Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sjømannsforsikring ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
831
Skaugutn—Skibsinspektør
832
Skaugum (Skauen), herskapelig bebygget eiendom ved
foten av Skaugumsåsen i Asker. Av eieren, minister
Wedel og frue skjenket kronprins Olav. Hovedbygningen
brente 1930. Ny hovedbygning under opførelse.
’"Skaun (før Børseskogn), herred i Sør-Trøndelag
fylke, 129.58 km.^ med 1 176 innb. (1930); 9.1 pr. km.^
2 meierier. Farveri. Antatt formue 1929 3 007 000 kr.,
antatt inntekt 419 000 kr.
Skavlan, Einar Kielland, n. journalist, forlot
1928 «Dagbladet» for å overta ledelsen ved
Nationalteatret. På bakgrunn av den til dels skarpe kritikk han
hadde øvet mot tidligere teaterchefer, blev der stillet
store forventninger til hans ledelse av teatret. Disse
maktet S. dog bare til en viss grad å innfri. Efter to
års chefstid vendte han i 1930 tilbake til «Dagbladet».
Under diskusjonen om Lilleborg-konsesjonen våren 1931
tok S. skarpt avstand fra regjeringen Mowinckels politikk,
hvad der førte til at «Dagbladet» efter regjeringens fall en
tid blev utelukket fra venstres gruppemøter i stortinget.
S. utgav 1923 — 24 Sigurd Bødtkers teaterartikler i 2 bd.,
og offentliggjorde 1929 en stor biografi av Knut Hamsun.
Skedsmo, herred i Akershus fylke, 7 574 innb. (1930);
105.6 pr. km.2 Folketallet er siden 1920 steget med
2 566. Høvljernfabrikk. Teppefabrikk. Likkistefabrikk.
Skifabrikk. Rekonvalesenthjem. Pleiehjem. Privat
vannverk. Antatt formue 1929 12 367 000 kr., antatt inntekt
5 943 000 kr. [Litt.: H. Haavelmo, «S., bygdens historie»
(bd. I, 1928).]
Skeie, Jon, n. rettslærd. Efter forslag av den i 1924
nedsatte kommisjon til revisjon av straffeloven, hvis
formann S. er og hvor han har nedlagt et overmåte
fortjenstfullt arbeide, har stortinget ved lover av 4. juli 1927 og
22. febr. 1929 vedtatt en rekke vidtrekkende reformer
av straffeloven. Kommisjonen fortsetter fremdeles (1932)
sitt arbeide. Utgav 1931 «Grønlandssaken; tvisten mellem
Norge og Danmark om Øst-Grønland».
* Sketch [skets] (eng.), kalles en liten episode skildret i
dramatisk form. Ordet brukes også i betegnelsen skisse(s. d.).
* Ski, herred i Akershus fylke, utskilt fra Kråkstad
herred fra 1. juli 1931. Herredet omfatter strøket
omkring S. jernbanestasjon (s. d.). Opgaver over areal m. v.
foreligger ikke.
Ski. S k i o r g a n i s a s j o n. Efter at den
internasjonale skikommisjon av 1910 var blitt avløst av
«Fédéra-tion internationale de ski» i 1924 (kongressen i Chamonix)
kom der fart i det internasjonale samarbeide. Der blev
på nevnte kongress bestemt at der skal holdes årlige
internasjonale ambulerende skikonkurranser når der ikke
holdes olympiske leker (i Tsjekkoslovakiet 1925, Finnland
1926, Italia 1927, Olympiske leker 1928, Polen 1929,
Norge 1930, Tyskland 1931, Olympiske leker 1932).
De internasjonale kongresser som holdes hvert annet år
regulerer bl. a. reglene for skikonkurranser. I Oslo 1930
blev slalåm og utforrenn (se Slalåm, suppl.bd.) anerkjent
som internasjonale konkurranseformer. — Skityper.
Bjerkeski har efterhånden fått et ry som
konkurranse-ski, efter finsk mønster. For øvrig holder man på de
former og de materialer som en gang er
uteksperimentert. Opfinnsomheten har på dette omrade vesentlig
gitt sig utslag i forskjellige originale idéer såsom ski med
renner på tvers med skarp kant på raunens forreste
del, hvad der hindrer tilbakeglidning under marsj
opover o. 1. — Bindinger. Efter at Fritz Huitfeldt hadde
revolusjonert opfatningen av hvordan en binding skulde
være, ved sin opfinnelse av jernørene, har man bygget
videre på hans arbeide, og der er efter hvert konstruert
et utall av forskjellige bindinger. Blandt de mest kjente
systemer er det som representeres av Bergendahls
binding, ingen bakremmer og jernører på hengsler som ved
en rem klemmer ned på skistøvlens såle og holder denne
fast. De fleste av disse bindinger krever meget av
skistøvlen, hvis såler blir utsatt for sterk påkjenning og
derfor ofte forsynes med metallbeslag. I en variasjon
av Bergendahls binding, Støas binding, er dette
metallbeslag forsynt med nogen hakk hvori de bevegelige
jern-«ører» griper inn. Andre bindinger som griper fatt i
sålen er Seebergs og Withs binding, «rottefella». Der
brukes dog fremdeles bindinger med remmer rundt
helen. — Rekorder registreres fremdeles ikke i norsk
skisport. x\Ian noterer bare offisiøst bakkerekorder for
de forskjellige hoppbakker, rekorder som dog ikke gir
noget reelt grunnlag for sammenligning, da de
forskjellige bakker undergår diverse forandringer og
om-b3^gninger av hoppet o. 1. Tider i langrenn er ennu
mindre skikket til notering av offisielle rekorder.
Noteres kan dog at det nu er meget almindelig å komme
under fire timer i 50 km. langrenn (beste tid i
internasjonale konkurranser Torleif Haug, Chamonix 1924 (3.44.32).
* Skibsbiblioteker. For å lette våre sjøfarende
adgang til selvstudium og til utviklende adspredelse under
fartstiden har de norske redere begynt gjennemførelsen
av et rasjonelt bibliotekarbeide ved oprettelse av faste,
rikholdige s. ombord i de båter som drar i langfart.
S. inneholder i almindelighet ca. 300 — 400 bind, på
kokeriene optil 1 000, hvorav halvparten er
skjønnlitteratur. Blandt faglitteraturen optas faglige lærebøker,
samt aktuelle tekniske bøker som er av betydning for
sjømannen under det daglige arbeide. Der arbeides
tillike på gjennem oplysningslitteratur å forebygge
sjømannslivets hyppigste s^iidommer. Det første bibliotek
blev innstallert ombord i M/S «Haila» i 1926. Ca. 70 rederier
har nu begynt å anskaffe s. Den innkomne statistikk viser
en betydelig interesse blandt våre sjøfolk. Det årlige utlån
kan anslåes til ca. 200 000 bind pr. år. Det høieste utlån
viser M’S «Bailas» statistikk for 1930 med 1733 utlån,
hvilket utgjør 56 bøker pr. mann ombord. Sjømennene
ben^’^tter en stor del av fritiden til selvstudium,
høit-lesning, oplesning, diskusjonsmøter, recitasjon o. 1. Den
norske plan, støttet av redernes økonomiske innsats og
bevilgning fra det Norske pengelotteri, er blitt søkt
fremmet ved en rekke utenlandske konferanser. Saken
er på norsk initiativ blitt tatt op av The International
league of Red cross, Paris 1928, The World association
for adult education, Cambridge 1929, The Second
conference on the health and welfare of seamen, Genf 1929.
Den siste konferanse bragte det resultat at saken blev
fremlagt for det Internasjonale arbeidsbyrå til videre
behandling.
Skibsfart. Av tabellen neste sp. fremgår det
hvorledes verdens handelsflåte 1. juli 1930 var fordelt på de
forskjellige land og efter skibenes drivkraft. Opgavene
er hentet fra Lloyd’s register.
Skibsfører. § 10 i’lov av 7. april 1906 (tilleggslov
av 14. juli 1911) inneholder bestemmelser om hvad der
fordres for å kunne føre dampskib av hvilken som helst
størrelse i fart på alle farvann.
Skibshygiene. Efter initiativ av marinelæge H.
Engel-sen tok det norske Røde kors op arbeidet for sjøfolks
helse, særlig motarbeidelsen av de veneriske sykdommer.
Disse spørsmål blev drøftet av den internasjonale liga
av Røde kors på en konferanse i Oslo 1926. Der er nu
i de norske sjøbj^er åpnet adgang for sjøfolk til å bli
gratis behandlet for venerisk sykdom. Der er også
utarbeidet en lægebok av dr. Engelsen, autorisert 1927.
Skibsinspektør. S.s arbeide er av tilbakevirkende
art, idet opgaven er å foreta undersøkelser i sjøulykker
og påse at lover og forskrifter m. v. vedrørende sjøfarten
er overholdt. S. har innen sitt område samme
tjenesteplikter som det ordinære politi, men kan ikke avgjøre
spørsmålet om tiltale efter straffeloven. Der finnes f. t.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
