Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Skougaard ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
843
Slesvig—Smolensk
844
(ikke som der står i artikkelen om S., i den tyske
riksdag). — De tyske minoriteter i det danske Nord-S. har
sine egne skoler, dels offentlige, dels private med
offentlig tilskudd, og har dessuten i full frihet dannet egne
menigheter og andre kulturelle og politiske organisasjoner.
Tilsvarende hertil finnes i det tyske Syd- og Mellem-S.
danske minoriteter, som vel ikke har representanter i de
lovgivende forsamlinger, men derimot i de kommunale
råd; også de har egne skoler, menigheter etc. — På
grunn av de vanskelige økonomiske forhold i S., som
bl. a. skyldes kapitaltapet ved den tyske marks
sammenbrudd, har der i det danske Nord-S. gjentagne ganger
vært bondebevegelser med slesvigske særkrav, som dog
hittil er dødd bort uten større virkninger. Den danske
stat har med henblikk på S.s særlige økonomiske
forhold stillet store kapitaler til rådighet, bl. a. til utlån
til slesvigsk erhvervsliv.
Slesvig. 1. De sønderjyske landsdeler har 176433
innb. (1925). 2. Schleswig kalles regjeringsdistriktet,
som utgjøres av landsdelen (provins) Schleswig-Holstein,
15 067.6 km.’^ med 1 519 365 innb (1925). — 3.
Hovedstad i provinsen S.-H. er efter delingen i 1921 ikke
lenger S., men Kiel. S. har 18 460 innb. (1925).
Sletten, Klaus Daae, n, journalist, fungerte 1928
—31 som redaktør av «Stavanger aftenblad», mens
redaktør Lars Oftedal var medlem av Mowinckels annen
regjering.
SlettO, Olav, n. forf., har videre utgitt «Elveland»
(1924), romanen «Fatum» (1925), «Vaiet» (1926), «Primas»
(1927), «Frukt» (1928), «Uppetter glasberget» (1929) og
«Glør, smaaord» (1930).
Slingsby, William Cecil, eng. tindebestiger, død
1929.
Slip, ord av engelsk oprinnelse, bl. a. betegnelse for
strimmel, smalt stykke. I moderne kontorteknikk
brukes ordet om kontroll-lapper eller gjenparter for videre
bokførsel, brevveksling, arkivering o. 1. Tids- og
ar-beidsinnsparingen ved maskinbokførsel ligger
hovedsakelig i at det nødvendige antall s. fåes i én operasjon.
Slovaki (Slovakia, tsjekk. Slovensko), 3 330 885
innb. (1930). Til minne om og som takk for den norske
dikter Bjørnstjerne Bjørnsons innlegg i verdenspressen
for de under madjar-overherredømmet fortrykte slovaker,
er i Domånovskadalen en topp kalt «Bjørnsons portal» ;
i nærheten er der også planlagt et kjempeminnesmerke
for ham (1931),
Slovenia, slovenernes land, Jugoslavia, utgjorde
(jugu-slavisk navn Slovenaga) efter Verdenskrigen en av
hoved-riksdelene i det nye kongerike Serbia-Kroatia-Sloventa
(Koaljeviun Srba, Kroata i Slovenatsa). S., slovenernes
land (se bd. IX), den nordvestlige del av Jugoslavia, går
efter nyinndelingen i 1929 inn under Drava-banatet
(Dravaka-banovina).
Småkirker. Småkirkeforeningens formann er (1931)
biskop J. P. Lunde. Den 4. kirke. Majorstuens kirke
(Prestenes kirke), er nu i bruk.
* Smalfilm. Film som har et mindre format enn den
vanlige «normalfilm» (standardfilmen eller kinofilmen)
hvis bredde er 35 mm., har fått navnet s. S. er kommet
på markedet med sikte på amatørkinematografiet,
og man har gjort sig håp om ved den å kunne øke
omsetningen av film i betraktelig grad. En av s.s fordeler
er at den er lett og tar liten plass. Mens en
normalfilm på 200 m. lengde (fremvisningstid ca. 10 min.) veier
1.5 kg., vil en tilsvarende s. på 16 mm. (altså 80 m.
lang) veie 0.2 kg. og en 9.5 mm. s. bare 0.12 kg. For
reiser og transport har altså dette sin betydning.
Apparatene er også tilsvarende lette og enkle å behandle.
Istedenfor malteserkors anvendes i disse en slagmekanisme.
Ulempene med s. består især deri at filmhinnen er
meget mere grovkornet og at billedene på lerretet blir
uforholdsmessig grovkornet. S.-apparatene synes også
å ha en lite tilpasset lyskilde. I Pathéprojektøren
anvendes en Osram eller Philips lavspent glødlampe med
hulspeil, ved Kodak en Osram lampe med 1 cm. lange
trådspiraler. Den største vanskelighet volder prisen. S.
er forholdsvis dyr i sammenligning med normalfilmen.
Det Internasjonale skolefilmkammer arbeider for å få
prisen senket, samtidig som der vil bli fastsast en
s.-normal. Man gjør sig håp om at s. med en del tekniske
forbedringer på filmens og apparatenes område skal
kunne anvendes i skolene. Man er kommet så langt at
almindelig normalfilm kan nedkopieres til s.-format.
Viktigere optagelser må nemlig bli optatt på normalfilm, og
s. er dermed vesentlig å betrakte som et
kopieringsspørs-mål når det gjelder skolefilm. Men for hjemmene og
amatører som s. egentlig er beregnet på, blir det
naturlig å anvende den ved optagelse og i kopier. Den
fotografiske kongress i London 1928 fattet en beslutning om
å opfordre alle filmfabrikker i verden om å fremstille
all s. i ubrennbart materiale. Dermed vil både
«små-kinokamera» og «hjemmekinoapparater» nå langt ut over
det nuværende marked.
*Smedal, Gustav Gathrinus Hofgaard (1888—),
n. jurist, f. i Oslo, cand. jur. 1913, advokat 1918,
dispasjør-eksamen 1920, edsv. fullm. 1914, sakf.fullm. 1916, sekr. i
Utenriksdepartementet 1920—23, sekretær for den norske
Genfdelegasjon 1920, privatsekretær hos justitiarius
Beichmann ved Marokkokommisjonen 1921—22,
advokat i Stavanger 1923, sekretær i Stavanger rederiforening
1925, formann i Stavanger Grønlandsforening 1926,
formann i Norges Grønlandslag 1927, formann i Norges
Sval-bard- og Ishavsråd 1931. S. har utgitt «Opgjør og
forståelse med Danmark. Grønlandssaken, historisk og politisk»
(Oslo 1928) og «Erhvervelse av statshøihet over
polarområder» (Oslo 1930). På den siste tok han den
juridiske doktorgrad i 1931.
* Smerenburg, se Amsterdamøya.
* Smetona, An tan a s (1874—), litauisk politiker, jurist,
tok fra ungdommen del i sitt folks frihetsbevegelse og
virket fra 1904 som journalist i Vilna. Han var en av
lederne av den revolusjonære bevegelse 1905, og da Litauen
under Verdenskrigen erklærtes for uavhengig febr. 1918,
stod S. i første rekke innenfor den nye statsdannelse
og valgtes 1919 til landets første president. 1920
fratrådte han og blev atter journalist, men er siden 1926
på ny president. For ministerpresidenten Woldemaras’
voldsomme indre og ytre politikk frigjorde han sig
septbr. 1929.
Smit, Johannes, n. katolsk geistlig, tok avskjed
som biskop 1928. Mens han tjenstgjorde som kannik i
Peterskirken 1929 var han gjenstand for et mislykket
attentat av en sv.-n. sykepleierske som hadde deltatt
i det katolske arbeide i Oslo under hans biskoptid. Ved
den efterfølgende rettssak i Vatikanet blev
sykepleiersken frikjent.
Smith, Gabriel, n. vannbygningsingeniør; tok 1925
avskjed som havnedirektør.
* Smith-Kielland, Per (1891 — 1921), n. maler,
oprin-nelig forretningsmann, utdannet sig først på egen hånd,
senere ved kunstakademiet i Oslo. Hans koloritt var
behersket, gjerne grålig i tonen; hans barnebilleder
eier en fin karakteristikk og landskapene et følsomt
stemningspreg. S. er representert i Nasjonalgalleriet med
et barnebillede og et landskap.
Smolensk, Russland. 1. Nu innenfor den nye
«Vestregion», 57 115 km.^ med 2 292 700 innb. (1926). Av de
i bd. IX nevnte kretser er Jelnja trykkfeil for Jei nja, og
navnene Krassayj og Poretsjtje går ut. 2. Hovedstaden
S. har 78 000 innb/
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
