Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Radiotelegrafkonvensjonen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
757
Radiotelegrafkonvensjonen—Rakettfly
758
hengig av den anvendte bølgelengde og av
Heavyside-Kennellylagets høide over jordoverflaten. Resultatet er
at jo kortere bølgen er, jo lengere bort fra senderen
kommer bølgen ned igjen. Man har en såkalt
«skipping-distanse», d. v. s. innenfor denne distanse kommer intet
ned, og da den jordbundne bølge er absorbert, høres ikke
signalene. Skippingdistansen er økende med avtagende
bølgelengde. Derfor må man på lengere avstander ha
kortere bølgelengde enn på kortere avstander. Det nytter
ikke å signalisere med 20 m.-bølge på et par hundre km.
Samtidig gjelder det forhold at om dagen ligger det ledende
luftlag høiere enn om natten på grunn av solens innflytelse,
og man må derfor om dagen benytte kortere bølger enn
om natten. På tilsvarende måte virker solen om
sommeren sammenlignet med vinteren. Fordelene ved de
korte bølgelengder er i det vesentlige fire: 1. Der
eksisterer flere korte bølger enn lange, 2. den for
korrespondansen nødvendige effekt er mindre for en
kortbølge enn for en langbølge, 3. man er mindre genert av
atmosfæriske forstyrrelser (atmosfæriske utladninger) på
de korte enn på de lange og 4. det kan opnås en
betydelig større telegraferingshastighet med kortbølge. Dette
siste forhold gjør sig spesielt gjeldende hvor det blir
tale om telefoni og billedoverføring. At der er flere korte
bølger enn lange følger derav at den avstand som er
nødvendig for at signalene fra to stasjoner som skal
benytte nærliggende bølger ikke er avhengig av
bølge-lengdeforskjellen i meter, men av forskjellen i frekvens
(svingetall pr. sekund). Da som bekjent den til en gitt
bølgelengde svarende frekvens fåes ved å dividere lysets
hastighet 300 000 000 m. pr. sekund med bølgelengden,
vil et enkelt regnestykke snart vise at mens man mellem
f. eks. 1 000 m. (frekvens 300 000) og 2 000 m. (frekvens
150 000) bare har 15 bølgelengder med frekvensforskjell på
10 000 perioder, har man mellem 10 m. (frekvens 30 000 000)
og 20 m. (frekvens 15 000 000) 1 500 bølgelengder.
Antallet av stasjoner som kan arbeide uforstyrret av
hverandre, er derfor øket ganske enormt ved at man har
kunnet ta i bruk de kortere bølger. En annen fordel
ved de korte bølger er at man ved hjelp av disse med
fordel kan benytte radioreflektor, d. v. s. spesielt konstruerte
antennesystemer som fortrinsvis kaster bølgene i en
bestemt retning. Man får på denne måte koncentrert
effekten i den retning som mottagerstasjonen ligger. Ved
telegrafvesenets radiostasjon på Jeløy er anvendt korte
bølger for korrespondanse med Amerika. Oprinnelig var
stasjonen bare utrustet med sendere for 15 og 30 m.
med reflektorantenne (beam-antenne), men to andre
bølger blir nu bygget inn, nemlig for 20 og 50 m. På Bergen
radio anvendes korte bølger dels til
telegrafkorrespon-danse med skib på lengere avstander og dels til
telefonsamtaler med skib. Også en rekke av telegrafvesenets
andre radiostasjoner benytter kortbølge. Norges
meteorologiske institutt benytter kortbølge for sin korrespondanse
med andre meteorologiske institusjoner innen- og
utenlands. — Der er i løpet av de siste år gjort en rekke
op-finnelser og innført en mengde forbedringer i forbindelse
med radio. Foruten hvad ovenfor er nevnt, kan anføres
at der er innført forskjellige nye elektronrør som dels
har til opgave å øke forsterkningen av de innkomne
signaler og dels øke effekten av senderne. De største
senderrør som benj^ttes i praksis nu, er på 1000 kw.,
men for det meste har man nøiet sig med å bruke rør
som kan yde 20 kw., og ved behov for større sendere
koblet flere rør i parallell. Eksempelvis anvendes ved
Oslo kringkaster i siste forsterkertrin i senderen i alt
14 rør å 20 kw. ydelse. Man kan på denne måte
teoretisk komme op i 280 kw. ydelse. Også rør på 500 kw.
ydelse er konstruert, men anvendes ennu ikke i praksis.
En radiostasjons styrke angis nu ved effekten i antenne
eller for telefonistasjoner og kringkastere ved effekten
når senderen er modulert så langt som skje kan uten
at de ved moduleringen frembragte forstyrrende
ekstrasvingninger får en større verdi enn internasjonalt tillatt.
Eksempelvis har Oslo kringkaster en umodulert effekt på
60 kw., men den kan moduleres 70 °/o, hvilket tilsvarer
en antenneeffekt på 75 kw. Denne nye metode for
angivelsen av en kringkasters styrke er internasjonalt vedtatt
og har forandret de tilvante verdier som angav
antenneeffekten umodulert. I den aller siste tid er man for
radiotelefoniens vedkommende gått til forsøk med ultrakorte
bølger (s. d., suppl.bd.), eller bølger som ligger under
10 m. Der har vært utført vellykkede forsøk med
kringkasting på 7 til 10 m., som man mener vil få stor
betydning for kringkasting på korte avstander, f. eks.
innenfor en bys område. Også bølgelengder av
størrelses-ordningen tiere av cm. har vært benyttet ved forsøk
over den Britiske kanal for etablering av
telefonforbindelse mellem to stasjoner på begge sider av kanalen.
Stasjonene var satt i forbindelse med det vanlige
telefonnett i England og Frankrike, slik at publikum skulde
kunne komme i telefonforbindelse med hverandre over
dette radioledd. Et sådant anlegg faller ulike meget
billigere enn en kabel over kanalen. Om den fortsatte
anvendelse av disse særdeles korte bølger er det ennu ikke
mulig å ha nogen bestemt formening. Under art.
Telefoni (suppl.bd.) vil finnes et skjema som angir en
telefonforbindelse med Amerika, hvori inngår et radioledd,
nemlig mellem England og de Forente stater.
Radiotelegrafkonvensjonen. Den nugjeldende
internasjonale r. blev vedtatt på en internasjonal
konferanse i Washington 1927. Den omhandler både
radiotelegrafi, radiotelefoni, kringkasting og andre anvendelser
av radio. Det blev bl. a. fastsatt hvortil de forskjellige
bølgelengder skulde kunne anvendes for å undgå
gjensidig forstyrrelse. Nye regler for utdannelsen av
radiotelegrafister, tvungen sløifning av gniststasjoner o. s. v.
blev vedtatt. Enn videre blev det besluttet å oprette en
egen teknisk rådgivende kommisjon som bl. a., så ofte
som det måtte ansees nødvendig, møtes for å gi råd
angående nye radiotekniske spørsmåls forhold til r.s
bestemmelser. Kommisjonen skulde utføre det
forberedende arbeide av saker av teknisk art som skal optas
på den næste internasjonale radiokonferanse i Madrid i
1932. Kommisjonen har hatt to møter, nemlig i Haag i
1929 og i Kbh. i 1931.
RafFaéli, Jean Francois, fr. maler og raderer,
død 1924.
’"Ragnhild Alexandra, n. prinssese, f. 9. juni 1930
i Oslo, datter av kronprins Olav (s. d.) og kronprinsesse
Martha (s. d., suppl bd ).
RaiS-uli, Muley Ahmed al-, marokkansk høvding,
blev i slutningen av 1924 tatt til fange av sin store
rival Abd-el-Krim og døde i fangenskap det følgende år.
[Litt.: Rosita Forbes, «R., bjergenes sultan» (Kbh. 1925). 1
* Rakettfly. Enhver tlyvemaskin drives fremover av
reaksjonstrykket fra en bakoverrettet luftstrøm, og den
tanke lå nær å erstatte propellen med en tut
hvorfra denne luftstrøm strømmet direkte. Den enklest
mulige form av fly er da raketten, som drives frem av en
bakoverrettet stråle av forbrenningsgasser. En rekke
op-finnere har beskjeftiget sig med problemet å bygge et r.,
uten at det hittil har ført til praktisk brukbare
resultater. Med et tilstrekkelig kraftig r. er det teoretisk
mulig å forlate jordens atmosfære og foreta reiser i
verdensrummet, idet reaksjonstrykket av en utstrømmende
gass virker like godt i lufttomt rum som i luften.
Projektet har i de senere år gått over fra å være et
fantasifoster til et helt videnskapelig og ingeniørmessig
behandlet problem, som riktignok ennu ikke er løst, men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
