Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norge ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
665
Norge
672
våben og troppearter. Hærordningen er nu igjen under
revisjon. Der foreligger to regjeringsforslag, St. prp. 37
for 1931 (Mowinckel) og St. prp. 66 for 1931 (Kolstad).
Av større forandringer fra den nuværende ordning kan
merkes at begge forslag har en omlegning av hele
befalsordningen derhen at distriksbefalet sløifes og der kun
fåes garnisonerende og vernepliktig befal;
festningsartille-riet er foreslått overført fra hæren til marinen og hele
øvelsesspørsmålet løses på en ny måte, idet øvelsene
er foreslått gjort like lange for alle våbenarter, nemlig
ialt 84 (90) dager som alle skal avtjenes
sammenhengende i det første vernepliktsår. I St. prp. 57 for
1931 innskrenkes divisjonene til kun å være brigader
samtidig som antall enheter nedsettes fra 6 til 5,
likesom samtlige våben og troppearter innskrenkes sterkt.
Befalsutdannelsen er foreslått omordnet. Landvernet
beholdes som nu. Hele det nye landforsvar er efter
dette forslag beregnet å skulle koste 32 mill. kr., hvorav
17 mill. til hæren og 15 mill. til marinen med
festnings-artilleriet. I St. prp. 66 for 1931 er budgettet øket fra
32 mill. til 35 mill. kr., fordelt med 19 mill. til hæren
og 16 mill. til marinen med festningsartilleriet. Dette
forslag oprettholder de nuværende 6 divisjoner.
1.—4. divisjon under 1. generalkommando i Oslo,
5. og 6. divisjon under 2. generalkommando i
T r o n d h e i m. Antallet av infanteriregimenter
oprett-holdes som nu, og i Finnmark er foreslått oprettet
ytterligere en selvstendig bataljon. 1 forhold til St. prp. 57
for 1931 er dessuten artilleriopsetningen noget øket. —
Flåte. I 1927 besluttet stortinget at der i marinens
fremtidige flåtemateriell skulde inngå følgende
fartøi-klasser: artilleriskib, jagere, undervannsbåter,
torpedobåter, mineleggere og fornødne hjelpefartøier. Samtidig
vedtokes et byggeprogram for den første 5 årsperiode
(1930—35) til samlet beløp 25 mill. kr. Av dette program
er for tiden (1931) under bygning kun en minelegger.
Man har nu 4 panserskib på 4 000 tonn, 3 jagere 580
tonn, 17 torpedobåter 100-250 tonn, 9 u-båter, 4
op-synsskib, 1 større og 9 mindre mineleggere foruten en del
bevoktningsbåter. En flerhet av fartøiene er av eldre type.
— Av fastlønt befal har man 165 sjøofficerer, 9 sanitets-,
5 intendantur- og 375 spesialofficerer av de forskjellige
brancher (maskin, artilleri, mine, signal m. fl.). Av
vernepliktig befal er der av ovennevnte inndelinger
henholdsvis 186, 95, 50 og 500, ennvidere 74 vernepliktige flyvere.
Den faste menige mannskapsstyrke utgjør 250 mann.
Av vernepliktige mannskaper utskrives f. t. ca. 400 pr.
år. Til flåtens bemanning har man ca. 3500 mann.
Til personellets øvelse holdes utrustet 1 panserskib i 6
måneder, en torpedoavdeling i 3 mnd., en
undervanns-båtsdivisjon året rundt, foruten mineleggere og andre
mindre fartøier til mine- og skyteøvelser samt opsynsskib
på Finnmark og andre steder. — Flåtens årlige budgett
utgjør (1931) 11.7 mill. kr., hvorav til lønninger 3,7 mill. kr.,
tokter og øvelser 1 mill. kr., skoler 0.3 mill. kr.,
anskaffelser og vedlikehold av fartøier og flyvemateriell 4.6 mill.
kr., vedlikehold av bygninger og andre stasjonsutgifter 1.6
mill. kr. samt til losvesen og opsynstjeneste 0,5 mill. kr.
— Samferdsel sel s mi dl er. Veilengden er
fremdeles øket med flere hundre km. pr. år, og det samlede
km.-antall var 1930 37 573, hvorav bygdeveier 22 015 og
hovedveier 15 558. Jernbanebygningen har i de siste
tiår vært mindre intens. Siden driftsåret 1927—28 da
den samlede linjelengde var 3 835 km , er der ikke åpnet
nogen ny bane, undtatt en forlengelse av Nordlandsbanen
1. juli 1930 fra Sunnan til Grong (38 km.). Enkelte
banestykker er omlagt til elektrisk drift; ialt er 1930
234 km. drevet elektrisk. Den nedlagte kapital til
anlegg og utvidelser utgjorde pr. 30. juni 1930 ialt 856.53
mill. kr., hvilket vil si en fordobling på de siste 10 år
til tross for at nettet i den samme tid bare er forlenget
med 549 km. Den anvendte kapital pr. km. utgjorde
for det samlede nett 223 350 kr. Det største antall
passasjerer blev befordret i driftsåret 1919—20 (824.15 mill.),
senere har det vært en jevn tilbakegang inntil 1928—29
da det befordrede antall passasjerer var 501.55 mill.
1929-30 var tallet steget til 519.57 mill. Samme år
blev befordret 11.65 mill. tonn gods. Driftsinntektene
var 80.90 mill. kr. (hvorav 34.30 mill. på personer og
42.87 på gods\ Utgiftene til drift og vedlikehold var
81.69 mill. kr., altså et underskudd på 792 000 kr. selv
når der ikke opføres noget til renter av anleggskapitalen.
De eneste statsbaner som gav et overskudd på driften, var
Ofotbanen, Eidsvoll—Dombåsbanen, Randsfjordbanen,
Bratsbergbanen og Kongsvingerbanen, alle baner med
overveiende godstrafikk. — I de senere år har
automobilene overtatt en stadig større del av persontrafikken.
Denne utvikling tok fart efter Verdenskrigen da man
hadde 54 ruter (117 vogner). Allerede året efter var
antall ruter tredoblet og var ved nyttår 1929 steget til
738 med en samlet rutelengde på 22 901 km. Antallet
av rutevogner var da 1 690, men var ved årsskiftet 1931
steget til 2 032 (hvorav 119 var for lastetrafikk), som i
løpet av 1930 hadde tilbakelagt 33.18 mill. vognkm.,
mot 1928 23.67 mill. vognkm. Det samlede antall biler
som i 1913 var 710, var i 1920 steget til 9 100 og var
pr. 31. desbr. 1930 46 478. — Antallet av postforsendelser
er siden høikonjunkturårene efter Verdenskrigen gått
noget tilbake. I 1930 blev gjennem postvesenet befordret
123.3 mill. brev og brevkort og 161.7 mill. avisforsendelser.
Verdien av verdibrevene var samme år 997.7 mill. kr.
og av verdipakkene 102.9 mill. kr. Postvesenets
driftsinntekter var 1930 32.82 mill. kr. og utgiftene 29.62
mill kr. De fleste brev fra N. sendes til U. S. A., i 1930
ialt 2.7 mill., dernæst kommer Sverige og Tyskland med
hver ca. 2 mill., og Storbritannia og Danmark med noget
over 1 mill. — Rikstelegrafen viser hvad telegrammenes
antall angår også en tilbakegang siden høikonjunkturen,
mens antallet av telefonsamtaler har vært i stadig
stigning; antallet var i driftsåret 1929—30 henholdsvis 4.45
mill. og 14.1 mill Driften viser et overskudd som svarer
til en forrentning av anleggskapitalen på over 5 7o.
Driftsutgiftene var 21.89 mill. kr. og inntektene 32.15 mill.
— Den trådløse telegrafering har i de senere år skutt
rask vekst, og antallet av større stasjoner var i 1930 16,
hertil kommer en del mindre. I driftsåret 1929—30 var
avsendt ialt 67 728 takserte trådløse telegrammer (derav
9 252 til utlandet) og ankommet 31 354 (derav 2 782 fra
utlandet). I utveksling med faste utenlandske stasjoner
var avsendt 187 436 telegrammer og ankommet 125 469.
Av ikke takserte telegrammer var det 168 217. Angående
Postflyvning og Kringkasting, se disse artikler
(suppl.bd). — Sprog. I 1927 blev der funnet en
innrist-ning på en stenblokk som var sprengt ut av et fjell på
Kårstad i Innvik herred i Nordfjord. Her var runer innrisset,
og nogen ord lot sig sikkert lese, f. eks. ekaljamarkiu
tolket «jeg som er fra et annet land». Innskriften kan
være fra 2. århundre, men mulig noget yngre (jfr. Magnus
Olsen og Haakon Shetelig, «Kårstad-ristningen» i «Bergens
museums årbok» 1929). Nyere undersøkelser har
godtgjort at flere av de novasjoner som man har ment har
foregått først i mellemnorsk og nynorsk tid, i
virkeligheten har funnet sted alt i gammelnorsk tid. For
enkeltheter henvises til Didrik Arup Seip, «Norsk språkhistorie
til omkring 1370» (Oslo 1931) med utførlige
litteraturhenvisninger. Ellers skal henvises til følgende nyere
verker: E. H. Lind, «Norsk-islåndska dopnamn och
finge-radenamnfrån medeltiden. Supplementband» (Oslo 1931);
Eivind Vågslid, «Norsk navnebok» (Oslo 1929); Leiv
Heggstad, «Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding» (ny
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
