Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Marcellus ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
605
Marcellus—Marokko
606
Marathon løp til Athen for å melde om seiren, og
derefter fait død om. M. brukes ikke mere i Norge, men
arrangeres ennu annensteds og er optatt på de olympiske lekers
program. Grekeren Louis seiret i det første M. i den
første moderne «olympiade», i Athen 1896. Men de greske
forsøk på å hevde sine tradisjoner har senere vært
forgjeves (fransk seier i 1900 og 1928, amerikansk i 1904
og 1908, sydafrikansk i 1912 og finsk i 1920 og 1924).
* Marceilus (ca. 1400—1460), geistlig eventyrer, biskop,
f. i Nievern s. for Koblenz, var en tid franciskanermunk,
men rømte, utgav sig for magister i teologi, pavelig
kollatshandler m. m., og begikk store misligheter. Gjentagne
ganger blev han grepet og fengslet, men kom atter
løs, opnådde pavens utnevnelse til kannik i Neun (1432),
senere (1448) også til biskop av Skålholt, pavelig collector
og nuntius i Norden. Her optrådte han med forfalskede
pavebrev, utgav sig for pavelig legat og vant tiltro hos
kong Christian I., som lot sig krone av ham i Nidaros
domkirke 1450 og endog truet domkapitlet til å velge
ham til erkebiskop. M. opnådde vel ikke pavens
stad-festelse som sådan (se Kaiteisen, Henrik, bd. V), men
vedblev å stå i høi gunst hos kongen, som i 1456 gav
ham Vestmanna-øene i len på livstid «for hans trofaste
tjenester». M. druknet ved den svenske kyst våren 1460.
Om hans utdannelse vet vi ikke annet enn at han skrev
ganske bra latin og hadde nogen kunnskap i kanonisk
rett. [Litt.: Oluf Kolsrud, «M.» (1911-12).]
Margarin. I siste 10-års periode har m. undergått
ganske store forandringer. De moderne raffinerings- og
herdningsmetoder har gjort det mulig å utnytte
vegetabilske og marine oljer i langt større utstrekning enn
tidligere til fremstilling av m. Anvendelsen av animalske
råstoffer er derfor i stadig avtagende, idet herdet
spise-fett av planteoljer, som arachid, cotton, soya, kokos og
andre, likesom spisefett herdet av hvalolje i stadig
stigende grad fortrenger oksetalg og svinefett. Fremstillingen
av m. skjer i hovedsaken efter de gamle prinsipper, selv
om de tekniske metoder er i stadig utvikling.
M.-indu-strien er nu en storindustri av betydning. Den store
sammenslutning av hollandske og engelske m.-interesser,
det store Unilever koncern, er en av verdens største
truster med avdelinger i alle Europas m.-spisende land.
Behovet for m. er fremdeles stigende. Norge hadde i
1930 39 m.-fabrikker med en samlet produksjon av
47 423 217 kg. I 1931 fikk Norge atter en ny m.-lov.
Den adskiller sig i det vesentligste fra den gamle av
1902 ved skjerpede bestemmelser for merkning av
emballasje samt for reklame. Likeledes har loven fått
en tilføielse om adgang til å påby innblanding av en
viss procent norsk smør i m.
* Margarintrusten, se foreg. art. og Trust (suppl.bd.).
* Mari, Sovjetrussland, Tsjeremissernes autonome
område, ved vestbredden av Volga nedenfor Nisjnij Novgorod,
23 525 km.^ 482 100 innb. (1926). Hovedstad
Krasnokok-sjaisk (4 300 innb.).
* Marianne [marja’n], fr. kvinnenavn; populært navn
på den franske republikk.
* Maria Pavlovna (1890—), russ. storfyrstinne, datter
av storfyrst Paul Alexandrovitsj, ektet 1908 kong
Gustaf V.s yngre sønn hertug Vilhelm av Sodermanland,
men blev skilt fra ham 1914 og ektet 1917 fyrst Sergius
Putiatin. M. P. utgav 1930 «Boken om mitt liv».
Marienwerder, Tyskland. 1. Regjeringsdistriktet
beter nu Vestpreussen; 2 926 km.^ 264 400 innb. (1925).
Marine. Fra 1930 er trådt i kraft en nyordning av
den norske m. hvorved de militær-administrative og
tekniske organer tildels har undergått forandringer.
Kommanderende admiral og admiralstaben er slått sammen
til én institusjon, admiralstaben, hvis chef benevnes
kommanderende admiral og chef for admiralstaben. M.s sta-
sjoner er Horten (hovedstasjon), Bergen og Ramsund;:
dessuten er der depoter i Melsomvik, Marviken og
Trondheim. De tekniske institusjoner på hovedstasjonen er
M.s hovedverft, artilleri, minevesen, navigasjonsvesen.
intendantur, sanitet og flyvevåben. Det militære
personell, dels fast, dels vernepliktig, er innordnet under
sjø-offieerskorpset og sjømilitære korps. Sanitets- og
inten-danturpersonell er civilmilitært.
*Marinens flyvevåben ledes av en sjøofficer
(kommandør) som chef og med hovedstasjon i Horten. Dessuten er
der anlagt flyvestasjoner ved Kristiansand og Bergen.
Fyvemateriellet (flyvebåter) fabrikeres ved våbnets egen
fabrikk og andre verksteder i Horten. Flyvepersonellet
består av faste officersflyvere (sjøofficerer), vernepliktige
flyvere (rekrutteres av unge menn med fortrinsvis høiere
teknisk utdannelse), observatører (utskrevne
radiotelegrafister) og flyvemekanikere, som dels er fast ansatt, teknisk
utdannet personell i marinen, dels vernepliktige, som
rekrutteres blandt civile fagarbeidere. Utdannelsen av
personellet henhører under marinens flyveskoler.
Mari ne styr et, tidligere kalt Marinestyrelsen, har
undergått forandring efter nyordningen av 1930 idet
civilav-delingen er innskrenket til ett kontor med en byråchef. Av
civile institusjoner sorterer nu kun losvesenet under M.
* Marka’nt (fr.), iøinefallende, som utmerker sig.
* Markere (fr.), merke, betegne, fremheve, påvise, f. eks.
hvordan et spill går, hvor et skudd har rammet på en
skive o. a. Markør, teller, især ved biljard; den som
markerer ved skyteøvelser.
* Markhambreen [mådkdm-] Svalbard, er 20 km.
lang og optil 7 km. bred; den munner ut i sydligste del
av Storfjor den og på vestsiden av denne med 5 km.
lang, loddrett front.
* Markhus, Knut Olson (1878—), n. politiker, f. i
Åkrefjord, uteksaminert fra Helleland folkehøiskole i
Ullensvang, derefter
Notodden lærerskole 1896—99.
Efter å ha tatt høiere
lærerprøve i 1899 var han
lærer i Skåre 1899—1902
og i Haugesund 1902—
12. Redaktør av
«Haugesunds Avis» 1912—13,
bestyrer av Sunnhordland
folkehøgskule som er
grunnlagt av ham.
Skoledirektør i Nidaros
bispedømme siden 1929. M.
var sekretær i Norges
venstrelag 1910—11; var
medlem av Haugesunds
bystyre 1908—11 og av
Fjeldberg herredsstyre
1917—20. Han var
dessuten formann i Noregs
høgskulelærarlag 1917—
25, og har hatt en rekke
tillitshverv i avholdsorganisasjonene. Stortingsmann for
venstre i Hordaland 1921—30, sekretær i Odelstinget 1925
—30, og venstres parlamentariske fører under Mowinckels
regjering 1928—30.
* Marmorere, male med striper og årer som i marmor.
Marokko. Den franske del har efter tellingen i 1926
omtrent 4 229 000 innb., derav 107 500 innfødte jøder,
104 700 utlendinger og resten, ca. 4 017 000, innfødte
muhammedanere. Den spanske del antas å ha 750 000—
1 000 000 innb. I 1923 blev ved en traktat mellem
England, Frankrike og Spania oprettet en internasjonal sone
av byen Tanger og dens omegn; denne sone har en
størrelse av omtrent 580 km.’ og har 80 000 innb. Euro-
K. O. Markhus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
