- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : Supplementsbind /
823-824

(1920-1932)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sikringsfondet for sparebanker ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

823

Siljan—Sindballe

824

distriktet (Møre fylke og delvis Sør-Trøndelag fylke)
anskaffet store moderne drivgarnsfartøier, og disse farkoster
med ntstyr kostet store summer. Efter krigens ophør
sank prisene på sild voldsomt, og utbyttet av
storsildfisket var i 1927 sunket helt ned’til 2.77 mill. kr. De
lave priser på silden i årene efter krigen bevirket at
fiskerne særlig i storsilddistriktet hadde vanskelig for å
skaffe balanse i driften. Stor- og vårsilden eksporteres
dels i fersk eller saltet tilstand, dels selges den til
hermetikk- eller sildolje- og sildemelfabrikkene. I de senere
år er de største kvanta sild solgt til de sistnevnte
fabrikker som bare kan betale forholdsvis lave priser. Men
det blev denne pris som blev bestemmende for hvad
fiskerne opnådde for den sild som blev solgt til annet
behov enn sildolje. Efter det dårlige resultat av
storsildfisket i 1927 dannet fiskerne i storsilddistriktet
(distriktet nordenfor Stad) en organisasjon for å søke å
heve prisen på sild. Fiskerne forpliktet sig til bare å
selge sin sild gjennem et av organisasjonen oprettet
salgskontor. Dette kontor skulde fastsette prisene for sild,
og disse priser skulde avpasses efter den bruk det
skulde gjøres av silden. Der blev således forskjellige
priser på silden eftersom den blev solgt fersk eller
saltet, eller til hermetikkfabrikkene og sildoljefabrikkene.
Imidlertid opstod der vanskeligheter for den nye
organisasjon da sildefisket sønnenfor Stad i 1928 begynte
meget tidlig. Storsildfisket har i de senere år først
begynt i desbr. eller i jan. Vårsildfisket tar sin begynnelse
i slutten av jan., og nogen skarp grense mellem disse
to fiskerier er der ikke lenger. Der blev derfor i 1928
optatt et arbeide for også å organisere sildefiskerne
søn-nenfor Stad, og dette resulterte i at der i desbr. 1928 blev
dannet en sammenslutning, Stor- og vårsildlaget,
omfattende sildefiskerne på strekningen Kristiansand S.
—Stad. Stor- og vårsildlaget fikk mange vanskeligheter
å kjempe mot i sin første sesong, og der opstod fare for
at laget vilde sprenges på grunn av uenighet blandt
fiskerne. Der blev derfor fra fiskerorganisasjonene
innsendt til Handelsdepartementet forslag om at
organisasjonene måtte bli sikret ved lov. Situasjonen utviklet
sig efterhånden derhen at det offentlige fant å måtte
gripe inn. Ved provisorisk anordning av 27. desbr. 1929
blev det bestemt at det var forbudt å utføre fersk
storsild og fersk vårsild medmindre silden var kjøpt til dette
formål av en fiskerorganisasjon hvis vedtekter var
godkjent av kongen. Den provisoriske anordning er avløst
ved midlertidig lov av 5. mars 1930 om utførsel av
storsild og vårsild. Loven er sålydende: «§ 1. For årene
1930 og 1931 kan kongen bestemme at det skal være
forbudt å utføre fersk storsild eller fersk vårsild
medmindre silden er bestemt til sådan utførsel av en
fiskerorganisasjon hvis vedtekter er godkjent av
Handelsdepartementet. Bestemmelsen kan begrenses til å gjelde
en viss tid av året. Er sådant forbud utferdiget, skal
der ved utførselen forelegges tollvesenet bevidnelse fra
vedkommende fiskerorganisasjon for at silden av denne
organisasjon er bestemt til utførsel som fersksild. § 2.
For årene 1930 og 1931 kan kongen gjøre tilsvarende
bestemmelser gjeldende for utførsel av saltet storsild og
saltet vårsild. § 3. Denne lov trer ikraft straks.
Samtidig opheves den provisoriske anordning av 27. desbr.
1929 om utførsel av fersk storsild og fersk vårsild.» I
henhold til loven har Handelsdepartementet godkjent
vedtektene for Storsildlaget og Stor- og vårsildlaget.
Loven er hittil bare gjort gjeldende for saltsild. Salget
av silden er efter s.s ikrafttreden ordnet efter samme
prinsipp som Storsildlaget innførte, således at der betales
forskjellige priser på fersksild, sild til saltning, sild til
sildolje o. s. v. Fiskerlagene har truffet overenskomster
med norske eksportører eller, for Tysklands vedkom-

mende, med tyske importører om eksporten av fersk
sild. Pakningen av fersk sild til Tyskland foretas av
norske eksportører. Saltningen av silden er begrenset
ved en overenskomst mellem fiskerlagene og sildesalterne
som har dannet Stor- og vårsildsalternes
sammenslutning. Ordningen av fersksildeksporten i 1930 vakte megen
uvilje blandt mange eksportører som enten ikke fikk
andel i eksporten eller i pakningen av silden, eller hvis
tidligere andel blev mere og mindre beskåret. Pa
foranledning av sildelagene blev der derfor ved
Handelsdepartementets skrivelse av 15. novbr. 1930 for sesongen
1930—31 opnevnt en appellinstans. Eksportrådet,
som fikk myndighet til endelig å fastsette fordelingen
av eksporten mellem de forskjellige norske firmaer. Som
eksportrådets formann blev opnevnt børskommissæren i
Bergen, og som de øvrige medlemmer børskommissærene
i Kristiansund, Ålesund, Haugesund og Stavanger. Den
midlertidige s. utløper 31. desbr. 1931. Under 24. juni
1931 har stortinget vedtatt en ny lov om eksport av
fersk og saltet sild, som gjelder fra 1. jan. 1932 iil 31.
desbr. 1932. Denne lov er i alt vesentlig
overensstemmende med s. av 1930. Hvordan sildeeksporten vil bli
ordnet efter 31. desbr. 1932, er der ennu ikke truffet
nogen bestemmelse om. Den ved hjelp av s.
oprett-holdte organisasjon av sildeomsetningen har utvilsomt
vært til stor fordel for det store flertall av fiskere, idet
fiskerne sikkert har opnådd bedre priser på silden enn
om eksporten som tidligere ikke var underkastet nogen
restriksjoner. Det har imidlertid fra mange hold,
særlig fra fersksildeksportørene, vært rettet sterke angrep
mot den således ved lov organiserte eksport, som man
mener gjør et for sterkt inngrep i handelsfriheten og
ikke tar tilstrekkelig hensyn til eksportørenes interesser.

Siljan, herred i Telemark fylke, 1 302 innb. (1930):
6.6 pr. km.’" Antatt formue 1929 8 106 000 kr., antatt
inntekt 920 000 kr. Ny gjennemgangsvei setter herredet
i forbindelse med Lågendalen.

Simferopol kalles nu Akmetsjet, er hovedstad i den
autonome rådsrepublikk Krim og har 88 340 innb. (1926).
hvorav halvdelen russer og fjerdedelen jøder, 10 "/o tatarer.

Simons, Walther, t. diplomat, fungerte som
riks-president efter president Eberts død 1925 inntil nytt
presidentvalg kunde finne
sted; deltok s. å. i den
kirkelige
verdenskonferanse i Sthm.

Sinclair, U p t o n
Beall, amer. forf. Av
hans senere bøker kan
nevnes «Oil!» (1927),
«Boston» (1928), «Mountain
City» (1930), «Mental
radio» (1930), «Roman
holiday» (1931). Han har
også skrevet skuespillene
«Hell» (1923), «Singing
Jailbirds» (1924) og «Bill
Porter» (1925).

*Sindballe, Kristian
(1884—), d. rettskyndig,
cand. mag. 1909, cand.
jur. 1914, dr. jur. 1919,
dosent i rettsvidenskap
1916, professor 1920,
kommissær for avgjørelse av eiendomskravene på Svalbard
1925—27, medlem av den svensk-polske forliksnevnd 1927,
formann for den nordamerikansk-mexikanske
voldgifts-kommisjon 1928. S. har utgitt en rekke bøker, særlig
angående forsikringsspørsmål, samt «Dansk selskabsret»,
I (1928).

Upton Sinclaii

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:40:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0422.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free