Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Pelsdyravl ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
723
Pelsverk—Pensjon
724
og som særlig finnes utbredt på det nordamer. fastland
i staten Quebec. Pelsen er silkebløt med mørke
sjokoladebrune hår. Manitobaminken er noget større
og pelsen lysere og noget grovere. Det er den
canadiske mink som er mest utbredt i Norge. Minken
får unger én gang om året. Drektighetstiden er 42
dager. Antallet av unger varierer fra 3 til 10 i kullet.
Paringstiden faller i mars, og hvalpetiden i april—mai.
Foret til mink bør hovedsakelig bestå av kjøtt, fisk
og havremel, ca. 125 gr. pr. dag; det gis i rå tilstand.
De respektive foreninger er Norges
minkavls-lag og Norges ilderavlslag. [Litt.: På n.
finnes bl. a. J. Nordang, «Sølvrevavl» (1930); S. Salvesen,
«Pelsdyrboken» (1928); R. Rochmann, «P.» (1930); J.
Kr. Selmer, «Pelskaniner» (1928); F. Holst, «Opdrett
av rev i fangenskap» (1925); K. F. Møller, «Minkboken»
(1930).]
Pelsverk kalles skinn av pattedyr eller fugler, som
er beredt og renset og som brukes til klær, enten alene
eller til besetning, kast, kraver, kantinger m. v. (se
forøvrig bd. VIII, sp. 134). Handelen med skinn og p er
kjent allerede fra oldtiden. Men spesielt i de senere år
har den hatt en rivende utvikling og fått en sterk
økonomisk betydning. I de Forente stater omsettes f. t.
p. for 500 mill. dolL, og førstehåndsverdien av
pelsdyrfangsten i Canada dreier sig om 15 mill. doll. hvert
år. Tyskland driver stor industri i p.; i 1928 var
omsetningen med utlandet 700 mill. mark. Hertil kommer
store mengder som omsettes i Russland, Kina, India,
Canada m. fl., tilsammen for store beløp. For å dekke
dette veldige forbruk av skinn til p. blir de ville pelsdyr
overalt efterstrebt ved jakt og fangst. Det er til og
med en stor fare for at mange pelsdyrarter skal dø ut.
Og efter hvert som jakten og fangsten utvides og
fangstmetodene og de moderne skytevåben blir mer fullkomne,
innsnevres stadig de områder hvor pelsdyrene fritt og
uhindret kan opholde sig og formere sig. Under disse
forhold er det naturlig at man kom på den tanke å
forsøke avl og opdrett av pelsdyr i fangenskap. (Se
foreg. art). Verdensproduksjonen av skinn var 1928
ifølge opgaver fra Internationale Peltztier Ausstellung,
Leipzig, bl. a. kaniner 200 mill., sau 26 mill., muldvarp
20 mill,, moskusrotte 16.5 mill., ekorn 10 mill.,
amerikansk opossum 6.5 mill., murmel, susliki 6 mill., murmel,
peschanicki 5 mill., skunk 5 mill., murmel, persianer,
broadtail og crimmer 3 mill., hermelin 2 mill., rødrev
1.75 mill., ilder 1.5 mill , vaskebjørn 0.7 mill., mink
0.57 mill., skogmår 0.24 mill., nutria 0.2 mill., hvitrev
0.17 mill., sølvrev 0.08 mill., amerikansk sobel 0.075
mill., blårev 0.023 mill., sibirisk sobel 0.015 mill.
Omsetning av viltskinn foregår mest ved auksjoner. I
verdensbyer som London, New York, Paris og Leipzig
foregår salg en gros gjennem store selskaper som
omsetter skinnene for en bestemt provisjon. Auksjonene
holdes flere ganger om året. og her møter opkjøpere fra
de store pelskonfeksjonsfirmaer i hele verden. Det kan
omsettes for millioner på kort tid. Auksjonsfirmaene
har store lagerlokaler hvor skinnene blir buntet og
klassifisert og opbevart til besiktigelse for kjøperne. På
auksjonsdagen blir så de forskjellige skinnpartier (eng.
lots ropt op, og kjøperne byr efter de noteringer de har
gjort under besiktigelsen. London er største centrum for
omsetning av viltskinn i Europa. Det største firma i
branchen er Hudson’s Bay company (s. d.) som blev stiftet
i 1670 for å drive innførsel av viltskinn fra Amerika
gjennem byttehandel med indianerne. I de større
canadiske byer har dette selskap store pelsmagasiner hvor
der omsettes alle slags varer, men skinnhandelen er
fremdeles viktigste gren av forretningen. Selskapet har
en stor flåte av ishavsfartøier som reiser omkring og
samler op skinn fra sine handelsstasjoner i det nordlige
Alaska, mens de på optur tar med byttevarer Roald
Amundsens polarskute «Maud» hører nu til Hudson’s Bay
co.s ishavsflåte og går under navnet «Bay Maud». —
I Russland er pelshandelen monopolisert av staten som
ordner omsetningen gjennem et pelssyndikat som kalles
«Gostorg». De viktigste skinnmarkeder er Irkutsk, Nisjnij
Novgorod og Moskva. Fra Bohara og Chiwa kommer
en stor procent av de karakulsauskinn som brukes i
verden. — Australia og Ny Seeland leverer særlig skinn
av villkanin, w^allaby (kenguru), wombat og rev. Fra
Syd-Amerika kommer på markedet revskinn, opossum,
skunk, lammeskinn, chinchilla, nutria og ullmus. De
tropiske land leverer en mengde viltskinn fra de indre
deler av Afrika, Syd-Amerika, Asia, India. Også fra
Japan, Mansjuriet, Kina, Tibet o. a., kommer store
mengder. [Litt.: Ledende tidsskrifter er «Der
Rauch-warenmarkt», «Neue Pelzwaren-Zeitung» og «Kurschner
Zeitung», «Fur trade review», «The British fur trade»].
Pemberton, Max, eng. forf., død 1922.
* Penckbreen, Svalbard, 20 km. lang og ca. 4 km.
bred, på sydsiden av Van Keulenfjorden. Breen når
ikke helt ned til fjorden.
P.E.N.-klubb (eng. «The P.E.N.»), en internasjonal
og verdensomfattende organisasjon av skribenter, stiftet
i London 1921, med det formål å fremme en personlig
forbindelse mellem medlemmene og å virke for
mellemfolkelig forståelse blandt pennens folk. Adgangsberettiget
er «Poets, playwrights — Editors, essayists — iVovelists».
Der er nu oprettet P.E.N,-klubber på 43 steder, i 35
forskjellige land. Hovedsætet er London; London-klubbens
president er for tiden John Galsworthy, sekretær
dramatikeren Hermon Oiild, som også fungerer som
generalsekretær for verdenssammenslutningen. Der holdes hvert
år en internasjonal P. E. N.-kongress hvor de forskjellige
lands delegerte utveksler meninger om spørsmål av felles
interesse. Blandt de saker organisasjonen arbeider med,
er oversettelses-spørsmålet, vern om åndsfriheten,
oprettelsen av en internasjonal litteratur-pris (som det
konkurreres om for første gang 1932). Dessuten bistår de
forskjellige avdelinger besøkende medlemmer av utenlandske
klubber med introduksjoner og råd og vink på
forskjellig måte. — Den norske P.E.N.-klubb blev stiftet i Oslo
20. oktbr. 1922 på initiativ av Johan Bojer, som lenge
var klubbens drivende kraft. Klubben arbeider efter
samme retningslinjer som de andre klubber og har bl. a.
regelmessige foredragsmøter, I 1928 arrangerte klubben
en internasjonal P. E. N.-kongress i Oslo. Formann er
(1931) generalsekretær Arne Kildal. Medlemstallet er
vel loo!
Pennsylvania, stat i U. S. A. Innb.tallet i 1930 var
9 631 850, en stigning fra 1920 på 911 333 eller 10.5 ^o.
Av befolkningen i 1920 var 1 387 850 eller 15.9% født i
utlandet, derav 222 764 itahenere, 177 770 polakker,
161124 russere, 122 755 østerrikere, 121601 irlendere,
120 194 tyskere; få norske. Veldige mineralrikdommer.
Største kullstat, produksjonen i 1929 var 76.5 mill. tonn
antrasittkull og 140 mill. tonn alm. kull til en samlet
verdi av ca. 700 mill. doll. Næst New York største
industristat; i 1928 var der næsten 20 000 fabrikker med
1.25 mill. arbeidere og en produksjonsverdi av 7.25
milliard doll. Viktigste industrigren metallindustrien,
med en produksjonsverdi av over 3 milliarder doll.
Pensa, Russland. 1. Guvernementet omfatter 46 249
km.^ med 2 208 800 innb. (1926). 2. Hovedstaden har
92 000 innb.
Pensjon. Ifølge lov av 31 mai 1873 var de fleste av
den norske stats bestillingsmenn pliktige til
selvpensjo-nering gjennem innskudd i den ved samme lov oprettede
Pensjonskasse for statens tjenestemenn. Sådan plikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
