Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norges badeforbund ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
677 Norges badeforbund—Norges kommunalbank 678
ling og medlemmenes felles tarv, stiftet 1924, ca. 5 000
medlemmer. N. A. F. er medlem av Alliance
internationale de tourisme (A. I. T.) og utsteder passérsedler og
internasjonale førerkort. N. A. F. har 34 avdelinger rundt
i landet.
* Norges badeforbund er stiftet i 1922 med sæte
i Oslo. Dets formål er å være rådgivende organ ved
nyanlegg av bad og svømmehaller. Forbundet yder så
vel teknisk som økonomisk bistand, idet det av midler
som er bevilget av det Norske pengelotteris overskudd
yder rentefrie lån og direkte bidrag til badeanlegg.
Forbundet har f. t. et statstilskudd på 5 000 kr. årlig.
Norges bank. Aktiekapitalen er fremdeles 35 mill.
kr., hvorav staten og offentlige fonds 31. desbr. 1930
eiet ca. 5.5 mill. kr.; på utenlandske eiere var samtidig
aktier til vel 0.4 mill. kr. notert, og på innenlandske
private hender skulde altså sitte ca. 29 mill. kr. De
siste 25 mill. kr. av den ekstraordinære, avgiftspliktige
seddelutstedelsesrett som er hjemlet banken i medhold
av loven av 26. novbr. 1920, ophørte fra og med utgangen
av 1926. Enhver avdeling forestås av en bestyrelse
bestående av 3 stortingsvalgte bestyrere (velges for 6 år)
og den administrerende direktør, hvor sådan ansettes.
Ved utgangen av 1930 utgjorde gullbeholdningen 146.4
mill. kr. og seddelomløpet 311.6 mill. kr. Aktionærenes
utbytte har i hvert av årene 1923—30 utgjort 8%.
Norges bondelag. Organisasjonens formann er
fremdeles Johan E. Mellbye. N. b. har i de siste 10
år i vesentlig grad styrket og utvidet sin virksomhet;
der er således i tilknytning til moderorganisasjonen
oprettet flere institusjoner for spesialopgaver, nemlig
Bøndernes bygningskontor. Landbrukets
emballasjefor-retning, Norges bondelags juridiske kontor. Samtrygd,
Kredittforsikringsselskapet Trygd, m. v. Tidligere er
oprettet Norges kredittforening for land- og skogbruk og
Landbrukets priscentral. Ved N. b.s arbeide er videre
organisert melkecentraler og fleskecentraler, og ved dets
initiativ er Omsetningsrådet oprettet. 1931 blev N. b.s og
bondepartiets lover revidert, således at de to
organisasjoner arbeider helt adskilt.
Norges brandkasse. Ny lov av 12. juni 1931 og
nye vedtekter av s. å. avpasset efter lov om
forsikringsavtaler av 6. juni 1930. Den nye lov ophever byggeplikten
(se for øvrig under Brandforsikring om fradrag i
erstatningen for nedbrent bygning som ikke gjenopføres).
N. b. kan også overta forsikring mot skade ved skred,
oversvømmelse, flom, storm og stormflod. Kontingenten
utgjorde i 1930 i bygningsavdelingen 10.3 mill. kr. og i
løsøreavdelingen 942 000 kr. Den løpende forsikringssum
i bygningsavdelingen var ved utgangen av 1930 5 472
mill. kr. Bygningsavdelingens reservefond utgjorde på
samme tid 10 mill. kr., katastrofefondet 2.8 mill. kr. og
øvrige disponible fonds ca. 800 000 kr. Løsøreavdelingens
underskudd var ved utgangen av 1930 redusert til
147 000 kr.
* Norges byforbund er stiftet 1903, og har til formål
å vareta de norske bykommuners felles interesser og å
fremme samvirket mellem dem, samt å spre kunnskap
i kommunale emner. Hvert tredje år holdes bymøter,
forbundets øverste myndighet, med representanter fra
de tilsluttede kommuners bystyrer. Forbundet ledes av
et centralbyrå i Oslo, hvis opgave er å følge den
kommunale utvikling og den lovgivning som er av spesiell
interesse for bykommunen, samt å meddele oplysninger
og besvare spørsmål fra forbundets medlemmer og andre.
Norges forsorgs- og verneforbund kalles fra 1.
jan. 1929 Vern eforeningenes landsforbund.
Stats-bevilgningene til forbundet var for 1930—31 150 000 kr.
Norges forsvarsforening. President 1915—30 var
professor Fridtjof Nansen, fra 1930 general G. Gul-
branson. I 1928 arrangerte foreningen en festligholdelse
av 300-års jubileet for den norske hærs gjenreisning
i 1628.
Norges geografiske opmåling. Generalstabens
topografiske avdeling er skilt ut fra N. g. o. og
henlagt til generalstaben. Ved stortingsbeslutning av 26. mars
1930 er det bestemt at sjøkartvesenet skal utskilles og
bli en helt selvstendig institusjon. Den endelige ordning
efter utskillelsen er ennu ikke bestemt. Foruten å utgi
de vanlige landkarter deltar N. g. o. i utgivelsen av
«Garte internationale du monde», målestokk 1:1000 000.
Der er hittil utgitt 3 kartblad (Bodø, Harstad, Bjørnøya).
Norges håndverkerforbund. For tiden (1931) er
der tilsluttet forbundet 38 lokale håndverkerforeninger,
14 håndverks- og industriforeninger samt 15
landsforbund av håndverkere.
* Norges handels- og sjøfartstidende, n. dagblad,
utkommer i Oslo. Blev grunnlagt under navnet «Norges
sjøfartstidende» 1889 av Magnus Andersen (s. d.), som
organ for sjøfarts- og reder-interesser. Fra 1. jan. 1912
optok det dagbladet «Kysten» og forandret samtidig navn
til «N. h. og s.» Bladets redaktør var fra starten til 1894
M. Andersen, 1894—1906 P. La Cour, 1906—10 M. M.
Mjelde, 1910—11 P. Ludwigsen, 1911—13 Torger Meling
og fra 1. jan. 1914 Knut Domaas, under hvis ledelse det
har vunnet en sikker posisjon som organ for
næringslivets interesser. Siden 1. juli 1928 utkommer en
ukeutgave på engelsk under titelen «Norwegian journal of
commerce and shipping».
Norges handelsstands forbund teller 1931 13 500
medlemmer. Det holder rådsmøte hvert år undtagen de
år da det holder generalmøte, hvilket skal skje minst
hvert 5. år. Styret består av 15 mann. Formannn er
(1931) grosserer Sigurd Astrup.
* Norges herredsforbund er en sammenslutning av
herredskommuner, stiftet 1923, og har til formål å vareta
herredenes felles interesser, fremme samvirke mellem
dem og spre kunnskap i kommunale emner. Forbundets
øverste myndighet er landstinget, løvrig varetas dets
anliggender av fylkesstyrer og landsstyre.
Norges hypotekbank. Kongeriket. Efter
gjentagne forhøielser utgjør grunnfondet 1931 67 mill. kr.,
hvorav statskassen har tilskutt 49.6 mill. kr. Besten
representerer bankens optjente midler. Ved utgangen
av 1930 hadde banken utstedt ialt 32 serier obligasjoner
til et samlet beløp av 508.3 mill. kr. Direksjonen
består (1931) av Bernt Holtsmark, G. A. Jahren og Ghr.
Hornsrud.
Norges industriforbund teller 1931 ca. 500
medlemmer, hvorav 44 passive. I hovedstyret sitter 43 mann,
nemlig presidenten og 21 representanter fra hver av
gruppene hjemmeindustri og eksportindustri. Dessuten har
det et arbeidsutvalg på 7 mann, presidenten og 3 fra hver
av de to grupper. Forbundets presidenter har siden
stiftelsen vært dr. G.Jebsen, direktør Th. Platou,
generalkonsul Gæsar Bang, konsul H. B. Peterson, samt direktør
Throne Holst. Adm. direktør er (1931) Lorentz Vogt.
Norges kjøbmannsforening. Navnet blev 1927
forandret til Norges k j ø b m a n n s f o r b u n d. Med^
lemstallet dreier sig om 5 500 (1931). Styret består av
14 mann. Forbundets formann er (1931) G. B. Bosenberg.
Generalsekretær og redaktør for forbundets organ «Norges
kjøbmannsblad» er Leif Petersen. Generalmøte holdes,
annet hvert år, sist i Larvik 1931.
* Norges kommunalbank er oprettet iflg. lov av
12. febr. 1926 med senere tilleggslov av 26. juni 1929,
med formål å yde norske kommuner lån på
kreditt-foreningsbasis. Utlånsmassen kan utgjøre inntil det
8-dobbelte av grunnfondet og den del av andelskapitalen som
overstiger 5 mill. kr. Ved slutningen av 1930 utgjorde grunn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
