Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Skibsinstrumenter ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
833
Skibsinstrumenter—Skjerve
834
Dampskib Motorskib Sei ilskib Ialt
Land Antall 1000 tonn br. reg. Antall 1000 tonn br. reg. Antall 1000 tonn br. reg. ^ Antall 1000 tonn br. reg Pct.
1. Britiske rike....... 9 172 20 648 789 2 462 793 272 10 754 23 382 33.6
2. De Forente stater..... 3 178 12 538 339 664 706 844 4 223 14 046 20.2
3. Japan ......... 1 781 3 911 279 406 2 060 4 317 6.2
4. Tyskland........ 1 719 3 615 419 584 19 30 2 157 4 229 6.1
Norge^......... 1 555 2 373 350 1 290 11 5 1 916 3 668 5.3
6. Frankrike........ 1 420 3 324 81 147 150 60 1 651 3 531 5.1
7. Italia.......... 932 2 751 173 511 275 69 1 380 3 331 4.8
8. Holland......... 994 2 526 387 553 20 7 1 401 3 086 4.4
9. Sverige......... 1 047 1 117 259 478 111 30 1 417 1 624 2.3
10. Spania......... 697 1 079 98 128 96 25 891 1 232 1.8
11. Danmark........ 496 718 147 353 62 16 705 1 088 1.5
Andre land....... 3 309 5 328 375 520 474 226 4 158 6 074 8.7
Ialt 26 300 59 928 3 696 8 096 2 717 1 584 32 713 69 608 100.0
én s. i Oslo og én i Bergen. Jfr. for øvrig kap. 3 i lov
om statskontroll med skibs sjødyktighet av 9. juni
1903, og instruks av 11. novbr. 1913.
* Skibsinstrumenter kalles de forskjellige
instrumenter som anvendes for navigering av skib. Sådanne
er f. eks. kompass (s. d.), peileapparat (se Peile), lodde
apparat (se Lod) og sekstant (s. d.).
Skibskontrollen. Den daglige kontroll utføres av
sjøkyndige folk og tekniske besiktelsesmenn som helt
sorterer under Sjøfartskontoret.
Skibsmaskiner. Dieselmaskinen har stadig vunnet
større innpass som s., men også dampanleggene har
undergått en betydelig utvikling, og konkurransen
mellem de to typer s. er derfor meget skarp. Begge typer
har imidlertid sin berettigelse og sitt felt, så der i
hvert fall foreløbig in^en sannsynlighet er for at
nogen av dem skal bli fortrengt. Angående s.s
utvikling henvises til artiklene Dampkjel,
Dampmaskinen, Dampturbinen, Dampskibene og
Dieselmotoren i dette bind.
Skibsmodelltank. Der er nu (1931) ytterligere bygget
s. i flere land, Italia, Holland, Japan (2 stkr.), likesom
der i England er en ny s. under bygning. Den planlagte
s. ved Norges tekniske høiskole har det ennu ikke vært
mulig å realisere på grunn av manglende bevilgninger.
Skibspapirer. På ethvert fartøi i utenriksfart skal
skibsføreren sørge for å ha ombord sjøfartsloven av
20. juli 1893, lov om statskontroll med skibs
sjødyktighet av 9. juni 1903 med forskrifter og senere
lovfor-andringer, sjømannslov av 16. febr. 1923 med
forandringer, plakat inneholdende regler til forebyggelse av
sammenstøt mellem fartøier m. v. (styringsplakaten) av l.juli
1897, som skal finnes ombord i alle dekkede fartøier.
Videre skal føreren ha ombord: nasjonalitetsbevis,
målebrev, bemanningsliste, farts- eller passasjercertifikat,
fri-bordscertifikat (gjelder skib og lektere over 100 tonn brutto),
klassifikasjonspapirer, certifikat for ankere og kjettinger,
kompasser, lanterner og morselampe, samt certifikat for
kronometer, navigasjonsinstrumenter og medisinkiste.
Skien, kjøpstad i Telemark fylke, 15 605 innb. (1930).
Handelsflåten hadde i 1929 en drektighet på 9 800 netto
tonn, (47 dampskib, 4 motorfartøier). Bruttofrakt optjent i
utenriksk sjøfart var 2 300 000 kr. Utførselsverdien
beløp sig i 1929 til 25 100 000 kr., derav for trelast,
cellulose, tremasse og papir 9 100 000 kr. De faste
eiendommers skattetakst var i 1929 51 500 000 kr. Antatt formue
1929 38 700 000 kr., antatt inntekt 14 900 000 kr.
Skifte. Se nu skiftelov av 21. febr. 1930.
1 Hvalfangerflåtens kokeri- og transportskib er regnet med.
* Skikjelke, «liten slede som hviler på brede,
skilig-nende meier og som i mange bygder i Norge anvendes
meget av skiløpere, så vel i skogen som på fjellet, til å
føre frem lass av høi, ved o. 1. Trekkes gjerne ved
tau, men styres ved en stang som er festet på siden
og som især er nødvendig for å holde kjelken fra å
renne i hælene på skiløperen utfor bakke.» (Av
beskrivelsen i Fridtjof Nansens «Paa ski over Grønland»). S.
som dannet mønstret for Nansens polarsleder (se
Hundeslede, suppl.bd.) er utenfor Norge kjent også i Sverige,
Finnland og videre østover innover Sibiria. S. anvendes
f. eks. i Nordmarka o. 1. steder som ambulansekjelke ved
ulykkestilfelle i skog og mark hvor bare s.s brede
meier kan komme til.
Skilsmisse. Der henvises til lov av 19. juni 1931
om forandring i lov om inngåelse og opløsning av
ekteskap av 31. mai 1918. og i lov om ektefellers
formuesforhold av 20. mai 1927.
Skiptvet, herred i Østfold fylke, 2 563 innb. (1930);
25.2 pr. km.2 Antatt formue 1929 8 846 000 kr., antatt
inntekt 1 860 000 kr. [Litt.: A. Skipperud, «S. herred
1814 -1914» (1916).]
Skirstad, Ole, n. tollembedsmann, død 1925.
Skjåk, herred i Opland fylke, 2 414 innb. (1930); 1.1
pr. km.^ Ysteri. Hanskefabrikk. Motorverksted.
Trevarefabrikk. Gamlehjem. Antatt formue 1929 4 201 000 kr.,
antatt inntekt 1 086 000 kr.
Skjeberg, herred i Østfold fylke, 8 028 innb. (1930);
41.3 pr. km. Snekkerifabrikk. Trevarefabrikk.
Spon-kurvfabrikk. Mekanisk verksted. Granitt og
feltspat-brudd. Gamlehjem. Fylkesskole. Antatt formue 1929
16 040 000 kr., antatt inntekt 6 389 000 kr.
S kjerka, bielv til Mandalselven, Åseral herred, er
under utbygning for Vest-Agder fylke.
Skjerstad, herred i Nordland fylke, 507.70 km.® med
1931 innb. (1930); 3.8 pr. km.^ Kalkbrenneri. Ysteri.
Kleberstenbrudd. Nikkelforekomst. Antatt formue 1929
1 674 000 kr., antatt inntekt 534 000 kr.
"Skjerve, Kristiane Evans (1876—), n. pedagog,
f. i Gausdal. Tok seminareksamen og arbeidet først som
lærerinne i sin hjembygd, tok artium 1904 og studerte
ved universitetet i Oslo. Beiste 1908 til Amerika, tok
magistereksamen ved California statsuniversitet i Berkeley.
Valgt som første kvinnelige fredsdommer i California.
Studert teoretisk pedagogikk, psykologi, etikk. Utgitt
«Kristenlæren, fremstillet til bruk i småskolen» (1910);
«Beligionsundervisinng i småskolen» (1911);
«Sundhetslære for unge kvinner» (1916; prisbelønnet av Norske
kvinners nasjonalråd). Senere har hun utgitt «Helselære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
