Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Normalisering ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
681
Normalisering—Norske arbeiderparti
682
musikforskning». «Allmånt musiklexikon» er kommet i
nytt oplag (1929).
Normalisering betegnes nu utelukkende som
standardisering (s. d., suppl.bd.), og den norm som i
hvert enkelt tilfelle utferdiges, kalles en standard.
Norman-Hansen, Carl Martin, d. forf. og læge.
Fortellingen «Stærstikkeren» har han også skrevet som
operatekst. Utgav 1931 bd. 1 av sin selvbiografi,
«Stær-stikkerens ungdom».
Normann, Axel Otto (1884—), n. journalist og
kritiker, f. i Fredrikstad. Redigerte 1914—15
teatertidsskriftet «Scenen», og var chefredaktør i «Verdens gang»
1915—22. N. er særlig kjent som teateranmelder, men
også hans artikler om politikk og litteratur er preget av
betydelig kunnskapsrikdom, alvor og grundighet. Ved
hyppige reiser og lengere ophold i Frankrike har N.
erhvervet sig et inngående kjennskap til fransk kunst
og franske forhold. For tiden (1931) teateranmelder i
« Arbeiderbladet».
Normann, Helene, n. skuespillerinne, forlot
Centralteatret i 1926 og har senere tilhørt privatlivet.
Normann, Regine Serine, n. forfatterinne, utgav
1925 en samling «Eventyr», bygget på den levende
tradisjon hun selv hadde fått del i under sin opvekst i
Nordland. Boken fikk høie lovord både av folklorister
og litteraturkritikere, og fulgtes i 1926 av «Nye eventyr»,
hvis rang er minst like høi. Siden er fra hennes hånd
kommet to samlinger folkesagn, «Nordlandsnatt» (1927)
og «Det gråner mot høst» (1930); sagnene er her, som
i Asbjørnsens sagnsamling, innføiet i en natur- og
folke-livsskildrende ramme, og denne folkelivsskildring har
sin egen novellistiske handling. Også disse bøker har
vunnet udelt bifall, og N.s eventyr- og sagnsamlinger
anerkjennes almindelig som en kulturinnsats av blivende
verdi.
Norsjø, vann i Telemark fylke. Nyere skrivemåte
N o r s j å.
* Norsk-amerikanske historielag (Norwegian Ameri
can historical association) blev stiftet i 1925 for å samle
og bevare historisk materiale og antikviteter vedrørende
nordmenn i de Forente stater. Hovedsætet er i
Minneapolis. Som formann valgtes pastor D. G. Ristad (s. d.),
efterfulgt 1930 av bankier Magnus Swenson, som
sekretær forf. professor O. E. Rølvaag (død 1931), som
redak-sjonskomitéens formann professor dr. Gh. E. Blegen. Laget
utgir en årbok «Studies and records» (1925 ff.) og en
serie norsk-amerikanske skrifter, «Travel and description»,
hvor bl. a. er utkommet Ole Rynnings «Sandferdig
beretning», Testmans «Erindringer», Dietrichsens «Reise»
og Munch-Ræders «Breve». I 1927 utgav laget professor
Knut Gjersets «Norwegian sailors on the great lakes».
Under ledelse av dr. Blegen arbeider laget for å samle,
kopiere og utgi Amerika-brev. Et eget arkiv er oprettet
ved St. Olafs college, og dessuten støtter laget de
historiske arkiver ved Luther college, Minnesota historical
society og Wisconsin historical library, samt det
Norsk-amerikanske historiske museum ved Norske Luther college
(s. d.). Laget har nu vel 1000 medlemmer.
* Norsk-amerikanske historiske museum, se
Norske Luther college (bd. VII og suppl.bd.).
* «Norsk arbeide». Efter Verdenskrigen begynte en
internasjonal bevegelse for støtte av innenlandsk
produksjon; korte slagord som «Kjøp norske varer», «Støtt norsk
arbeide», «Buy British», blev meget anvendt i alle land,
samtidig som beskyttelsestoll blev anvendt i
handelspolitikken. Der blev gitt regler for de overpriser offentlige
myndigheter kunde gi ved antagelse av anbud fra
innenlandske firmaer. Bevegelsen skyldtes dels de forverrede
handelspolitiske forhold, dels de forstyrrelser i
handelsveiene som krigen og efterkrigstiden hadde skapt, og dels
en ofte uimotståelig eksport fra valutasvake land
(valutadumping). Til bevegelsen bidrog også det forhold at
staten og kommunene hadde påtatt sig svære
gjeldsforpliktelser med derav følgende skattetrykk og
vanskeligheter for næringslivet. Den arbeidsledighet som fulgte,
søkte man å råde bot på ved å stimulere til kjøp av
innenlandsk produksjon. Teoretisk sett kan bevegelsen
ikke forsvares, men under ekstraordinære forhold, hvor
der opstår hindringer for de økonomiske lover, kan den
som midlertidig hjelp ansees berettiget. I Norge stifte
des 1921 Landsforeningen «N. a.», med eget kontor i
Oslo. Foreningen har siden stiftelsen utført et
overordentlig energisk arbeide.
Norsk arbeidsgiverforening. Fra 1. jan. 1928
blev foreningens administrativt omorganisert
overensstemmende med innstilling fra en for anledningen av
centralstyret nedsatt organisasjonskomité, idet det viste
sig ønskelig å forenkle foreningens administrasjon. I
den anledning blev en del landssammenslutninger, som
tidligere hadde hatt selvstendige kontorer, innordnet
under hovedkontoret. Samtidig med denne forenkling
blev det oprettet 3 selvstendige forhandlingskontorer. I
spissen for hver av disse står en forhandlingschef, som
sorterer direkte under administrerende direktør. Dessuten
har foreningen fremdeles sin juridiske avdeling, sin
statistiske avdeling og sitt pressekontor, samt
distriktskontorer i Bergen, Trondheim og Stavanger.
Norsk arbeidsmannsforbund. I 1924 skilte den
kjemiske industris arbeidere sig ut og dannet eget
forbund, i 1924 nærings- og nytelsesmiddelarbeiderne og
tekstilarbeiderne. N. a. omfatter nu vesentlig grube- og
anleggsarbeidere. Som følge av denne utvikling er
forbundets medlemstall gått meget tilbake, så det ikke
lenger inntar den dominerende plass som det gjorde før.
Det teller nu (1932) litt over 7 000 medlemmer. Den
drivende kraft i det gamle arbeidsmannsforbund var
Richard Hansen, en av pionerne i n. fagbevegelse.
* Norsk brandvern-forening, stiftet 7. novbr. 1923,
har som formål å motarbeide brandfaren i vårt
land og derved minske det tap av liv og formue som
voldes ved brand. Det søkes nådd ved planmessig i
foredrag og skrift å oplyse almenheten om brandfaren
og dens årsaker samt ved å arbeide for fremme av
foranstaltninger egnet til å motvirke brandfaren. Som
medlemmer optas enkelte personer, kommuner, offentlige
institusjoner, korporasjoner, selskaper og firmaer.
*Norsk-britiskforening (Anglo-Norse society),
blev stiftet 1921 og har som opgave å styrke den
kulturelle forbindelse mellem det norske og det britiske
folk og utdype den gjensidige forståelse og interesse på
åndslivets forskjellige områder. Fridtjof Nansen var
foreningens president til sin død; hans efterfølger blev
professor Johan Hjort. Sekretær var i de første år lektor
Hans Mohr (s. d., suppl.bd.) som utførte det grunnleggende
arbeide. Foreningen har gjennem alle år hatt stor
tilslutning; en søsterforening er oprettet i Bergen.
Norske Amerikalinje, Den. Aktiekapitalen er 1931
uforandret 12 mill. kr., klassifikasjons-, assuranse og
reservefondene utgjør 10.44 mill. kr. Trafikken utgjorde
1929 17 813 og 1930 19 127 passasjerer. Linjen eier i alt
14 dampskib og 4 motorskib på tilsammen 90 487 reg.tonn.
Norske arbeiderparti. Det. 1922 brøt der løs en ny
strid i partiet, som høsten 1923 førte til dannelse av
en venstre fløi, Norges kommunistiske parti. Tyngden
vedblev imidlertid å ligge i N. a.; i begynnelsen av 1927
foretok det en samling både med det Socialdemokratiske
parti og med en stor del av det Kommunistiske parti
som siden er gått sterkt tilbake. Stortingsvalget i 1927
gav derfor partiet en veldig fremgang, ikke minst på
landsbygden, med over 60 representanter; i januar 1928 dan-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
