høieste utvikling, er der grunn
til nærmere å gå inn på ordningen i disse land. Det
var som allerede nevnt den voldsomme prisstigning
under Verdenskrigen som først riktig gav den her
omhandlede bevegelse vind i seilene i Frankrike. De
franske arbeidere var til å begynne med lite gunstig og
til dels endog fiendtlig stemt overfor familielønnssystemet.
De var redd for at dette vilde danne et bindeledd
mellem en del av arbeiderklassen og arbeidsgiverne, og at
det derfor på forskjellig måte vilde virke til
arbeidsgivernes fordel. Og de fryktet videre for at det vilde
lede til at arbeidsgiverne for å undgå en for stor
belastning av sin lønningskonto mest mulig vilde foretrekke
ensligstillede arbeidere fremfor de gifte og barnerike.
Under Verdenskrigen blev der imidlertid på grunn av
den sterke prisstigning, som lønnsstigningen ikke på
langt nær holdt følge med, så vanskelige forhold for
arbeiderne, at de måtte være glade for enhver bedring i
sine økonomiske vilkår. Dertil kom, at man — også
efter arbeidsgivernes initiativ — i 1916 begynte med
oprettelsen av såkalte utligningska’sser. Disse var det
som utbetalte familietillegget eaten direkte til arbeiderne
eller gjennem vedkommende arbeidsgiver. Og midlene
hertil fikk de derved at de t Isluttede arbeidsgivere til
vedkommende kasse innbetalte et visst bidrag, enten i
forhold til det beskjeftigede antall arbeidere, eller i
forhold til det ydede antall arbeidsdager eller endelig i
forhold til den samlede lønnssum. Herigjennem blev faren
for at den enkelte arbeidsgiver kunde bli for sterkt
økonomisk belastet ved en ophopning hos ham av gifte
og barnerike arbeidere avverget, og dermed også risikoen
for at de enkelte arbeidsgivere skulde foretrekke de
ugifte fremfor de gifte arbeidere. Utviklingen antok nu
et rivende tempo = Antallet av utligningskasser, som ennu
i desbr. 1922 bare utgjorde 65, var i mai 1927 steget
til 210. Antallet av arbeidsgivere tilknyttet
utlignings-fond utgjorde i jan. 1920 bare 230 med 50 000
arbeidstagere. Allerede i juni 1925 var tallene steget til 11200
arbeidsgivere med 1.2 mill. arbeidere og i mai 1929
endog til 25 000 arbeidsgivere med 1.74 mill. arbeidstagere.
De utbetalte lønnstillegg utgjorde i 1920 bare 4 mill.
fres., men var i juni 1925 steget til 146 mill. fres. og i
mai 1929 til 292 mill. fres. Disse tall innbefatter ikke
de lønnstillegg, som betales av arbeidsgivere der ikke
tilhører et utligningsfond, eller lønnstillegg betalt til
offentlige arbeidstagere. Når alle sådanne også tas med,
blir det betydelig mere enn 5 mill. lønnstagere i
Frankrike, som får familielønn, og der utbetales til disse over
iVa milliard fres. årlig. I begynnelsen av 1929 er det
blitt anført at næsten alle de større industrielle og
kommersielle bedrifter hadde antatt familielønnssystemet, og
at tiden nu var kommet til å få også de mindre bedrifters
tilslutning så vel i industrien som i handel og landbruk.
Majoriteten av lønnsarbeidere var nemlig ennu utenfor
systemet. Til denne sterke utvikling av familielønnen i
Frankrike har foruten ligningskassene også bidradd lov
av 19. desbr. 1922, hvorefter alle bedrifter som
konkurrerer om offentlige bestillinger, blev pålagt forpliktelse
til å betale familielønn. Arbeiderne står da heller ikke
lenger i opposisjon til selve familielønnssystemet, men
bare til den måte hvorpå det er gjennemført. Og selv
i denne henseende tør det antas at stillingen vil bli
noget endret, om det i juli 1929 fremlagte lovforslag
angående familietilleggssystemet blir vedtatt. Efter dette
forslag skulde betaling av sådanne tillegg være
obligatorisk for arbeidsgivere i industrielle, kommersielle og
liberale erhverv. Alle arbeidsgivere må bidra til et
utligningsfond, og arbeiderne har krav på tillegg for så
mange dager som de har arbeidet. Dette forslag
imøtekommer derfor to av arbeidernes viktigste krav, for det
første at betalingen skal være en legal forpliktelse for
alle arbeidsgivere, og dernæst at arbeidernes rett til å
streike eller av andre grunner å være borte fra arbeidet
uten derved å gå glipp av hele månedens tillegg
anerkjennes. Det tilfredsstiller derimot ikke arbeidernes krav
om at systemet skal administreres av arbeidere,
arbeidsgivere og staten i forening. Lønnstillegget er gjerne
forskjellig i forskjellige distrikter og utligningskasser. Og
det varierer i almindelighet med antallet av barn. Efter
en fransk undersøkelse fra 1927, som omfattet vel 200 000
metallarbeidere i Parisdistriktet, beløp familietillegget for
1 barn sig til 4 ®/o av lønnen, for 2 til 10 og for 5
barn til 40 — Også i Belgia var det først under
Verdenskrigen at systemet begynte å få nogen større
anvendelse. Men det var først efterat man tok til å
oprette utligningskasser at bevegelsen fikk ordentlig fart.
Disses antall, som allerede i 1923 utgjorde 9, var i 1926
steget til 15 omfattende ca. 250 000 arbeidere. Der blev
dessuten i 1926 av forskjellige bedrifter ydet
famihetil-legg til ca. 200 000 arbeidere, til tross for at de ikke
hadde sluttet sig sammen i utligningskasser. Når
dertil kommer personalet i den offentlige forvaltning og
ved jernbanene, blir det ialt 640 000 arbeidstagere, som
i 1926 fikk familietillegg i Belgia. Ved lov av 14. april
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
