Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sprang ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
853
Sprang—Stalin
854
som andre steder gått tilbake; i 1929 var tallet 68,9 mill.
Hertil kommer imidlertid innen byen en stadig økende
omnibustrafikk som begynte 1928 og i 1929 hadde et
passasjertall på over 6 mill. Undergrunnsbanen (s. d.,
suppl.bd.) fra Majorstuen til Nationalteatret blev ferdig
for drift i 1928.
Sprang, se også Hopp (suppl.bd.).
Springfield, byer i U.S. A. 1. S. i Illinois, 71 864 innb.
— 2. S. i Massachusetts, 149 900 innb. — 3. S. i Missouri,
^57 527 innb. — 4. S. i Ohio, 68 743 innb. (alle i 1930).
* Sprint) eng. idrettsuttrykk, betegner i fri-idrett løp
fra 60 m. til 400 m., m. a. o. korte løp hvor alle krefter
settes inn fra første øieblikk. I cykling også korte ritt
i motsetning til stayer-ritt (ritt over lengere distanser).
— Sprinter kalles en løper som har spesialisert sig
på de korte løp.
Sproglig-historisk embedseksamen har nu to
grader, en lavere a d j u n k t e k s a m e n (s. d., suppl.bd.)
med rett til titelen cand. mag. og en høiere
lektor-•eksamen (s. d., suppl.bd.) med rett til titelen cand.
philol. Reglement av 12. novbr. 1920 med endringer 6. febr.
1925, 13. april 1928 og 9. mai 1930.
* Spurt, eng. idrettsuttrykk, betegner den siste
kraftanstrengelse hvormed en løper avslutter et lengere løp,
hvor han såvidt mulig slår om takten og øker tempoet
med så meget av de resterende krefter som han evner
å sette inn. Kan også betegne kort, raskt løp uten
forutgående distanseløp (jfr. Sprint).
Spydeberg, herred i Østfold fylke, 2 733 innb. (1930);
19.7 pr. km.^ Mekanisk verksted. Frørenseri. Meieri.
Høvleri. Trikotasjefabrikk. Flere sagbruk. Ski- og
kjelke-fabrikk. Antatt formue 1929 16 512 000 kr.; antatt
inntekt 1 973 000 kr. [Litt: J. N. Wilse, «Physisk,
oekono-misk og statistisk beskrivelse over S. præstegield» (1779,
ny utg. 1920).]
Spørck, August Geelmuyden, n. officer, død 1928.
* S. S. S. R., forkortelse for S o j u s s o t s i a 1 i s t i t s j
e-skich sovjetskich respublik (De socialistiske
sovjetrepublikkers forbund), se Russland (bd. VIII, sp. 741).
* ståhlberg, Kaarlo Juho (1865—), finsk politiker,
jurist, 1898 ansatt ved økonomidepartementet, men
avskjediget 1903 som mindre velsett av regjeringen. 1905 - 07
var han medlem av senatet, 1908—18 professor i
forvaltningsrett og 1918 president for den høieste
forvaltningsdomstol. Han tilhører det liberale parti
(fremskrittspartiet) og har flere ganger vært medlem av riksdagen.
1919—25 var han Finnlands første president og vant i
borgerlige kretser stor anerkjennelse for sitt styre. Efter
sin fratreden trakk han sig tilbake til privatlivet; under
Lappobevegelsen blev han og hans hustru oktbr. 1930
bortført i en automobil av nogen officerer, men hurtig
frigitt. Bortførelsen vakte almindelig harme, og S. opstiltes
fra Lappomotstandernes side til presidentvalget 1931,
uten dog å opnå valg.
* Stabilisering, Kronens, har efter Verdenskrigen
vært et av pengepolitikkens alvorligste problemer.
Så-lenge kronen ikke var innløselig i gull var den sorn alle
andre papirvalutaer utsatt for sterke svingninger. Å
begrense disse svingninger til et minimum var formålet
for k.s s. Diskonto, kredittinnskrenkning, optagelse av
utenlandske lån, importbegrensninger m. v. var de midler
som blev tatt i anvendelse. Problemet blev inngående
behandlet av valutakommisjonen, hvis innstilling forelå
1926. Kommisjonen foreslo at Norges bank og staten
skulde stabilisere kronens kurs overfor pund sterling.
På dette tidspunkt befant kronen sig på rask marsj mot
pari (kurs 18.16 pr. pund sterling). Det gjaldt efter
kommisjonens mening å vinne tid for å se om landet kunde
tåle de offer som en fortsatt kronestigning nødvendigvis
medførte. Norges bank og Finansdepartementet fulgte
delvis kommisjonens anvisninger og kjøpte op all den
utbudte utenlandske valuta efter en pundkurs av 22.20.
I oktbr. 1926 måtte s.-forsøket opgis. Man hadde da
kjøpt utenlandsk valuta for over 300 mill. kr. Den
endelige s. av kronen fant sted 1. mai 1928 idet den gamle
gullparitet blev gjeninnført. Efterat denne høsten 1931
måtte opgis er problemet om k.s s. fremdeles meget
aktuelt. (Se også Valuta).
Stadsbygd, herred i Sør-Trøndelag fylke, 1 883 innb.
(1930); 13.9 pr. km.^ Utbyttet av fiskeriene var i 1928
14 538 kr. Antatt formue 1929 3 2»6 000 kr., antatt
inntekt 515 000 kr.
* Stafettløp, løp hvor lag på flere løpere deltar, og
hvor førstemann av hvert lag leverer en budstikke som
populært kalles stafett, til annenmann, o. s. v. Det
almindeligste er firemannslag, 4 X 100 m. hvor hver
deltager løper 100 m. (norsk rekord 43.4, verdensrekord 40.8),
4 X 400 m. (norsk rekord 3.28,4, verdensrekord 3.14.2),
4 X 1 500 m. (norsk rekord 17.00.9, verdensrekord 16.11.4).
«Svensk stafett» omfatter lOOm., 200 m., 300 m., 400 m.,
tilsammen 1 000 m., men der arrangeres også andre
kombinasjoner, især i U. S. A. S. finner også sted under andre
former, f. eks. Holmenkollstafetten (s. d., suppl.bd.).
* Stalin, Joseph Vissarionovitsj (eg.
Djou-gasjvili) (1879—), russ. politiker, f. i Tiflis, Georgia,
gjennemgikk presteskole og kom inn i den socialistiske
bevegelse 1896. Blev arrestert 1902, deportert til Sibiria
1903. Sluttet sig ved partisprengningen 1903 til Lenins
bolsjevikiske fløi. Flyktet jan. 1904 og arbeidet de
efterfølgende år illegalt i den socialistiske bevegelse.
Deltok i 1905 i Georgia. Blev i årene 1908—13 gjentagne
ganger arrestert og blev til sist deportert til
Tourok-han, nord for polarcirkelen, 1913, hvor han var til
revolusjonen febr. 1917. 1920—23 medlem av
sovjetrepublikkens militærkomité, og deltok ved fronten
under borgerkrigen. Blev derpå det kommunistiske partis
generalsekretær. Gikk efter Lenins død 1924 sammen
med den Kommunistiske internasjonales formann Sinovjev
og Moskva sovjets formann Kamenjev for å ta kampen
op mot Trotzkys ledelse. Efter å ha fordrevet ham fra
hans stilling, tok han kampen op mot
Sinovjev—Kamenjev, fordrev dem begge fra deres stillinger og fikk dem
forvist. S. stod derefter i 1926 som Sovjetrepublikkenes
diktator, uten dog å inneha de formelt ledende stillinger.
Efter å ha nedkjempet venstreopposisjonens forskjellige
førere og fått Trotzky deportert til Tyrkiet, og derefter
Sinovjev, Kamenjev, Radek, Rakovsky o. a. avsatt og til dels
forvist, tok han kampen op med høirefløien. Den teoretiske
fører N. Bucharin, som hadde efterfulgt Sinovjev som den
kommunistiske Internasjonales formann, blev avsatt og
forvist og senere måtte A. Rykov gå av som formann for
folkekommissærenes råd til fordel for Molotov. Personlig
innehar S. i disse årene bare stillingen som partiets
generalsekretær, mens han besetter de forskjellige formelt
ledende stillinger med sine tilhengere. Under S.s styre,
som i politisk henseende utdyper skillet mellem den
russiske og den vesteuropeiske arbeiderklasse og ikke
muliggjør nogen tilnærmelse, trer Russland dog i stigende
grad inn i verdens økonomiske og politiske samliv. Det
blir stadig oftere representert på de internasjonale
kongresser og konferanser. Det optar et veldig arbeide for
å utvide sin utenrikshandel, anerkjenner gamle
gjeldsposter fra tsarismens tid og opnår store kreditter og øket
handel. På basis av den monopoliserte utenrikshandel
søker det gjennem femårsplanen (s. d., suppl.bd.) å legge
grunnen for en mektig industrialisering og kollektivisering
av landet. Industrielle områder oparbeides med voldsom
hurtighet, maskiner innføres i meget stor utstrekning og
landbrukets kollektivisering går raskt frem. Mens S.s
regime til å begynne med særlig vekker opmerksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
