Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Parktante ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
719
Pa vi o va—Pel sdy r a vi
720
og arealer, hvorav det største er Villa Barberini som
ligger ved Albanersjøen. De til P. hørende arealer har
mere eller mindre full selvstendighet under pavestolen.
Pavlova, Anna, russisk solodanserinne, død 1931.
[Litt.: T. Stier, «With P. round the world» (1929);
Vale-rien Svetlov, «A. P.» (1929); W. Hyden, «P., the genius
of dance» (1931).]
Payer, Friedrich von, t. politiker, skrev «Von
Bethmann-Hollweg bis Ebert. Erinnerungen und Bilder»
(1923).
* Peanøtt [pl’-] kalles frukten av den sydamerikanske
jordnøttplante (se Jordnøtt).
^ Pedell kalles et bud eller en vaktmester ved en skole
eller et universitet.
Pedersen, Harald, n. sjøfartsdirektør, døde 1928
efter å ha vært permittert i flere år på grunn av sykdom.
* Pedersen, Harald Christian (1888—), n.
metallurg, f. i Trondheim, uteksaminert fra Trondheims
tekniske læreanstalt (kjemilinjen) 1907 og var ansatt som
assistent i kjemi ved læreanstalten 1907—09. Han
studerte ved den tekniske høiskole i Aachen 1909—12 og
tok i 1912 doktorgraden på avhandlingen «Studien iiber
Vereinfachung der Verhiittung eisen- und kupferhaltiger
sulfidische Nickelerze und Hiitteprodukte». P. var
ansatt som hyttemester ved Røros kobberverk 1912 — 16,
videre ved Høyangfallene som sekretær hos
administrerende direktør 1916—17 og som chef for forsøksstasjonen
1917—20. Blev i 1920 utnevnt til professor i metallurgi
ved Norges tekniske høiskole. P. har skrevet
forskjellige artikler i faglige tidsskrifter.
Pedersen, Holger, d. sprogforsker, var rektor ved
Kjøbenhavns universitet 1926—27. Av nyere arbeider
kan nevnes «Sprogvidenskaben i det 19. aarhundrede,
metoder og resultater» (1924) og «Le groupement des
dialectes indo européens» (^1925). Av hans mange mindre
avhandlinger kan merkes «Runernes oprindelse» (1924).
Pedersen, Oscar Adolf, n. journalist, har fortsatt
som sekretær i Riksmålsforbundet og er fra 1926 også
redaktør av «Riksmålsbladet» og medlem av
Riksmåls-vernet. Var i 1923—25 medlem av Oslo bystyre. Innehar
en rekke tillitshverv i presseorganisasjonene og er siden
1925 medlem av Kringkastingselskapets program-råd.
Utgav 1924 «Vore dages Kristiania».
Pedersen, Tord, n. skolemann og historiker, død 1926.
Pedersen, Viggo Christian Frederik
Vilhelm, d. maler, død 1926.
Peersen, Rudolf Elias, n. jurist og politiker, blev
igjen innvalgt som representant for venstre på stortinget
1931—33. Sammen med en annen venstrerepresentant
gikk han mot regjeringen Mowinckel i den avgjørende
debatt og votering om Lilleborg-konsesjonen og bidrog
derved til å felle regjeringen. P. blev ekskludert av
venstres stortingsgruppe for resten av sesjonen 1931.
* Peiping er det nye navn for Peking, s. d.
Peiraieus (Piræus), 255 000 innb. (1928). En utvidelse
av havnen vil gi rum for 3 mill. tonn, og havnen skal
få kanalforbindelse både østover (til Faleronbukten) og
vestover (på Salamis-siden).
Peking, i 1928 omdøpt offisielt til Pe i p ing (Peping).
Kinas hovedstad inntil 1928, men ennu sæte for flere
fremmede legasjoner, dog ikke den norske; med forstæder
1 300 000 innb. (1927).
* Pekingéser, liten langhåret hunderase med bredt,
flatt forhode.
Pellerin, Edmond A u g u s t e, fr. industrimann,
død 1929.
* Pelsdyravl vil si avl og opdrett av pelsdyr i
fangenskap. P. er av forholdsvis ny dato. Det er neppe mer
enn ca. 50 år siden de første forsøk begynte, men det
blev ingen større fart i p. før i årene like efter Ver-
denskrigen. Grunnen til p.s raske utvikling er at
prisene på skinn og pelsvarer i den siste menneskealder
stadig er steget, man kan trygt si til det 10—20
dobbelte. Den ville pelsdyrbestand har i samme tidsrum
gått sterkt tilbake både i vårt land og overalt ellers i
verden, samtidig som efterspørselen efter skinn og
pelsverk stadig har øket. Under slike forhold var det naturlig
at man begynte å spekulere på om det ikke gikk an å drive
avl og opdrett av pelsdyr i fangenskap. — De beste skinn
og det fineste pelsverk får man av pelsdyr som har sitt
naturlige hjem i land langt mot nord i et koldt klima.
Dette er grunnen til at land som Sibiria, Alaska, Canada
og Grønland er kjent for sitt fine pelsverk. De
pelsdyrslag man særlig har drevet avl og opdrett med er
sølvrev, blårev, korsrev, rødrev, mink og kaniner. Av de
siste produseres omkr. 200 mill. årlig for verdensmarkedet.
I de siste år har man begynt avl av andre spesielle slag
som karakulsau, mår, sølvrevgrevling, ilder, nutria m. fl.
P.s opgave er å produsere skinn og verdifullt pelsverk.
Men mange pelsdyrslag har vanskelig for å formere sig
i fangenskap, og flere slag, f. eks. rev, er sterkt utsatt for
innvollssnyltere. P. har f. t. stor utbredelse i Canada,
U. S. A., Norge, Sverige, Tyskland, England, Frankrike,
Tsjekkoslovaki, Island, Finnland, Russland, Argentina,
Australia, Danmark m. fl. Norge var et av de land som
først begynte, og det har hele tiden vært det ledende
land efter Canada på sølvrevavlens område. Hvert land
har gjerne sine spesielle pelsdyrslag. I Frankrike, Spania
og Tyskland drives kaninavl i stor stil, likesom Argentina
er best kjent for sin nutria-avl o. s. v. Den samlede
pelsdyrbestand i fangenskap hele verden over kjennes
ikke sikkert, men antallet går op i millioner, om alle
tas med. — Historie. Den første begynnelse med p.
skriver sig så vidt man vet fra fangstmenn som
innfanget ville pelsd^^r, særlig rev, og drev avl og opdrett
enten i innhegninger, eller de satte dyrene ut på øier
eller holmer hvor de fritt fikk streife om og ernære sig
og formere sig som de selv vilde. Fra Canada har man
en rekke eksempler på at de første forsøk (allerede fra
1872) med sølvrev og blårevavl foregikk på denne måte.
Som sølvrevavlens grunnlegger regnes gjerne Charles
Dalton, en tidligere fangstmann og pelshandler på Prince
Edward Island. Han begynte 1887 krysninger med
rødrev, men ofret sig senere helt for sølvrevavlen. Sammen
med Robert Oulton bygget han en revegård på Savage
Island i 1894. Her blev sølvrevavlen drevet i all
hemmelighet foråt ingen skulde få tak på finessene. Der
blev ikke solgt avlsdyr, men bare skinn. Ryktene om
sølvrevavlen på Savage Island sivet imidlertid ut blandt
befolkningen, og da salget av avlsdyr begynte, opnådde
de to kompagnoner priser optil 30 000 dolL, mens et
skinn bare blev betalt med ca. 2 700 doll.
Efterspørselen efter avlsdyr øket stadig, og den var en tid så
stor at Dalton og Oulton ikke kunde skaffe avlsdyr nok.
Som et eksempel kan nevnes at det blev solgt 20 par
til Prince Edward Island for ca. 2 mill. kr. Snart fikk
de konkurrenter, en av de mest kjente var kaptein James
Gordon, og etterhvert deltok flere og flere i dette opdrett.
I årene omkr. 1910 var allerede et dusin
sølvrevopdret-tere økonomisk interessert i sølvrevavlen hos Gordon på
Prince Edward Island. Rlandt de mest kjente navn er
Silas Rayner, Harry Lewis, John Champion, George Clark og
Holt & Renfre\v & co., ltd. Fra disse første opdrettsforsøk
på Prince Edward Island stammer de fleste sølvrever som
er innført til Norge og som har dannet grunnlaget for
den norske sølvrevavl. Uavhengig av Charles Daltons
sølvrevopdrett begynte man i slutten av 90-årene å drive
avl med en annen type av sølvrev som var innfanget
som unger i Alaska av indianere. Alaska-sølvreven er
gjennemgående noget mere høibent enn Prince Edward
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
