Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sikringsfondet for sparebanker ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
821 Sikringsfondet for sparebanker—Sildeloven 822
tilregnelige lovovertredere og 2) farlige helt
tilregnelige forbrytere (herunder også
nedsatt tilregnelige lovovertredere). Ad 1) Hvis
en ellers straffbar handling er foretatt i sinnssykdom
eller bevisstløshet, eller en straffbar handling er begått
i bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus eller
under en forbigående nedsettelse av bevisstheten, eller
av en person med mangelfullt utviklede eller varig
svekkede sjelsevner, og der er fare for at gjerningsmannen
på grunn av en sådan tilstand atter vil foreta en
handling som foran nevnt, kan ifølge straffelovens § 39 retten
beslutte at påtalemyndigheten i sikringsøiemed skal
anvise eller forby ham et bestemt opholdssted, stille ham
under opsikt av politiet eller en dertil særlig opnevnt
tilsynsmann og pålegge ham å melde sig for politiet eller
tilsynsmannen til visse tider, forby ham å nyte
alkoholholdige varer, anbringe ham i betryggende privat
forpleining, anbringe ham i sinnssykeasyl, kur- eller
pleie-anstalt eller arbeidshus, såfremt der er adgang dertil
efter almindelige forskrifter utferdiget av kongen, eller
holde ham i fengslig forvaring. Retten skal beslutte
anvendelse av disse sikringsmidler, hvis der på grunn
av sådan tilstand hos gjerningsmannen er fare for at
han vil foreta nogen i loven spesielt opregnede og i
forskjellige bestemmelser i straffeloven omhandlede
handlinger av særlig graverende art (bl. a. almenfarlige
for-br3rtelser, visse sedelighetsforbrytelser, drap, kvalifiserte
legemsbeskadigelser, fosterfordrivelse, grove tyverier,
utpresning, ran). Forholdsreglene innstilles, når de ikke
lenger ansees påkrevet, men kan gjenoptas, når dertil
finnes grunn. Med undtagelse av fengslig forvaring kan
flere sikringsmidler anvendes samtidig. Retten kan
fastsette en lengstetid, utover hvilken forholdsregler ikke
må anvendes uten rettens samtykke. Hvis retten ikke
har truffet annen bestemmelse, har påtalemyndigheten
rett til å velge sikringsmidler. Justisdepartementet
bestemmer om et sikringsmiddel skal innstilles, gjenoptas
eller ombyttes med andre. Før beslutning treffes om
anvendelse eller innstilling av sikkerhetsforholdsregler,
skal der som regel innhentes erklæring fra sakkyndig
læge; det samme bør skje med visse mellemrum under
anvendelsen av disse forholdsregler. Er straff ilagt for
handlingen, kan Justisdepartementet bestemme at straffen,
hvis forholdsregler som foran nevnt anvendes, helt eller
delvis skal bortfalle. Er gjerningsmannen anbragt i
sinnssykeasyl uten at retten før hans innleggelse har behandlet
spørsmålet om sikringsmidler, skal påtalemyndigheten
varsles før utskrivning besluttes, og utskrivning må ikke
iverksettes, før der har vært anledning til å få rettens
avgjørelse om ytterligere forholdsregler efter § 39. Hvis
gjerningsmannen ikke er norsk statsborger, kan
Justisdepartementet, såfremt ikke annet er vedtatt ved
overenskomst med fremmed stat, bestemme at han skal
utvises istedenfor å undergis sikkerhetsforholdsregler.
Lovens prinsipp m. h. t. denne gruppe er således at
sikringsmidler ubetinget skal anvendes når der er fare for
at gjerningsmannen vil foreta spesielt nevnte, særlig
graverende handlinger, mens avgjørelsen for øvrig beror
på rettens skjønnsmessige bedømmelse i det enkelte
tilfelle. Ad 2) Har tiltalte gjort sig skyldig i flere
forsøkte eller fullbyrdede forbrytelser av den graverende
art som er opregnet i straffelovens § 39 a og som i det
vesentlige faller sammen med opregningen i § 39, og
retten finner grunn til å anta at han på ny vil
begå nogen sådan forbrytelse, skal det besluttes at han
efterat straffen helt eller delvis er avsonet, skal holdes
i forvaring, så lenge det finnes påkrevet. Også her skal
retten fastsette en lengstetid, som ikke uten dens
samtykke må overskrides. Er tiltalte en person med
mangelfullt utviklede eller svekkede sjelsevner, kan retten
bestemme at der istedenfor stratt’ og forvaring skal
anvendes sikringsmidler efter § 39; sådan bestemmelse
kan også treffes av Justisdepartementet, som kan
bestemme at domfelte skal overføres fra fengsel til
forvaring, når minst en tredjedel av straffen er avsonet.
Justisdepartementet kan videre løslate domfelte på prøve,
når straffen er avsonet, eller når den avsonte straff’ og
forvaringen tilsammen har vart minst så lenge som den
idømte straffetid, og herfor opstille visse 1 loven nevnte
vilkår. Hvis domfelte i 5 år efter prøveløslatelsen ikke
har øvet nogen forsettlig forbrytelse, blir løslatelsen
endelig, såfremt han har opfylt de vilkår som måtte være
satt. Er gjerningsmannen ikke norsk statsborger, kan i
samme tilfelle som under 1) nevnt Justisdepartementet
bestemme at han efter straffens avsoning skal utvises. —
Som det sees er anvendelsen av sikringsbestemmelser
likeoverfor farlige helt tilregnelige forbrytere ikke betinget
av at tiltalte tidligere er domfelt, men alene av at han
har gjort sig skyldig i to eller flere forsøkte eller
fullbyrdede forbrytelser av pågjeldende art. Har tiltalte
begått é n sådan forbrytelse, får bestemmelsen således
anvendelse, når han tidligere har vært domfelt herfor.
Det spørsmål som er det vesentlige ved rettens
avgjørelse, er om der er bestemt grunn til å frykte for at
tiltalte, hvis forvaring ikke anvendes, på ny vil begå en
forbrj^telse av heromhandlede slags; der må foreligge
særlige omstendigheter eller en fare utover det helt vanlige
som grunnlag for rettens beslutning. Angående
behandlingsmåten bemerkes, at påtalemyndigheten for
herreds- eller byrett også kan anlegge sak efter straffelovens
§ 39 uten å påstå straff, så lenge adgangen til å reise
straffesak ikke er foreldet, og uten at begjæring fra
fornærmede er nødvendig. På samme måte kan
påtalemyndigheten, hvis der under en straffesak ikke er truffet
avgjørelse om sikringsmidler efter § 39 eller 39 a, når
særlige grunner foreligger, få spørsmålet herom rettslig
prøvet innen et år efter straffens avsoning. I
lagmannsrettssaker kan sikringsmidler ikke besluttes, uten at
lagretten med mere enn 6 stemmer har bekreftet, at
betingelsene for å anvende dem er til stede. Et
bekreftende svar fra lagrettens side er ikke bindende for retten
(de 3 rettskyndige dommere); et sådant svar er bare en
betingelse for rettens adgang til å beslutte sikringsmidler
anvendt. Retten og lagretten må med andre ord være
enige om at betingelsene foreligger. Og det beror i alle
tilfelle på rettens bestemmelse, om der skal forelegges
lagretten spørsmål herom.
* Sikringsfondet for sparebanker (jfr.
Sparebankenes sikringsfond, bd. IX, sp. 265). Fondet
er forutsatt å skulle komme op i 25—30 mill. kr. (1 %
av sparebankenes samlede forvaltningskapital), men
utgjør ennu (høsten 1931) bare ca. 2V2 mill. kr.
Siktet (jfr. Sigtet, bd. VIII, sp. 1126). Ifølge lov av
22. april 1927 (nr. 3) § 100 tilkommer de siktede tillagte
partsrettigheter også vergen, når siktede ikke har nådd
myndighetsalderen — 21 år.
* Sildeloven (midlertidig lov om utførsel av storsild
og vårsild av 5. mars 1930). Under Verdenskrigen hadde
de norske sildefiskerier en blomstringsperiode. Der blev
opfisket store mengder, og silden blev betalt med gode
priser. Verdien av storsildfisket var således i årene 1916,
1917, 1918 og 1919 henholdsvis 30.4, 29.9, 19.9 og 27.9
mill. kr., og verdien av vårsildfisket i de tilsvarende år
40.3, 25.8, 28.8 og 26.3 mill. kr. Dette betegner en
voldsom økning i det økonomiske utbytte av
vintersildefiske-riene, sammenlignet med utbyttet av disse fiskerier før
krigen. Verdien av storsildfisket varierte således i årene
1901—13 mellem 0,9 mill. kr., og 3.8 mill. kr. og
verdien av vårsildfisket i samme tidsrum mellem 2.0 og
4.5 mill. kr. I de gode år blev der særlig i storsild-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
