Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ruprecht ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
785
Ruprecht—Russland
786
«Lykkens omnibus» utkom henholdsvis 1924 og 1926.
Av hans eldre og nyere novellesamlinger blev et utvalg
utgitt 1927 i bindene «Livet farligt», «Rettens sværd» og
«Tyve og røvere». [Litt: Chr. Rimestad, «O. R.» (1924).]
Ruprecht, prins av Bayern, blev ved ekskong Ludvig
III.s død 1921 rojalistenes tronkandidat; skrev «Mein
Kriegstagebuch» (utg. 1929).
Russell, Bertrand Arthur William. R. blev
under krigen avskjediget fra sin lærerstilling i Cambridge
og i 1918 idømt 6 måneders fengsel for pasifistisk
agitasjon. Han har senere drevet en utstrakt
forelesnings-og forfattervirksomhet, og herunder foretatt studiereiser
og forelesningsturnéer bl. a. til Russland, Kina og U. S. A.
I 1927 startet han sammen med sin hustru en
barneskole, hvor han praktiserer sine religiøse og moralske
idéer. Blandt hans nyeste verker merkes, foruten flere
populærvidenskapelige bøker, «The problem of China»
(1922) og «The prospects of industrial civilization» (1923).
I «The analysis of matter» og «An outline of philosophy»
(begge 1927) fremstiller han med blendende logisk evne
sine filosofiske idéer. Stor strid vakte «Marriage and
morals» (1929, n. overs. 1930, «Moral og ekteskap») hvor
han gir en kritisk fremstilling av kjønnsforholdets
historie i européisk kultur og fremholder prøve- eller
kame-ratekteskapet som botemidlet mot ekteskapelig tragedie
og moralsk forfall. I 1930 utkom «Conquest and
happi-ness».
Russisk Centralasia. De tidligere stater Buchara
og Chiva er forsvunnet, og landet er opdelt i de tre
republikker Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan,
som sammen med de 4 sovjetrepublikker i Europa
danner Sovjetforbundet, og forøvrig består av Kassakstan
og Kirgisistan, som er autonome sovjetrepublikker.
Russland. Den politiske og forvaltningsmessige
ordning av riket og dets underavdelinger, som for øvrig
visstnok i større grad enn i de fleste andre stater er
gjenstand for endringer, (1931): S. S. S. R. (Sojus
socialistitsjeskik sovjetskik respublik). Sovjetsamveldet
(Sovjetunionen) 21 909 000 km.^ med 146 985 000 innb.
(telling 1926; beregnet 1930 til 154 800 000 innb.) Under
Sovjetsamveldet, altså Russland i dette begreps videste
omfang (for hvilket område ordet R. eller russ. siden 1925
ikke lenger brukes offisielt), hører 1) R. S. F. S. R.
(Rossij-skaja socialistitsjeskaja federativnaja sovjetskaja
respu-blika), Sovjetrussland, 20 374 200 km.^ med 100 858 000
innb. (1926). Dette omfatter foruten de 15 hoveddeler
innenfor Europa (blandt disse ikke Ukraina og
Hviterussland) også 6 i Asia (hele Nordasia med Sibirlandet).
2) U. (Ukr.) S. S. R. (Ukrajinska socialistitsjeskaja
sovjetskaja respublika), Ukraina, 457730 km.^ med 29020 300
innb. 3) B. S. S. R. (Bjeloruskaja socialistitsjeskaja
sovjetskaja respublika), Hviterussland 126 792 km.’^ med 4 983 900
innb. 4) S. S. F. S. R. (Sakavkaskaja socialistitsjeskaja
sovjetskaja respublika), Transkaukasia 184 492 km.^ med
5 860 340 innb. 5)Turk. S. S. R. (Turkmanskaja
socialistitsjeskaja sovjetskaja respublika), Turkmenistan 474 216
km.’ med 1 031 000 innb. 6)Usb. S. S. R. (Usbekskaja
socialistitsjeskaja sovjetskaja respublika), 167 000 km.^ med
4 240 000 innb. 7)Tad. S. S. R. (Tadsjikskaja
socialistitsjeskaja sovjetskaja respublika), 145 000 km.^ med 1031000
innb. Tsarrussland (Rossija) var delt i 91
forvaltnings-distrikter: guvernementer og oblaster (provinser), de
første igjen delt i vjesder (og videre i voloster, herreder,
og disse igjen i selosovjeter), de siste i okruger.
Européisk Russland alene (altså uten Polen, Finnland, og
uten Kaukasus og Sibir) talte 49 guvernementer Enkelte
guvernementer og provinser var slått sammen til
gene-ralguvernementer. Fra 1923 begynte sovjetstyret den
såkalte rayoninndeling, en inndeling efter økonomiske
synspunkter. Store 3^tterområder som Ural, Nordkaukasia,
Sibir og det Fjerne Østen dannet i sig selv slike
økonomiske enheter. Den rent politiske inndeling i
forbundsstater (nu 7), autonome sovjetrepublikker (14) og
autonome områder (16) er bygget på en vidtgående
hensyntagen til etnografiske forhold. — Hæren. Det er fremdeles
vanskelig å skaffe helt sikre oplysninger om de militære
forhold i R. Alle kilder viser dog tydelig hvor stor vekt
landet legger på å kunne holde en kraftig og moderne
utrustet hær. Det synes nu å være det best rustede land
i verden. Den endelige utformning av hæren er ennu
ikke ferdig, men opbygningen går jevnt og sikkert
overensstemmende med «femårsplanen». Ifølge de siste kilder
kan forholdene i R. nu angis slik : Verneplikten er
almindelig. Den gjelder også kvinner, men disses tjeneste
i fred er en frivillig sak. Utdannelsen. Før inn
kalling til aktiv tjeneste gis ungdommen en militær,
militærpolitisk og fysisk utdannelse. Inntil det fylte
15. år blir denne ledet av folkekommissæren for
folke-sundhet og krigsvesen og omfatter ungdommens fysiske
trening ved sportslige øvelser, skyte- og marsj øvelser
m. v. Fra det 16. til det 19. år er utdannelsen
obligatorisk og så vel teoretisk som praktisk. Den omfatter
øvelse i våbenbruk og gasskamp, samt felttjenesteøvelser
og fektningsskytning. Den aktive tjeneste består
ved kadretroppene i 2 års sammenhengende tjeneste
med senere repetisjonskurser. Territorialtroppenes
mannskaper får i løpet av 5 år 8—11 mndr.s utdannelse
med senere korte repetisjonskurser. De som står
«utenfor troppene» samles fra tid til annen til kortere tids
utdannelse, ialt ca. 6 mudr. Den røde hærs styrke.
Stående hær 562 000 mann. I territorialarméen
utdannes årlig 180 000 og «utenfor troppene» 520 000 mann.
Den årlige rekruttkontingent er ca. 975 000 mann.
Hæren består av 21 armékorps med ca. 30
infanteridivisjoner kadretropper og ca. 40 infanteridivisjoner
territorialtropper; 4 kavalerikorps med 7
kavaleri-divisjoner kadretropper, 2 kavaleridivisjoner
territorialtropper og 1 selvstendig kavaleribrigade; 4 selvstendige
kavaleridivisjoner samt 6 selvstendige kavaleribrigader.
Ved siden av den militære ledelse er der ved avdelingene
en spesiell politisk ledelse. Den høieste myndighet er
den Politiske forvaltning. I hvert
militærområde (ialt 9) finnes en «politisk forvaltning», og ved
korpser, divisjoner og brigader er det «politiske
avdelinger», regimenter, og høiere staber har en «politisk
kommissær» og ved hvert kompani finnes «politiske hjelpere»
som tar sig av mannskapenes politiske opdragelse.
Også utenfor hæren drives der et energisk arbeide med
den militære utdannelse. I den hensikt er dannet en
rekke private foreninger, hvorav kan nevnes
det Kommunistiske ungdomsforbund, som
særlig tar sig av ungdommens forberedende militære
utdannelse, skytterforeninger, det
Militærviden skapelige selskap, Selskapet til
befordring av automobil- og jernbanevesen
(A WTO DOR) og som den viktigste av dem alle,
«Foreningen av venner av forsvaret og den
flyvetekniske og kjemiske opbygning (OSOVIAKIM).
Denne forening har nu 6 mill. medlemmer, ca. 80 000
celler, 6 000 krigsbiblioteker, 14 000 leserum, 8 000
skytebaner spredt over hele R. og ca. Vh mill. mennesker
under utdannelse på alle krigens og flyvningens områder.
Linjene for foreningens videre utvikling er trukket op i
dens «femårsplan», som er nøie knyttet til den almindelige
femårsplan for den socialistiske opbygning og hærplanen.
Ved slutten av femårsplanen skal foreningen ha 17 mill.
medlemmer, 4Va mill. mennesker skal ha fått en militær
forberedelse, 2 mill. mennesker skal ha gjennemgått et
skytekursus, samtidig som 6 mill. mennesker skal være
oplært i «luftkjemisk» forsvar. En ganske spesiell op-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
