Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norge ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
665
Norge
673
umvølt og auka utgåve av «Gamalnorsk ordbok» ved
Hægstad og Torp, Oslo 1930); «Norsk riksmålsordbok»,
utarbeidet av Trygve Knudsen og Alf Sommerfelt (Oslo
1930 ff., under utgivelse); Ivar Alnæs, «Norsk
uttaleord-bok» 2 utg. (Oslo 1925); S. Juell Tønnessen, «Norsk og
fremmedordbok» (Oslo 1926). Bibliografi hvert år i «Arkiv
for nordisk filologi» (Lund) og i «Acta philologica
Scan-dinavica» (Kbh.). — I disse tidsskrifter og i det nye
«Norsk tidsskrift for sprogvidenskap» utgitt av Carl J. S.
Marstrander (Oslo 1928 ff.) finnes adskillige artikler om
norsk sprog. — Litteratur. Av nye forfattere i det
siste decennium kan nevnes følgende (idet der for øvrig
henvises til de enkelte artikler): Fortellerne Stein
Balstad, Sjur Bygd, Theodor Dahl, Kristmann Gudmundsson,
Ingeborg Betling Hagen, Finn Halvorsen, Lars Hansen,
Sigurd Hoel (også dramatiker), Aase Kristofersen, Axel
Krogh, Gora Sandel, Johannes Thrap-Meyer og Hjalmar
Waage; lyrikerne Nordahl Grieg (også romanforfatter og
dramatiker), Alf Larsen, Rudolf Nilsen og Gunnar
Reiss-Andersen (også romanforfatter). Litteraturhistorien har
fått nye dyrkere i Valborg Erichsen Lynner, Harald Beyer,
Rolv Laache, m. fl. [Litt. : Francis Bull og Fredrik
Paasche, «Norsk litteraturhistorie» hvorav hittil (jan. 1932)
er utkommet 3 bd., omhandlende litteraturen til
midten av det 19. aarh.] -— Kunst. Arkitektur.
I tilknytning til en almen européisk bevegelse og som
korrektiv av den rådende romantiske retning arbeidet
den såkalte nyklassisisme sig frem ca. 1920. Istedenfor
individualistisk preg og malerisk gruppering blev der
krevet ensartet strenghet og ro utad, fast og klar
planløsning. Retningens viktigste og mest karakteristiske
arbeider er Lorentz Rees Vigelands museum og
Kino-paléet, Biong og Bjerkes bygning for den Norske
Creditbank, samtlige i Oslo, Nicolai Beers studenter hjem
på Blindern ved Oslo, Finn Berners telegrafbygning i
Bergen, Hofflunds kunstutstillingsbygning og Michaelsens
studentersamfundsbygning i Trondheim, Blakstad og
Munthe-Kaas’s rådhus i Haugesund, Morgenstierne og
Eides kommunale badeanstalt i Oslo, Nils Reiersens
bygning for Deichmanske bibliotek smst. o. fl. I de siste
år har den saklig konstruktive, som funksjonalistisk
betegnede bevegelse begynt å gjøre sig gjeldende, under
stadig sterkere tilslutning ikke minst hos de ledende
representanter for den romantiske opfatning, som holdt
sig ved siden av den nyklassiske. En av banebryterne
var her arkitekt Lars Backer (s. d., suppl.bd.) med
sine restaurantbygninger «Skansen» og
«Ekebergrestau-ranten» og forrretningsgården «Horngården» i Oslo. De
to viktigste monumenter hittil er imidlertid Finn Bryn og
Johan Ellefsens universitetsbygning på Blindern ved Oslo
og Gudolf Blakstads og Herman Munthe-Kaas’s
utstillingsbygning «Kunstnerhuset» i Oslo. Hertil kommer Blakstad
og Jens Dunkers «Det Nye teater» i Oslo, Andr. Bjercke
og Georg Eliassens restaurant «Dronningen» ved Oslo, en
rekke villaer og forretningsgårder samt den av arkitekt
Ole L. Schistad tegnede norske paviljong på
Antwerpen-utstillingen (1930), likeså Arnstein Arneberg og Magnus
Poulssons endelige utkast til Oslo rådhus og den
førstnevntes plan for kronprinsboligen på Skaugum i Asker.
— Maleri. Også i de senere år har impresjonismen
spilt en betydningsfull rolle. Dens eldre
hovedrepre-sentanter er nevnt i bd. VII, sp. 808. Av de yngre kan
anføres Torstein Torsteinson, Otto Johansen, Astri
Wel-haven Heiberg, Arne Kavli, Charles W. Strøm, Ørnulf
Salicath, Birger Moss Johnsen, Wilh. Wangensteen, Chr.
Neuberth, Th. Lerdal, Ulrik Hendriksen, Per Smith
Kielland, Arne Lofthus o. fl., samt Pola Gauguin som
inntar en særstilling. Hovedinteressen har imidlertid samlet
sig om det monumentale veggmaleri, hvis
hovedrepresen-tanter er Axel Revold og Per Krohg, begge tilhørende den
ekspresjonistiske retning av Matisses skole, og Alf Rolfsen
som nærmest kan karakteriseres som nyklassisist. Henrik
Sørensens elever Hugo Lous Mohr og Joronn Sitje har hver
på sin måte arbeidet videre på den religiøst mystiske
linje i lærerens kunst. En forenklet naiv realisme viser
Dagfm Werenskiolds alvorlige og Ridley Borchgrevinks
livlige romantiserende kunst, mens Bernt Kliiver er en
utpreget ekspresjonist. For øvrig møter vi på den ene
side en tydelig fransk orientert retning som legger vekten
på en uttrykksfull malerisk behandling (Bjarne Ness,
Reidar Aulie, Else Christie Kielland, Agnes Hiorth, Arne
Wang, Karl Høgberg, Ruth Krefting, Søren
Steen-Johnsen, Ansgar Larsen o. a.), på den annen side en rekke
malere som, delvis i tilslutning til den franske
maler Lhote, har forenkling i fast komposisjon som
sitt viktigste program (Niels Krantz, Henrik Finne, Rolf
Rude, Eugen Lahell, Bjarne Lund, Kr. Oppegaard, Roar
Matheson Bye, Danifer, C. v. Hanno o. fl.). Yngve
Anderson arbeider i en naivistisk genre beslektet med Per
Krohgs. Den siste har også gjort forsøk med kubisme,
som har en representant i Aage Storstein. Frøydis
Haa-vardsholm utfolder bl. a. i sine glassmalerier en utpreget
dramatisk dekorativ komposisjonskunst, mens Bernhard
Greves arbeider på det samme område er mere lyriske;
av glassmalere kan for øvrig nevnes Sverre Pettersen, Per
og Maria Vigeland, Borgar Hauglid o. fl. — Skulptur.
Som en reaksjon mot den impresjonistiske naturalisme
har der hersket en forenklet, mere streng stil. Gustav
Vigeland gikk i spissen, fulgt av Ingebrigt Vik og Wilhelm
Rasmussen, Munthe Svendsen, Torleiv Agdestein,
Thorbjørn Alvsaaker, Sigri Welhaven Krag o. fl. Mens
Emma Matthiasen, Asbjørg Borgfelt o. a. representerer
den danske klassisisme, er størsteparten av de yngre
norske billedhuggere påvirket av moderne fransk
skulptur, særlig Bourdelle, således Dagfm Werenskiold, Carl
E. Paulsen, Erik Lie, Rolf Luade, Gunnar Janson, Nicolai
Schiøll, Stinius Fredriksen og Dyre Vaa. Nærmest til
tysk skole hører Maja Refsum. — G r a f i s k kunst. Av
sort- og hvitt-kunstnere som har gjort sig særlig
bemerket i den senere tid, kan nevnes Olaf Willums, Kr.
Eriksen, Chr. og Arent Christensen, Alfred Hammarbåck og
flere av malerne, således Henrik Sørensen, Axel Revold,
Per Krohg, Ridley Borchgrevink, Frøydis Haavardsholm,
Yngve Anderson, R. M. Bye, Danifer, E. Lahell o. fl. —
Kunstindustri. På dette område er der foregått en
bestemt utvikling bort fra stilkopiering og malerisk
behandling, til en strengere, enklere og mere rasjonell
form. Sitt samlingspunkt har denne bevegelse hatt i
foreningen «Brukskunst» (stiftet 1918). På møbelkunstens
område har særlig en rekke arkitekter innlagt sig
fortjeneste (Nicolai Beer, Finn Bryn, Gudolf Blakstad,
Herman Munthe-Kaas, Helge Thiis, Ole L. Schistad o. fl.),
av gullsmeder kan nevnes Jacob Prytz og Lie Jørgensen,
av keramikere Andr. Schneider, Th. Friestad, Lalla
Hvalstad, Lilly Scheel, Nora Gulbrandsen og Grunsrud, av
tekstilkunstnere Ulrikke Greve, Ingeborg Arbo, Thora
Qviller og Frøydis Haavardsholm, og av bokkunstnere
den sistnevnte, Sverre Pettersen, Carsten Lien o. fl. På
to områder hvor norsk kunstindustri har store
tradisjoner, er der skjedd en renessanse, idet der ved
jernverkene er støpt utmerkede ovner efter tegning av
arkitektene Bryn, Blakstad, Munthe-Kaas, Thiis o. fl., likesom
der ved Hadelands glassverk er fremstilt ypperlige
glass med slepne dekorasjoner av Sverre Pettersen.
Nevnes kan også veverienes gode maskintekstilier. I en
særstilling på grensen mot anvendt kunst står
glassmaleriet, som har nådd en særlig høi utvikling i N.
— Teater. De faste teatre i Stavanger og Trondheim
måtte av økonomiske grunner opgis, og disse byer er
vendt tilbake til som før å dekke behovet ved tilfeldige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
