Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Rådhus ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Råkost- Radiotelegrafi og -telefoni
756
som r. Haugesund har i 1931 innvidd sitt nye r., opført
efter planer av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas,
som også har vunnet konkurransen om Sarpsborgs nye r.
[Litt.:’ Edv. Bull, «R. og raa’stua» i St. Hallvard I,
s. 177-204.]
* Råkost består av rå grønnsaker og frukt og
inngår som en vesentlig del av G e r s o n d i é ten (s. d.,
suppl.bd.).
Råstoifkomité, Statens. Der blev i 1930 ikke gitt
nogen særskilt bevilgning til S. r., da dens formann
professor Goldschmidt tok avskjed ved universitetet 1929,
og departementet ikke så nogen utsikt til at arbeidet
kunde fortsette som før.
Rabatt. Jfr. Vedtak av Trustkontrollrådet av 18. desbr.
1929 angående forbud mot forenings og funksjonær-r.
* Racket [ræ’kdt], se L a w n -1 e n n i s.
Radek, Karl, kommunistisk journalist og politiker.
Partistriden i det russiske kommunistiske parti siden
Lenins død har satt R. utenfor all politisk ledelse.
*Radic /ra’c/y’zf&V, S tjep an (1871 — 1928), kroatisk
politiker, var en av sine landsmenns førere mot den
ungarske regjering og dannet 1904 det kroatiske
bondeparti. Efter centralmaktenes sammenbrudd 1918 søkte
han forgjeves å skape en rent føderativ forening mellem
kroater og serber; innenfor den nye jugoslaviske stat
blev han fører for det sterke kroatiske parti som truet
Pasics maktstilling. Pasie lot ham 1925 fengsle og
anklage for landsforræderi, men s. å. kom det til et forlik
hvorefter R. blev frigitt, anerkjente de bestående
stats-forhold og deltok i regjeringsdannelsen. Kampen
mellem ham og Pasics parti vedblev dog inntil R. døde
aug. 1928 som følge av et revolverskudd som kort
før var avfyrt imot ham i skuptsjinaen av en serbisk
deputert.
* Radikale folkeparti er siden 1921 navnet på
«ar-beiderdemokratene» (s. d.). Partiet har i senere år ved
stortingsvalgene oftest samarbeidet med venstre, og dets
stortingsrepresentanter har i tinget vært regnet som
venstre. Dets stemmetall er i jevn tilbakegang, og
utenfor Opland f^dke spiller det ikke nogen politisk rolle lenger.
På de to siste storting har det hatt én representant.
* Radioekko. I 1927 opdaget en norsk radioamatør,
ingeniør J. Hals, under optagelse av signaler fra den
store kortbølgestasjon Eindhoven i Holland at der
optrådte et ekko ca. 3 sek. efter hovedsignalet selv. Efter
mange resultatløse forsøk i løpet av våren 1928 lyktes det
ingeniør Hals og prof. Størmer å påvise nye r. i septbr.
og oktbr. 1928. Tiden mellem signal og ekko var den
gang optil 20—30 sek. Også dr. van der Pol i
Holland iakttok r. på denne tid Senere har flere andre
radiointeresserte observert r., mens mange har søkt
elter dem uten resultat. — Til forklaring av dette
fenomen har prof. Størmer opstilt den teori at de
elektromagnetiske Ijølger blir reflektert fra de elektronttater og
-strømninger hvis eksistens var sannsynliggjort ved hans
teoretiske arbeider over nordlyset i årene 1904—07.
Ekkoet skulde da skyldes disse reflekterte bølger. Efter
denne teori må r. være en meget sjelden foreteelse, idet
en rekke gunstige betingelser må være opfylt samtidig
for at ekkoet skal kunne iakttas. Dette forklarer den
omstendighet at så mange stasjoner forgjeves har søkt å
påvise ekkoet.
Radiopeiling har fått stadig stigende anvendelse både
for fartøier på sjøen og i luften. Spesielt har den stadig
tiltagende lufttrafikk gjort det nødvendig å oprette en
mengde radiofyr for å lede aeroplaner under navigering
til sitt bestemmelsessted i tåke og usiktbart vær. I
Norge er det bare ett n^^t radiofyr oprettet for sjøfolk,
nemlig på Fcisteinen fyr. Ingen norske
radiopeile-stasjoner er innrettet for lufttrafikken.
Radiotelegrafi og -telefoni. Det er spesielt tre ting
som karakteriserer radioteknikkens utvikling i de senere
år, og det er anvendelsen av korte bølger, øket bruk av
radiotelefoni (spesielt på lange avstander) og
radio-kringkastingen. Korte bølger, d. v. s. bølger under 100
m., var visstnok gjort til gjenstand for eksperimenter
allerede på et meget tidlig stadium av radioens utvikling, men
dels på grunn av vanskeligheter med å konstruere sender
for disse bølgelengder og dels på grunn av de primitive
mottagerapparater man dengang hadde, gjorde man ikke
regning med at de korte bølger kunde rekke over mer
enn en meget begrenset avstand. Det arbeide som i de
senere år har vært utført med kortbølge og da ikke
minst av amatører, har imidlertid vist at kortbølgene
kan benyttes i en før uanet grad. Resultatet har derfor
vært at det i de senere år har vært bygget et meget
stort antall av radiostasjoner, hvis opgave har vært å
kommunikere både på forholdsvis korte og på meget
lange avstander. Ved hjelp av de korte bølger er det
således nu mulig å opnå telegrafisk forbindelse selv mellem
de mest fjerntliggende steder på jordkloden og praktisk
talt til alle tider på døgnet og året. Radiotelefonisk
forbindelse kan man nu også erholde på avstander som før
var utenkelige. Således er store deler av Syd-Amerika
dradd inn i det européiske telefonnett. Det har allerede
temmelig lenge vært mulig å telefonere med Nord-Amerika
fra de fleste steder i Europa. Fra England kan man opnå
telefonisk forbindelse med alle det britiske rikes kolonier,
dominions og protektorater. Men disse forbindelser lider
ennu av adskillige mangler. De korte bølger er nemlig
med det kjennskap man har til dem, ennu meget
«lunefulle». Erfaring viser at enkelte bølgelengder er gode
om dagen og andre om natten, nogen kan bare benyttes
om sommeren og andre bare på den mørke årstid.
Beliggenheten av de korresponderende stasjoner med
hensyn til nord-syd-retningen spiller en avgjørende rolle.
Det er lettere å etablere en forbindelse mellem steder
som ligger på samme meridian enn mellem steder som
ligger på samme breddegrad o. s. v. Alle disse forhold
skyldes atmosfærens innflytelse eller nærmere bestemt
sollysets innflytelse. Erfaring viser at de lengere bølger
innenfor kortljølgeområdet, f. eks bølgelengder på 70 m.
og deromkring, er bra for korrespondanse på relativt korte
avstander (nogen hundre km.) om vinteren og om natten,
mens man på lengere avstander og om sommeren og om
dagen må bruke kortere bølger (20—30 m. og enda
kortere). Men selv innenfor disse områder er det
nødvendig å variere på bølgelengdene efter som sollysets
innflytelse gjør sig gjeldende. En radiostasjon som
arbeider med korte bølger, må derfor ha en hel serie av
sendere for forskjellige bølgelengder, eller kunne
forandre bølgelengden på sin sender innenfor temmelig vide
grenser, hvis den skal kunne oprettholde forbindelsen
til alle tider av døgnet og året. Med den relativt ringe
erfaring man ennu har, kan man imidlertid ofte være
henvist til å måtte ty til langbølgestasjonene for å
få korrespondansen avviklet. Særlig har solflekkenes
11-årige periode vist sig skjebnesvanger. På den tid da
solflekkene har sitt maksimum er radioforholdene helt
abnorme. Man kan i korthet forklare disse fenomener
på følgende måte: Fra radiosenderne utstråler bølger i
alle retninger. Således følger en del av eflekten jorden,
men blir på grunn av absorbsjonen av det omgivende
terreng, bygninger, skog o. s. v. temmelig raskt redusert
så sterkt at signalene ikke lenger høres. Absorbsjonen er
sterkere jo kortere bølgene er. Noget av effekten stråler
opover i atmosfæren og rekker ikke ned på jorden igjen
som direkte bølger, men treffer et ledende luftlag — det
såkalte Heavyside-Kennellylag —, hvorfra bølgene
reflekteres ned mot jorden igjen. Refleksjonen er ytterst av-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
