Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norge ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
665
Norge
667
mill. m.^ bartrær og 1.61 mill, m.^ løvtrær, ialt 9.98 mill.
m.® Pr. hektar skogproduktiv mark er den gjennem
snittlige bestokningsmasse for det hele land 41 m.® og
den årlige tilvekst 1.26 m.^ Til sammenligning kan
anføres at de tilsvarende tall for Sverige er 59.1 og 1.99 m.^
og for Finnland 64.3 og 1.77 m.^ Det fremgår herav at
de norske skoger m. h. t. bestokning og produksjon står
adskillig tilbake for våre østlige nabolands, et forhold
som kun for en mindre del skyldes vårt fjellterreng,
men har sin hovedsakelige grunn i den langt sterkere
beskatning som de norske skoger har vært utsatt for i
en lengere periode sammenlignet med de svenske og
finske skoger. For å få rede på avvirkningen i landets
skoger påbegyntes i 1917 en almindelig
skogbruks-telling ledet av det Statistiske centralbyrå. De
innsamlede opgaver over avvirkningen gjelder delvis 2,
delvis 3 år, mellem 1917 og 1919. Resultatet av tellingen
er offentliggjort i «Meddelelser fra det Statistiske
centralbyrå for 1927» (N.s off. statistikk VIII, 34). Ifølge
tellingen var den samlede årlige avvirkning i skogene,
omregnet til å gjelde et normalår, ca. 10 022 218 m.® Da
tilveksten efter landsskogtakseringen utgjør 9 981100 m.®,
skulde der efter dette kun foregå en overavvirkning på
vel 41 000 m.^ årlig, hvad der i og for sig ikke kan sies
å være faretruende. Imidlertid må det bemerkes, at
mens tilveksten gjelder alle landets skoger, er der
fremdeles betydelige arealer av disse som enten ikke er
gjenstand for hugst, eller hvor der kun skjer ubetydelig
avvirkning. Herav fremgår at det totale årlige
avvirk-ningskvantum i virkeligheten uttas på et langt mindre
skogareal enn tilvekstkvantumet representerer, og at dette
skogareal derfor blir langt hårdere beskattet enn tilbørlig
er av hensyn til et jevnt, bevarende skogbruk. Der kan
også reises tvil om hvorvidt skogbrukstellingens
resultater er pålitelige, da det prinsipp eller system hvorpå
de er bygget — selvangivelse fra skogeiernes side m. h. t.
avvirkningskvantumet både til salg og til eget forbruk —
har vært gjenstand for sterk og berettiget kritikk blandt
sakkyndige. Den store reduksjon i trekapitalen i den
siste menneskealder, hvorom der hersker enstemmighet
blandt de meningsberettigede, synes også bestemt å tyde
på, at overavvirkningen i landets skoger jevnt over er
langt større enn skogbrukstellingens resultater angir. For
enkelte distrikter viser dog også tellingen et betydelig
underskudd i dette forhold, således i vårt største
skog-fylke Hedmark, hvor overavvirkningen beløper sig til ikke
mindre enn 460 000 m.® eller ca. 23.5%. I Østfold fylke
er underskuddet 12 2 7o, i Vestfold 10.4 7o, mens Opland
og Akershus viser et mindre overskudd. Da løvskogen
spiller en helt underordnet rolle i det skogbruk som er
basert på foredling og eksport, og overavvirkningen i
vesentlig grad treffer barskogen, hvorfra vår store
treforedlingsindustri henter sitt råmateriale, er dette
forhold ikke alene en alvorlig fare for vårt skogbruks
fremtid, men også for den til dette knyttede industri. Av
det årlige avvirkningskvantum anvendes omkring 6 mill.
m.® innen landet, mens mellem 3.5 og 4 mill. m.®
til-godegjøres av foredlingsindustrien og eksporteres i form
av tremasse, cellulose, papir, papp, kartong, finér og alle
slags sagede og høvlede materialer m. m. En mindre
del av dette kvantum eksporteres også i uforedlet stand
som påler, grubelast og annen rundlast. Den samlede
treeksports andel i rikets totale årlige utførselsverdi
beløper sig til mellem 35 og 40 7o (i 1921—25 ca. 38 ®/o). I
perioden 1920—29 var den gjennemsnittlige årlige verdi
av denne andel ca. 315.7 mill. kr. Som arbeidsgivende
institusjon spiller skogbruket og dets foredlingsindustri
en stor rolle. Efter de siste opgaver er den samlede
arbeidsstyrke ved skogsdrift, fløtning og
foredlingsindustrien omkring 90 000 mann årlig (Ot. prp. nr. 38, 1931).
Det må dog bemerkes i denne forbindelse at så vel
skogsdriften som fløtningen for den hovedsakelige del er
sesongarbeide. — Havebruk. Også selleri og purre d3^rkes nu
på åkeren. Til grønnsakdyrkning anvendtes 1929 ca. 30 000
da.; de innbragte ca. 10 mill kr., grønnsaker drevet i benk
innbragte ca. 2 mill. kr. — Ved tellingen 1929 hadde Norge
ca. 2.5 mill. frukttrær, den gjennemsnittlige årlige
avkastning er 50 mill. kg. til en verdi av 20—25 mill. kr.
Bæravlen anslåes til å innbringe 6 å 7 mill. kr. Verdien
av veksthus og drivbenkskulturene samt blomster på
friland kan settes til ca. 9 mill. kr., verdien av
planteskoledriften til henved 1 mill. kr. Ialt kan den årlige
produksjonsverdi av havebruk og gartneri anslåes til
over 50 mill. kr Siden 1910 utkommer «Norsk
gartnerforenings tidsskrift». — Fiskeri. Om deltagelsen i
de norske fiskerier kan følgende tall fra 1928 gi
oplysning :
Deltagere i fiskeriene Antall mann (runde tall)
Fiskere ............... 102000
Tilvirkere.............. 20 000
Fabrikkarbeidere...........
Tilsammen 122 000
Farkoster Antall
a. Dekkede farkoster.
Dampskib............• . 370’
Motorfartøier............. 9 860’
Seilskøiter over 18 tonn........ 1 290’
Seilskøiter under 18 tonn.......
b. Åpne båter.
Motorbåter.............. i 9 008
Dor r i er............... 6485
Andre åpne båter........... 44 081
Verdien av alle fiskefarkoster var 1921 kr. 113 292 000.
Senere er opgave over verdien ikke innhentet. Verdien
av fiskeriene var i 1928 81574 678 kr.; angående
fordelingen på de forskjellige fiskearter, se suppl.bd., sp. 280.
Verdien av sel- og hvalfangst var i 1928 vel 74 mill. kr.
— Industri og håndverk. Industrien har i de
siste 10-år arbeidet sig gjennem en nedgangsperiode
som kjennetegnes ved mange og store innskrenkninger
og en derav følgende minskning av produktverdien, og
på grunn av rasjonaliseringen i første rekke en
minskning av antall beskjeftigede i bedriftene. På det
nuværende tidspunkt (novbr. 1931) foreligger ennu ikke
resultatene av folketellingen i 1930, slik at det ikke kan
foretas en direkte sammenligning av antall beskjeftigede i
de forskjellige industrigrener i 1920 og 1930. En
beregning av antall årsverk (et årsverk regnes lik 2400
arbeidstimer) i 1920 og 1929 viser en nedgang fra 132 059
til 121 444. Følgende industrigrener viser imidlertid
større fremgang: Kalksalpeter, elektriske apparater,
gum-mifabrikasjonen, cementindustrien, bergverk,
sinkfabrika-sjon, ferrolegeringer, aluminium, rujern, sildolje ogsildmel.
Den årlige produksjonsstatistikk fra 1927 viser for årene
inntil 1931 fremgang. Med indeks 100 i 1927 får man
for 1928 en indeks på 110, 1929 123 og 1930 124.
Antallet av bedrifter var i 1930 3 128 (da regnes med
hovedsakelig bedrifter som beskjeftiger 5 mann eller mere)
med et gjennemsnittlig arbeiderantall på 115 733 og
14 148 funksjonærer. Det utførte antall timeverk var
260.5 mill. og den utbetalte lønn til arbeiderne 314.28
1 Opgave foreligger ikke for 1928. — ^ Vedr. året 1927.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
