Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Pelsdyravl ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
721
Pelsdyravl
722
Island-sølvreven (P. E. I.-sølvrev), og ved krysning mellem
disse to typer fremkommer ekte korsrev. Av
Alaska-sølvrev finnes bare lite i fangenskap sammenlignet med
P. E. I.-sølvrev eller standardsølvrev som den også
kalles. En annen foregangsmann på sølvrevavlens
område i Canada var Johan Beetz i Piastre Baie i Quebec
North Shore. Under Verdenskrigen fikk p. over hele
verden et avbrekk. Først efter krigen har virksomheten
tatt sig op igjen og da i et raskere tempo enn tidligere.
Alt tidlig begynte man i Canada arbeidet for å bringe
orden i reveavlen, og det første avlslag blev stiftet under
navn av «The Canadian sil ver fox breeders’ association»
i 1920. Fra Canada har sølvrevavlen spredt sig til nær
sagt alle verdens land. Den største farm i U. S. A. er
«Fromm Bros., Niemann & co.» som på sine mange anlegg
har ca. 9000 dyr. I Europa er der farmer i de fleste
land, og hvert land har sine pelsdyrorganisasjoner. —
P. i Norge. Vårt land står som det ledende land på
sølvrevavlens område i Europa, og det er bare Canada i
hele verden som har flere sølvrever enn Norge.
Sølvrevavlen hos oss er grunnlagt på innførte canadiske dyr av
P. E. I.-typen. Det første sølvrevpar blev innført til Norge
i 1913 av konsul Christensen i Fredrikstad og betalt med
en pris av ca. 60 000 kr. På jubileumsutstillingen i 1914
fikk Jacob Totland, Bryggja i Nordfjord, medalje for
sine reveskinn. I årene 1918—24 begynte den spredte
innførsel av sølvrev fra Canada til flere norske
opdret-tere. Flere reiste også over til Canada for å studere
sølvrevavlen i dens hjemland. Den norske sølvrevbestand
teller f. t. (1931) ca. 120 000 dyr fordelt på over 4 000
revegårder rundt hele landet. De pelsdyrslag som har
fått størst betydning i Norge er sølvrev, blårev, korsrev,
rødrev og mink. Sølvreven (canis vulpes argentalus)
er en avart av den almindelige rødrev og kjennes best
på sin sorte pels hvori forekommer innblandet sølvhvite
hår. Pelsen varierer fra helt svart til næsten helt
sølvhvit, alt efter sølvhårenes mengde i pelsen. Efter
sølvhårenes mengde skiller man mellem mørk, middels, lys
og ekstra lys sølv. Sølvreven har alitid en hvit haletipp.
Middels lys sølv har hittil vært best betalt med
gjen-nemsnittlig 150 kr. pr skinn, men de heste kvaliteter
er blitt betalt med optil 1 200 kr. Til avlsdyr bør man
bare kjøpe stambokførte dyr. En voksen hanrev skal
måle ca 1.12 m. fra nesetipp til halespiss og skal i god
avlskondisjon veie ca. 7.5 kg. Den voksne tispe skal
måle ca. 1.03 m. og veie ca. 6 kg. i god stand. Hvalper
i 7 mdr.s alderen skal være ca. 10 cm. kortere enn sine
foreldre. Sølvreven holdes i revegårder som gjerne er
bygget av metallnetting så vel til bunn og tak som til
sider. Gårdene bygges 3 m. X 12 m. eller 2 m. brede og
9 m. lange. Mellem hver gård må der være en avstand
på minst 60 cm. for at ikke revene skal bite benene av
hverandre. I større revegårder bygges de enkelte
reve-gjerder ved siden av hverandre i rekker, og mellem hver
gård er ordnet luker (lyrer) slik at revene kan skiftes
over fra den ene til den annen innhegning. I de alier
siste år har man begynt å legge bunn-nettingen ca. 60
cm. fra marken, så revene kommer til å gå på
netting-bunn med ca. 2 cm. maskevidde. Gjødselen vil da falle
gjennem nettingen og det blir lettere å holde rent. I
hvert gjerde bygges et revehus; for tisper bør dette
gjøres noget større enn for hanner. Inne i tispehuset
settes under hvalpetiden en redekasse som tispen ligger i
og hvor den føder sine unger. Hanburene bygges enklere
og billige. Sølvreven fores med kjøtt, fisk, melk, brød og
grøt samt litt benmel for å hindre bensyke. Det meste
av foret gis i rå tilstand, bare grøten kokes. For at revene
skal holdes fri for orm og innvollssnyltere gis de
forskjellige piller (kapsler), hvalpene helst første gang når de er
ca. 20 dager gamle. Det finnes i handelen en mengde for-
skjellige slags revekapsler, men det anbefales uøvde folk å
rådføre sig med dyrlæge. Paringen foregår i jan.—mars.
Tispen er brunstig bare 3 dager og har bare én
brunstperiode i året. Sølvrevtispen går drektig i 52 dager.
De fleste hvalper fødes om våren i april mai måned.
Norges sølvrevavlslag er en sammenslutning av
sølvrevopdrettere, som har til opgave å fremme
sølvrevavlen i Norge ved å stambokføre og merke medlemmenes
sølvrever samt holde utstillinger, drive forsøksvirksomhet
o. a. Laget blev stiftet på Åndalsnes 1926 efter initiativ
av Landbruksdepartementet. Laget har kontorer i Bergen
og utgir hvert år en stambok over de sølvrever som er
blitt godkjent som avlsdyr. Medlemsbladet «Norsk
pelsdyrblad» utkommer 2 ganger i måneden
Sølvrevavls-laget har bl. a. også oprettet en skin ucentral for
omsetning av skinn til de store utenlandske auksjoner.
Det holder en årlig landsutstilling for sølvrev; i 1930
holdtes en internasjonal sølvrevutstilling i Oslo, og i 1929
en européisk sølvrevutstilling smst. Laget har hatt en
enestående utvikling, og det er i stor utstrekning blitt
brukt som mønster for flere utenlandske p.s-lag.
Blåreven (canis lagopus) er en avart av polar-eller
fjellreven, som finnes utbredt i de arktiske land og i
høi-fjellene i Norge og Sverige. Blåreven er noget mindre
enn sølvreven, og skiller sig fra denne ved sin kortere
kropp, kortere og avstussede ører og kortere ben.
Blåreven hører til samme art som hvitreven. Blåreven
hertillands har en blåaktig, brunsvart pels som er finest
om vinteren i jan. måned. Mens sølvreven hos oss
vesentlig er grunnlagt på canadiske avlsdyr avP. E. I. typen, har
blårevavlen helt til det siste vesentlig vært grunnlagt på
blårev innført fra Grønland, Island og de norske biland
Svalbard og Jan Mayen. Alle disse slag er kjent for sin
fine pelskvalitet, men det har også vært innført en del
mindreverdige dyr som man nu holder på å rydde ut
av avlen. Av grønlandsblårev finnes det mer i Norge
enn i noget annet land, og den har en fin pels som
betales godt. Ved siden av de her nevnte européiske
blårevtyper er der i de senere år innført en del dyr av
Alaska-avstamning. Blårevavlen hos oss drives dels som
en renavl innenfor de her nevnte typer, eller man driver
i stor utstrekning krysningsavl, for derved å få frem en
typisk norsk blårev. Om våren i mai—juni føder
blåreven sine 6—8 unger, undertiden optil 14—20.
Drektighetstiden er 51—52 dager. I tam tilstand holdes
blåreven i revegårder som nevnt for sølvreven med
særskilt bur. Dyrene holdes parvis, en han og en tispe
sammen. Foringen består av kjøtt, fisk, forskjellig dyrisk
innmat, alt i rå tilstand. Blåreven spiser også en del
grøt, noget melk og grønnsaker. Blåreven er meget tam.
Paringstiden for blårev faller en måned senere enn for
sølvrev, almindelig i mars måned, og hvalpingen faller i
mai eller de første dager i juni. F. t. (1931) finnes ca.
10 000 blårever i Norge. Sverige har nogen flere blårever,
men på langt nær ikke så mange sølvrever. Norges
blårevavlslag blev stiftet i 1930. Det utgir hvert
år Norges blårevstambok over alle de blårever som er
blitt godtatt som avlsdyr. Mink (mustela (lutreola)
vison Schreb.J) kalles også nerts eller flodilder. Den
er en underslekt av mår. I vill tilstand lever den mer
i vannet enn på land, særlig liker den sig i lavlandet
på sumpig mark samt i dammer og elver hvor den lett
kan finne smutthuller. Flod il der hører hjemme i de
nordlige og polare egne. Man skiller mellem tre
hovedtyper, 1. den sibiriske flodilder (mustela (lutreola)
si-biricus) med gulaktig, brun pels, lang busket hale og
hvitaktige føtter, 2. den européiske flodilder (mustela
lutreola) fra det nordøstlige Europa fra Weser til Ural,
brun med hvite flekker på nesen, samt 3. den amer.
flodilder (mustela (lutreola) vison Schreb.^ som er større
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
