Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norge ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
665
Norge
666
19 596 tonn hvete, 14111 tonn rug. Der var i 1930
utbygget 1 217 000 k. w. vannkraft, mens N.s samlede
utnyttbare vannkraft er 9 200 000. Den samlede
offentlige veilengde var i 1930 37 573 km. Av viktigere
nye hovedveier nevnes veien over Hardangervidda fra
Haugastøl til Eidfjord, veien fra Haugesund til Sauda,
Nordlandsveien mellem Grong og Mosjøen og mellem
Hemnesberget og Mo i Rana, veien fra Sunndalsøra
nordover Tingvollhalvøya med ferje til Kristiansund, veien
mellem Kistrand og Karasjok, fra Alta til Kautokeino
og fra Kistrand til Kvalsund i Finnmark og
sammenbindingen av hovedveien gjennem Troms innland. I 1930
var der ialt 46 478 automobiler og 5 818 motorcykler i
N. Der var s. å. 17 132 ruteautomobiler. Lengden av
våre jernbaner var i 1930 3 835 km., derav 542 på
Hedmark, 16 km. på Sogn og Fjordane, 0 på Troms og
F’innmark. Av nye jernbaner nevnes Sørlandsbanen til
Kragerø, Numedalsbanen (Kongsberg-Rødberg),
Nordlands-hanen til Grong. Utbyttet av fiskeriene var i 1929
88 906 000 kr. I Ishavsfangsten (grønlandssel, storkobbe,
klappmyss, hvalross og isbjørn) deltok i 1928 125
farkoster med en besetning på 1 587 mann. Det samlede
utbytte var 4 578 000 kr., herav faller 2 729 000 kr. på Møre
fvlke. I hvalfangsten deltok i 1928 20 selskaper med 86
hvalbåter. Utbyttet av hvalfangsten var i 1928 72000000kr.,
i 1930 133 000 000 kr. Utbyttet av innregistrerte
overvintrende fangstekspedisjoner (Grønland, Svalbard, Jan
Mayen) var i 1928 49100 kr. Handelsflåtens samlede
tonnasje opgis for 1930 til 3 883 000 brutto reg.tonn.
Bruttofortjenesten av utenriksfarten opgis til 432 000 000 kr.
Tollin-tradene beløp sig til henved 115 000 000 kr. Utførselsverdien
var 684 000 000 kr. og innførselsverdien 1 065 000 000 kr.
De faste eiendommers skattetakst var 2 552 000 000 kr.
Landeiendommenes samlede verdi 2 463 000 000 kr.
N.s statsgjeld var i 1931 1 526 515 000 kr., d. v. s.
ca. 543 kr. pr. innb. Den samlede direkte skatt pr.
innb. var i 1930 127.46 kr., pr. skatteyder var skatten
s. å. 336.13 kr. I geistlig henseende er landet delt
i 6 bispedømmer; Stavanger bispedømme, som omfatter
Rogaland fylke, er utskilt fra Agder. Av landets byer
er Kristiania omdøpt til Oslo, Fredrikshald til Halden,
Trondhjem til Trondheim, Stenkjær til Steinkjer og
Fredriksvern til Stavern. — Forfatning. Kongens
myndighetsalder er ved lov av 13. mai 1921 fastsatt til
21 år. Ved stortingsbeslutning av 26. mars 1931 er
grunnlovens § 26 endret således at traktater som er av
særlig viktighet eller som nødvendiggjør en ny lov eller
stortingsbeslutning, ikke blir bindende uten stortingets
samt^^kke. — Finanser. I de økonomisk vanskelige år
efter konjunkturomslaget i 1920 har det vært en meget
svær opgave for både stat og kommune å holde
pengevesenet i orden. Inntektene falt, samtidig som det var
vanskelig å få utgiftene ned, da mange av disse var
bundne, hvilket førte med sig en økning av den
offentlige gjeld. Statsgjelden steg helt til 1925, og den blev
så meget mere trykkende som kroneverdien i
mellemtiden er steget. Statsgjelden pr. innbygger, som i 1914
utgjorde 144.65 kr., var i 1925 steget til 628.80 kr. Senere
har den nominelt sunket noget, og var 1931 543.24 kr.
pr. innbygger. — Den ekstraordinære formuesskatt,
innført ved lov i 1921 for 9 år i den hensikt å få dekket
tap av kriseforanstaltningene under Verdenskrigen, var
beregnet å skulle innbringe nok til også å danne et fond
til bruk for statsnødsarbeide og til rentefrie lån til
kommunene til igangsettelse av nødsarbeid. Skatten har
ikke engang gitt nok til å opfylle det første formål, og
var ved utløpet av de 9 år blitt en så nødvendig
inntektskilde at den blev oprettholdt. For regnskapsåret
1929—30 var statens viktigste driftsutgifter og inntekter
i mill. kr.: Statens politiske organer 4, utenriksvesenet
3.5, forsvarsvesenet 39.2, rettsvesenet 14.3, kirken 4.1,
skole, videnskap og kunst m. v. 50, sociale formål 14.7,
helsepleie 14, statens anlegg 18.8, landbruket 16.4,
handel, sjøfart, industri og fiskeri 13.4, renter av
statsgjelden 82.3. Hertil kommer 24.9 til statens
forretningsdrift og fond, og 25,4 til avdrag på statsgjelden. Ialt
beløp utgiftene sig til 378 mill. kr. De viktigste
inntekter utgjorde i mill.: Ordinær inntekts- og
formuesskatt 84.6, den ekstraordinære formuesskatt 11,
forbruksskattene 204.4, hvorav tollintradene 110.5, overskudd
av statens forretningsdrift 12.5. — Kommunene har for
å kunne skaffe inntekter nok til å dekke bl. a. de store
bundne utgifter ved dyre lån da kronens verdi var lav,
måttet gå til å forhøie skattøret langt over den grense
som tidligere var satt (12 undtagelsesvis 15 7o), slik
at befolkningen i de fleste kommuner nu lider sterkt
under trykket av de høie skatter. Gjennemsnittsskattøret
var i 1929—30 for landkommunene 15 94 og for
bykommunene 15.88. De viktigste utgifter utgjorde i 1928—29
i mill. kr : rettsvesenet 9.2, kirken 8.1, folkeskolen 33.1,
fattigvesenet 48.5 (d. v. s. 20 % av de ordinære
kommune-utgifter), aldersuførhet og enketrygd 14.7, nødsarbeid 4.3,
helsepleie 14.1, vedlikehold 20.8, renteutgifter 31.6,
avdrag på gjeld 27.2. Av kommunenes samlede inntekter
på 307.9 mill. kr. utgjorde skattene 276.6. — Samlet
utlignet skatt var i 1930—31 574 mill. kr., herav
kommuneskatt 277 mot 1913—14 henholdsvis 156 og 62
mill. kr. Pr. skattyder var skatten for 1929—30 336.13
kr. (i byene 637.81 kr.). Den samlede antatte formue
var 1930 — 31 4 591 mill. kr. i bygdene og 3 379 i byene,
tilsammen 7 970 mill. kr. Samlet antatt inntekt utgjorde
henholdsvis 1 097, 1 102 og 2 199 mill. kr. —
Næringsveier. Landbruk. Ifølge jordbrukstellingen i 1929
nyttes landets dyrkede areal på følgende måte: Til
korn (og erter) 1 764 678 da. (mål), poteter 465 944 da.,
neper og kålrot 171 307 da., grønnfor 146 325 da.,
kunstig eng 5 045 909 da., andre aker- og havevekster
14 152 da., brakk eller hvileaker 69 084 da. Det årlige
tillegg av aker til eng med frøsæd utgjør 675 575 da.
Hertil kommer ca. 27^ mill. da. landbruksmessig nyttet
naturlig eng på innmark. 1 årene fra 1918 er der ifølge
samme telling nydyrket 732 518 da jord, mens det
dyrkbare udyrkede areal opgis til 6133 000 da. fraregnet den
naturlige eng på innmarken. (Se også Landbruk og
Jordbruk). — Husdyrholdets bevegelse i de senere
år forsåvidt angår antallet av husdyr i landet fremgår
av følgende statistiske opgaver:
1907 1917 1929
Hester..... 172 999 210 310 181 639
Storfe..... 1 094 101 1 153 280 1 228 802
Sauer ..... 1 393 488 1 296 385 1 534 564
Geiter..... 296 442 239 484 324 037
Svin..... 318 556 242 399 294 520
Høns..... 1 460 359 — 2 963 655
Pelsdyr (voksne) . — — 14 491
— Skogbruk. Den i 1919 på stortingets
foranstaltning påbegynte taksering av alle landets skoger er
fullført 1931 med det resultat, at N.s samlede skogareal
er funnet å utgjøre 7 598 085 ha., hvorav 5353 316 ha.
er barskog og 2 244 769 ha. løvskog. Av løvskogarealet
ligger en betydelig del over barskoggrensen og i de
nordligste landsdeler. Av skogarealet er ca. 20 offentlig
eller halvoffentlig eiendom, 8.5 Vo tilhører aktieselskaper,
og resten eller ca. 71.5 tilligger gårdsbrukene. Den
totale bestokningsmasse i skogene utgjør 260.9 mill. m.^
bartrær og 61.8 mill. m^ løvtrær, tils. 322.7 mill. m.’"^
Den årlige tilvekst i landets skoger er beregnet til 8.37
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
