Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Marcellus ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
607
Maroni—Martinsen
608
peerne har begynt å utvikle de moderne
samferdselsmidler i det før så lukkede land. I den franske del er
•der ca. 2 200 km. jernbane og 4 800 km. landevei med
mange automobilruter. I den spanske del er der ca. 120
km. jernbane og 560 km. landevei. Der er en daglig
flyvemaskinrute mellem Toulouse i Frankrike via Tanger
og Rabat til Casablanca og en ukentlig rute mellem
Casablanca og Dakar (i Fransk Vestafrika). Der er et
tele-grafnett i den franske del på ca. 3 900 km., og i alle
større byer er der telefonanlegg. Ceuta er forbundet med
det européiske telefonnett.
* Maroni, James (1873—), n. prest, f. i
Kristiansand, cand. theol. 1898. Pers. kap. i Bragernes 1899—
1904, da han blev ansatt som prest ved Vaterlandskirken
i Oslo. Res. kap. ved Vår Frelsers kirke 1913, domprost
i Oslo 1926, biskop i Agder 1930. Har deltatt i en rekke
frivillige kirkelige organisasjonsarbeider, derav 23 år som
sekretær i Oslo småkirkeforening. Formann i den Norske
kirkes presteforening. Har skrevet adskillig i dagspressen
’Og i kirkelige tidsskrifter, og utgitt bl. a. «Herrens bord»,
«Stiftsprovst Gustav Jensen, træk av hans kirkehistoriske
profil», «Hvordan en menighet bj^gges» m. m.
Marseille, Frankrike, 652 000 innb. (1926). 1911—27
er Marseille-Rhonekanalen ferdigbygget (planlagt allerede
i 1841). Den forbinder Marseille med strandsjøen Étang
de Berre, som efter fullførelsen av forskjellige planlagte
anlegg vil kunne bli Middelhavets beste havn. Gjennem
den storartede 7 km. lange tunnel under Rovefjellet
(L’Estaque) fører kanalen frem til Rhone ved Aries (her
et stort sluseanlegg). Skibsbesøk 1929 med ladning til
og fra utlandet I2V2 mill. reg.tonn netto.
Eiendommelig for trafikken er det store antall passasjerer mill.
personer).
* Marshall [ma’dsdl], Alfred (1842—1924), eng.
stats-økonom, professor i socialøkonomi ved Oxford og
Cambridge. Han begynte sin økonomiske forskning med en
kritikk av den Jevonske teori, og fikk sin berømmelse
ved sitt hovedverk «Principles of economics». Dette
regnes som et av den social-økonomiske videnskaps mest
fremragende verker. M. utvikler her læren om den
økonomiske likevekt, undersøker begrepene grenseverdi og
substitusjon og innfører tidsbegrepet i den økonomiske
analyse, likesom han undersøker monopolene og utvikler
elastisitetsbegrepet m. v. M. anvender meget de
matematiske symboler, dog uten å kunne sies å tilhøre den
nu moderne matematiske skole. M. bevarte sin store
•arbeidskraft like op til sin høie alderdom og har
etterlatt sig en rekke skattede verker og tallrike monografier.
Foruten ovennevnte hovedverk er «Money, credit and
com-merce» og «Industry and trade» hans viktigste arbeider.
Marshall, Sir William Raine, eng. general, var
1919 — 23 chef for «southern command» i India, og gikk
derefter ut av aktiv tjeneste. Han utgav 1929 «Memories
of four fronts».
Marsjkonkurranse efter militære regler har lenge
vært praktisert, arrangert av militæravdelinger, hvor
deltagerne skal tilbakelegge en strekning på 30 km. med
pakning på 11 kg. og med gevær under en maksimaltid
som efterhvert er blitt satt til 4 timer og 30 minutter,
for opnåelse av det militære marsj merke. M. efter civile
regler er innført av sportsklubben «Arild» som fra 1920
av har arrangert sådan konkurranse med stadig stigende
•deltagerantall (konkurransen i 1930 var således den største
idrettskonkurranse som nogengang er arrangert i Norge).
Der tilbakelegges en strekning på 30 km. med 11 kg.
pakning, i turantrekk, men uten gevær. — Maksimaltid for
opnåelse av «Arild»s merke er 4 timer og 15 minutter.
Lignende marsjkonkurranser arrangeres nu over hele
landet efter mønster av «Arild». Fra 1931 foregår disse
konkurranser under Norges fri-idrettsforbunds ledelse
med fastsatte regler for marsj stil. Det er ikke tillatt
å løpe; marsjen skal være slik at berøring med
jorden uavbrutt oprettholdes, med andre ord skal én fot
til enhver tid være i berøring med jorden. Skrittet skal
utføres slik at benet skal være strukket idet det forlater
jorden. Kroppen skal ha en naturlig reisning. I
motbakker hvor det faller naturlig å legge kroppen forover,
er dette tillatt. I utforbakker skal kravet til marsj stilen
oprettholdes. Man har ikke lov til «å slippe sig utfor»
eller småløpe. Disse bestemmelser blev utarbeidet for
å komme den krypende, unaturlige stil til livs, som i
årene efter 1925 litt efter litt hadde utviklet sig.
Marstrander, Carl Johan Sverdrup, n.
sprogforsker Under flere års studieophold i Bretagne har M.
samlet folkloristisk materiale og gælisk poesi av
folkloristisk innhold. Han har om disse emner skrevet en
rekke artikler i «Revue Celtique» og «Symbolae
Oslo-enses», samt flere større studier over indogermanske,
germanske og etruskiske sprogproblemer i «Norsk
tidsskrift for sprogvidenskap» hvor han er en av de større
bidragsydere, og har levert en rekke opsiktsvekkende
arbeider over runeskrifttolking og runeinnskrifter.
* Marstrander, Fredrik Kristian (1881—), n.
embedsmann, f. i Oslo, cand. jur. 1905, kst. sorenskriver
i Nordre Sunnmøre 1910—13. 1914 sekretær i
Utenriksdepartementet, byråchef 1922 som leder av det
arktiskantarktiske kontor, og siden 1925 dessuten første-arkivar
i samme departement. M. var i 1919 medlem av
komitéen til utarbeidelse av bergverksordning for Svalbard
og i 1927 sakkyndig for den norske delegasjon til
Folkeforbundets forsamling.
Marteau, Henri, fr. fiolinvirtuos, blev svensk borger
1918. Har skrevet «Serenade», 2 fiolinkapriser m. v. Fra
1921 leder av mesterklassen ved musikkakademiet i Prag.
Martens, Johan, n. skibsmegler og idrettsorganisator.
Utgav 1898 slekten M.s stamtavle, med et «Tillæg» (1915),
og «De bergenske priviligerede skibsmæglere og deres
samtid» (1924). Fra 1922 formann i Norsk
skibsmegler-forening.
* Martensen-Larsen, Hans (1867—1929), d. prest,
cand. theol. 1890, fra 1915 domprost i Roskilde.
Studerte oprinnelig religionshistorie og utgav 1896
avhandlingen «Den bibelske monotheismes særstilling i
religionshistorien», senere drev han astronomiske studier
(«Stjerneuniverset og vor tro», 1913; «Stjernehimlens
store problemer», 1915). Stor opsikt vakte hans bok
«Tvivl og tro» (1909; 3. utg. 1920), samt «Spiritismens
blændværk og sjælelivets gaader» (2 bd. 1922) og «Om
døden og de døde» (3 bd. 1925-27).
* Martigny (M.-Ville, M.-Bourg, M.-Combe), Schweiz,
henholdsvis by (2 700 innb.), jernveisknutepunkt og grend
I i kanton Wallis. Barberine-verket ved M. er det
betydeligste av de seks kraftstasjoner som hittil har besørget
den elektriske drift av de schweiziske jernbaner.
* Martin du Gard [martæ’ dy ga’r], Roger (1881—),
fr. roman- og skuespillforf., har i sine romaner skapt
en bredt anlagt samfundsskildring, en slags parallell til
Galsworthys «Forsyte saga» eller Arnold Bennetts
«Claj^-hanger»-serie. Samtidig er disse romaner et angrep på
den katolske geistlighet og den katolske opdragelse. I
sin trang til frigjørelse av personligheten er M. du G.
påvirket av André Gide. Har bl. a. utgitt romanene
«Jean Barois» (1913); «Les Thibault», serieroman hvorav
hittil 6 bind er utkommet (1920 ff.), og skuespillene
«Le testament du pére Leleu», (1920), en grotesk
skildring av karrige bønder, og «La goufle» (1928); det
førstnevnte blev opført på det Norske teatret i Oslo i jan.
1931 under titelen «Testamentet».
Martinsen, Haavard, n. industrimann, satt som
formann i likvidasjonsstyret for Centralbanken inntil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
