Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Skougaard ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
841
S kou gaar d—S1 e S vi g
842
ment, egen høiesterett o. s. v.). Der har funnet sted
navneskifte for følgende counties: Forfar heter nu Angus,
Haddington East Lothian, Linlithgow Westlothian,
Edinburgh (county) Midlothian og Elgin Moray (1931).
Skougaard^ Johan Kristian, n. veidirektør, død
1925.
Skovgaard-Petersen, Carl Axel, d. geistlig, sluttet
som forstander for bibelskolen i Kbh. 1929 og blev s. å.
domprost og stiftsprost i Roskilde stift. Av hans nyere
skrifter kan nevnes «Hvorledes blev Nye testamente til»
(1928) og «Bibelen gjennem tusind aar» (1930).
Skramstad^ Adolf Hede v ard, n. forf., utgav videre
fortellingen «Gjet-Pær» (1924), «Medmennesker» (1925)
og en Hedmarksskildring fra 1860-årene, «Kapellæin
Palerud» (1926). Død 1927. Efter hans død utkom et
utvalg historier, «S.s beste».
Skramstad, Ludvig, n. maler, død 1912.
Skuddpremie. F. t. (1931) er s. 25 kr. for bjørn,
ulv, jerv og gaupe; 2 kr. for oter, rødrev, land-, hav- og
fiskeørn, hønsehøk, rypefalk (jaktfalk), vandrefalk og
hubro; 1 kr. for spurvehøk og lom. I Finnmark og Troms
fylker er premie for rev bare 1 kr. I Finnmark betales
intet for lom og 1 kr. for rødrev kun fra 1. april til
1. septbr. S. utredes av det fylke hvor dyret er felt.
For stortinget foreligger forslag til lov om forandring
1 jaktlovgivningen, hvor premiene delvis er ophevet.
Skudenes, herred i Rogaland fylke, 2 870 innb. (1930);
42.0 pr. km.=^ Utbyttet av fiskeriene var i 1928 264 372
kr. Antatt formue 1929 3 975 000 kr., antatt inntekt
895 000 kr.
Skudeneshavn, ladested i Rogaland fylke, 1 205
innb. (1930). Handelsflåten hadde i 1929 en drektighet
på 1 581 nettotonn (4 dampskib, 9 motorfartøier, 1
seilskib). Optjent bruttofrakt i utenriksk sjøfart 465 000
kr. De faste eiendommers skatteverdi var i 1929
2 657 000 kr. Antatt formue 1929 3 456 000 kr., antatt
inntekt 681 000 kr. Betydelige forbedringer ved
havnen. Fyri.elysningen omlagt, idet der er bygget nytt
fyr på Søndre Geitungen og lykter på Skudeneset og
Vikeholmen.
Skyttersaken. Det frivillige norske
skyttervesen har nu som før 50 skyttersamlag, så bevegelsen
er organisert for hele landet, men skytterlagenes antall
er gått ned til omkring 1100 med 37 000 skyttere (i
1930). Reduksjonen i antall lag kommer for en del av
at på en del steder to og tre lag under de forbedrede
kommunikasjoner er slått sammen til ett, men vesentlig
av den alm. økonomiske nedgang med redusert statsbidrag
som følge. Bestemmelsen om at skyttervesenet skal være
til støtte for landets forsvar, er innskjerpet.
Lagtropps-ordningen er av praktiske og internasjonale grunner
satt ut av kraft, og skoleskytningen er innstilt, da
stortinget ikke gav den nødvendige bevilgning.
Skytterkontoret har nu en årrekke vært på Hvalstad.
Skøitesport. Efter i lengere tid å ha stått
uangripelige, begynte verdensrekordene i 1928 atter å falle.
Rekorden på 500 m. er flyttet tre ganger fra 1928 til
1931, Roald Larsen 43.1, Glas Thunberg 42.8 og 42.5.
Rekorden på 1 500 m. er fremdeles 2.17.4, satt av Oscar
Mathisen 1914. Rekorden på 5 000 m. Ivar Ballangrud
8.24.2 i 1929 og 8.21.6 i 1930. Rekorden på 10 000 m.
Armand Carlsen 17.17.4 i 1928. — I kunstløp er der
fra 1930 stiftet et europamesterskap for damer (første
gang vunnet av Fritzi Burger, Østerrike, i 1931 og 1932
av Sonja Henie. Norge). — Norges Skøiteforbund
organiserer s. her. Forbundet er tilsluttet det internasjonale
forbund (I. E. V.).
* Slagsmål. Efter straffelovens § 384 straffes den
som deltar i eller medvirker til et s., under hvilket nogens
død eller betydelig skade på legeme eller helbred for-
voldes. Dog er han straffri, såfremt det gjøres
sannsynlig at han mot sin vilje er inndradd i slagsmålet, eller
at han har blandet sig deri for å beskytte nogen mot
overlast eller for å opnå dets avslutning. § 385 straffer
også den som under s. griper til kniv eller annet
særlig farlig redskap; der forlanges ikke bevis for at sådant
redskap er brukt, men det er nødvendig at
vedkommende har grepet det for å bruke det under s. Av
hensyn dels til beviset og dels til spørsmålet om straffrihet
på grunn av retorsjon (s. d.) vil det som regel være
lite praktisk å behandle s.-handlinger som
legemskrenkelser.
Slalåm. Denne gamle n form for skirenn blev tidlig
optatt i Mellem-Europa, spesielt av de engelske
skiorga-nisasjoner i Schweiz, hvor der ved de store hoteller blev
arrangert konkurranser for damer og for herrer, for
viderekomne, og for nybegynnere, og hvor de
oprinne-lige tilfeldige former for konkurransen blev snørt inn
i særdeles innviklede og bestemte regler. Efterhånden
blev disse konkurranser så almindelige i hele
Mellem-Europa at der begynte å reise sig krav om at de skulde
optas på like fot med de offisielle former, hopprenn,
kort langrenn, kombinert renn og langt langrenn. På
den internasjonale kongress i Oslo 1930 bøide de
nordiske land sig forsåvidt som de gikk med på at de to
mellem-européiske rennformer, s. og Abfart (her overs,
med utfor-r enn), skulde optas i et tillegg til det
offisielle rennprogram, ikke som to nye likeberettigede
poster, men dog således at der fra det år av skal
arrangeres internasjonale konkurranser også i disse to
former. Den første konsekvens herav blev at Norges
skiforbund lot utarbeide en norsk utgave av reglementet
for disse to rennformer, bygget på de allerede
eksisterende utenlandske reglementer. Forskjellen på de to
rennformer er i grove trekk at løperen i s. er helt
bundet til en opgått løipe, han skal underveis passere en
rekke poster bestående av flagg-par eller flagg-grupper
som må passeres på en bestemt måte. Løperen må ikke
benytte sig av staver til bremsing. Der er et meget
komplisert system for pointsberegningen. I utfor-renn
får løperen opgitt løipen i grove trekk, stort sett kan
man si at hans opgave blir å komme fra et (høitliggende)
punkt til et annet (meget lavere) på kortest mulig tid
og på den måte han vil.
Slavonia utgjorde den østlige og mindre del av det
forente Kroatia og S., ungarsk kronland. Dets østligste
del var Syrmian. Efter nydannelsen av det storserbiske
rike Jugoslavia (fra først av Karol, kongeriket Srba,
Kroata i Slovenatsa) falt navnet S. bort som
administrativt navn, idet Slovenatsa svarer til Slovenia. Efter den
nye (1929) forvaltningsinndeling av Jugoslavia dannes S.
vesentlig av deler av banovina’ene (banatene) Sava og
Donau.
* Sleggekast, øvelse innen fri-idretten, i den senere
tid optatt i Norge, men kjent siden midten av forrige
århundre i England og Irland hvorfra øvelsen kommer;
optatt på de olympiske lekers program. «Sleggen» består
av en jernkule, 7.257 kg. tung, i en ståltråd med ett
eller to håndtak. Den kastes fra en ring, kasteren svinger
den først et par ganger rundt hodet i en elipse som
foran kasteren bare såvidt ikke tangerer jorden, og bak
ham når høit over hans hode, så dreier kasteren sig
rundt, almindeligvis to ganger til venstre og slipper
håndtakene. Verdensrekord i denne øvelse er 57.771 m.,
satt av Pat Ryan, U. S. A., 1913.
* Slem (i kortspill), eg. nederlag; i bridge og whist
brukes betegnelsen lille- og store-s. hvor det ene
makkerpar bare får ett eller ingen stikk.
Slesvig (Sønderjylland). Rettelse: De tyske
minoriteter har sin talsmann i den danske riksdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
