Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norges badeforbund ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
679 Norges kooperative landsforening—Norlind 680
fondet 20 mill., reservefondet 3.3 mill. og andelskapitalen
5.9 mill. kr. Forvaltningskapitalen er 163 7 mill. kr. N. k.
har optatt en rekke innen- og utenlandske lån, hvorved
forskjellige kommuner har kunnet konvertere eldre og
ufordelaktigere løse og faste lån. N. k.s serier er
statsgaranterte.
* Norges kooperative landsforening, se
Samvirkelag tbd. VIII og suppl.bd.).
* Norges kredittforening for land- og skogbruk,
(Land kredittforeningen) er stiftet 1915 med det
formål å yde lån mot pant i land- og skogeiendommer.
Selskapet er basert på 1. prioritets pantobligasjoner
innenfor 60 7o av en spesiell optatt takst. N. har
avdelinger i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Molde,
Trondheim og Bodø. Hovedkontoret er i Oslo. Efter
regnskapet 31. desbr. 1930 var der i cirkulasjon
ihendehaverobligasjoner for 34.2 mill. kr. Reservefondet utgjorde
500 000 kr. og reguleringsfondet 550 000 kr.
Norges kristelige ungdomsforbund omfatter i
1931 550 foreninger, som er organisert i 28 kretser.
Medlemsantallet utgjør tilsammen ca. 48 000. 9 kretser
og 26 foreninger har lønnede sekretærer, hertil kommer
7 kretssekretærer, 11 forbundssekretærer og 3 i utlandet.
202 foreninger eier eget hus, derav er 20 soldaterhjem,
32 feriehjem, 1 ungdomsskole og 1 hospits.
Generalsekretær 1904—30 var cand. theol. K. K. B. Piene.
* Norges lytterforbund blev startet i 1931 som
en sammenslutning av en rekke lokale foreninger som
har til formål å fremme kringkastinglytternes interesser
spesielt for så vidt angår oprettelsen av nye kringkastere,
bekjempelse av elektriske forstyrrelser og forbedring av
programmene.
Norges lærerhøiskole på Lade ved Trondheim, blev
oprettet ved stortingets beslutning av 1. juni 1922 og
kom i gang 2. oktbr. 1922. Fagkretsen omfatter
pedagogikk (som er obligatorisk for alle), norsk, historie,
naturfag og religionshistorie. Der optas i regelen ca. 60
elever hvert år, hvorav en del får stipendium. Det fast
ansatte lærerpersonale består for tiden (1931) av 2
professorer og 1 dosent, hvortil kommer en del timelærere,
vesentlig fra Norges tekniske høiskole. Statens utgifter
til N. 1. utgjør for budgettåret 1931—32 ca. 80 000 kr.
Norges lærerinneforbund omfatter (1930) 72
foreninger.
Norges lærerlag har (1930) ca. 600 lokale foreninger
med vel 7 500 medlemmer.
Norges oplysningskontor for næringsveiene.
Ved kgl. res. av 4. juli 1924 blev kontoret lagt inn
under Utenriksdepartementet som en integrerende del
av dette, og navnet blev forandret til
«Utenriksdepartementets oplysningskontor for næringsveiene.» Det
tidligere reglement blev samtidig ophevet, idet
forandringen nødvendiggjorde nye administrative bestemmelser,
likesom kontorets formål og sakområde blev noget
innskrenket og opdelingen i fagavdelinger blev sløifet. Det
tidligere styre er falt bort. Kontoret ledes nu av en
byrå-chef. Dets hovedopgave er den kommersielle
oplysnings-virksomhet og efterretningstjeneste.
Norges rederforbund. Kretsenes antall er
fremdeles 14, men p. g a. veksten i handelsflåten består
hovedstyret i 1931 av ca. 40 mann. Kretsene er
representert ved 1 mann for 50 000 tonn og 1 mann pr. 100 000
i tillegg. Der er innmeldt 1931 ca. 1 200 skib på ialt
ca. 3 100 009 brutto tonn. President (1931) Arthur H.
Mathiesen.
Norges sjøkartverk er ved stortingsbeslutning av 26.
mars 1930 skilt ut fra Norges geografiske opmåling (s.
d.) og skal gå over til en helt selvstendig institusjon. Den
endelige ordning spesielt vedrørende reproduksjons-,
tryknings- og de geodetiske arbeider er ennu ikke fastsatt.
Norges socialdemokratiske arbeiderparti sluttet
sig i 1923 til den reorganiserte Socialistiske
arbeider-internasjonale. Ved stortingsvalgene 1924 holdt det
stillingen fra 1921, men gjorde ingen ny erobringer av
betydning. Sommeren 1926 innledet det forhandlinger om
samling med det Norske arbeiderparti, den kom istand
i jan. 1927 efter at N. s. a. hadde renonsert på
tilslutning til den Socialistiske arbeiderinternasjonale.
* Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser er
en under Handelsdepartementet sorterende statsinstitusjon,
oprettet 1928 for å vareta n. interesser i ishavene, samt
foreta videnskapelige undersøkelser i de arktiske egne.
Der er for tiden et fast ansatt personale bestående av bl. a.
en leder, en sekretær, to geologer, to topografer og en
hydrograf. Der utrustes årlig ekspedisjoner til Grønland,
Svalbard, Frans Josefs land og Ishavet. I disse
ekspedisjoner deltar foruten institusjonens faste personale også
videnskapsmenn fra beslektede institusjoner som
universitetet, Norges geografiske opmåling og Norges
sjøkartverk. Leder for N. S.- og I. er fra oprettelsen dosent
Adolf Hoel.
* Norges Svalbard- og Ishavs-råd består av 10
medlemmer og blev oprettet jan. 1931 for å være
rådgivende i saker vedrørende n. ishavsinteresser.
Medlemmer er (1931) direktør Peter S. Brandal, direktør Th.
Hesselberg, dosent Adolf Hoel, fiskerikonsulent Thor
Iversen, bankchef Anton Jakobsen, handelsråd S. H.
Johannessen, professor O. Krogness, byråchef Fr.
Mar-stander, advokat Gustav Smedal, professor W.
Werenskiold.
* Norges tannlægehøiskole (tidligere Statens
tandlægeinstitut, se bd. IX) utdanner norske tannlæger og
fremmer videnskapelig arbeide innen tannlægevidenskapens
forskjellige grener. N. t. ledes av et styre med en rektor
i spissen, under Kirke- og undervisningsdepartementets
overstyre. De fem avdelingsbestyrere bærer titel av
professorer og danner N. t.s styre, innen hvilket rektor
beskikkes for 3 år ad gangen. Foruten professorene har
N. t. for tiden 4 dosenter, 2 andre lærere og en del
assistenter. Med samme semesterinndeling som ved
universitet føres studenter frem til tannlægeeksamen på 3
år, medisinske kandidater på 2 år. — Uteksaminerte
tannlæger må forplikte sig til for et tidsrum av minst
fem år å praktisere i distrikter som administrasjonen
henviser dem til. Reglement for tannlægeeksamen er gitt i
kgl. res. av 19. mars 1926, for N. t. i res. av 21. juni
1929.
Norges tekniske høiskole. Ved utgangen av
bud-gettåret 1930—31 har høiskolen 32 professorater og 9
dosenturer samt 4 faste lærerstillinger og 13 utenfor
regulativet. Enn videre er der 5 laboratorieingeniører
og 5 stipendiater. Studentenes avgifter for bruk av
laboratorier og for eksamen erlegges nu under ett i form
av en semesteravgift. Foruten de tidligere laboratorier
er der nu også et vannbygningslaboratorium samt et
op-beredningslaboratorium for de bergstuderende. Til
bygning av den planlagte skibsmodelltank (s. d.) er de
nødvendige midler ennu ikke bevilget. Høiskolens budgett
for 1931—32 er bevilget med en utgift på 1 272 000 kr.
og en inntekt av 75 000 kr.
Norges venstreforening forandret i 1921 navn til
Norges venstrelag. Formann er siden Gunnar Knudsen
trakk sig tilbake 1927 J. L. Movs^inckel; generalsekretær
siden 1919 Even Evenrud.
Norlind, Tobias, sv. musikkforf., har videre skrevet
«Svenska almogens lif», «Erik Gustav Gejer som
musiker» (1919), «Jenny Lind» (s. å.) og «Allmån
musik-historia» (1922), «Kristina Nilsson» (1923), «Beethoven
och hans tid» (1924), «Svensk folkmusik och folkdans»
(1930) m. fl. Fra 1919 utgir N. «Svensk tidskrift for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
