Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sprang ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
855
Stalin—Statspolitiet
856
ved den hensynsløshet hvormed han knekker enhver
opposisjonell, uansett hvilken rolle han har spilt i
revolusjonens historie, blir det efterhånden stadig av
større interesse ved det kolossale planøkonomiske arbeide
som drives. Det synes å fremgå av S.s taler og skrifter
at han personlig mangler forutsetninger for å lede dette
og det internasjonale arbeide. Den kommunistiske
Internasjonales betydning taper sig samtidig. Ikke desto mindre
synes det uomtvistelig at han, gjennem sin stilling i partiet,
i denne periode står som sovjetrepublikkenes sterkeste
mann, under hvis regime det økonomiske
opbygnings-arbeide finner sted, som i så sterk grad interesserer verden.
Under den voldsomme økonomiske krise i Europa og
Amerika i 1930-^31 er også sovjetrepublikkene de eneste
land som har påtagelig økonomisk fremgang. Dette
forhold har hatt en sterk virkning, ikke minst på den
amerikanske opinion. Næst Lenin og Trotzky er det derfor
neppe nogen av den russiske kommunismes førere som
i den grad har beskjeftiget verden som S. Hertil bidrar
også hans innesluttede, orientalske vesen.
^Stalin, tidligere Jusovka, Ukraina, hovedstad i
arrondissement Stalinsk, i «gruberegionen», ved Kalmius’ øvre
løp, 130 km. n.v. for Taganrogbukten, 105 800 innb.
(1926). S. er et av midtpunktene for Donetsfeltets
kuligruber og jernindustri. Utførsel over Marinpol ved
inngangen til Taganrogbukten.
* Stalingrad, tidligere Tsaritsyn (Zarizyn),
Sovjetruss-land, provinsområde i Nedre Volgaområdet, 99 900 km.^
med 1 407 000 innb. Hovodstaden S. (inntil 1925 het
den Tsaritsyn) har 148 000 innb.
stambul (Istanbul), tyrk. navn på
Konstantinopel (s d.).
Stamnes^ herred i Nordland fylke, 44.88 km.^ med
2164 innb. (1930); 48.2 pr. km.’^ Fylkessykehus. Kommunal
middelskole. «Ny jord» har satt i gang utparselering av
småbruk på myrstrekningen ved foten av de Syv søstre
sydover mot Alstahaug. Antatt formue 1929 2 712 000 kr.,
antatt inntekt 1 806 000 kr.
Standardiseringa bestrebelse for tilveiebringelse av
ensartethet (se Normalisering, bd. VII). S. drives
nu med stor kraft i en rekke forskjellige land. Den
internasjonale s. vies også megen opmerksomhet, og på
enkelte viktige felter er en sådan allerede i arbeide.
S.-institusjonen her i Norge, som hittil stod i forbindelse
med Norges industriforbund, er nu blitt organisert som
en uavhengig institusjon under navn av Norges s.-forbund.
Jfr. Rasjonalisering.
Stang- Emil, n. advokat og politiker, blev gjenvalgt
som eneste representant for kommunistpartiet i Oslo
bystyre 1926—28. Han var medlem av centralstyret i
Norges kommunistiske parti til 1928, da han sammen
med Scheflo og flertallet i partiet forsvarte Hornsruds
arbeiderregjering. Partiets Politiske byrå fordømte
kort efter denne holdning, og S. forlot partiet sammen
med Scheflo og andre. Uten å tre inn i aktiv politikk
har S. i de senere år søkt tilknytning til det Norske
arbeiderparti.
* Stang, Julie Augusta Georgine (1869—), n.
journalist og politiker, f. i Oslo, seminareksamen 1896,
lærerinne i Oslo 1896—1905, ansatt ved «Aftenposten»
som redaktør av «For de små» 1912—19, startet bladets
Argus-innsamling og skrev artikler om
samfundsspørs-mål Medlem av Oslo bystyre (høire) siden 1920, i
formannskapet 1920—29, skolestyret 1920—22, varamann
til stortinget 1925—30, representant siden 1931. Studerte
barneforsorg i Sverige og Danmark med kommunalt
stipendium og representerte Norges Røde kors på kongressen
i Paris 1920 og Genf 1924. Formann i «Høirekvinners
klubb» 1923—26 og i «Høirekvinners landsforening» fra
1928. Medlem av Høires centralstyre.
* Stang, Jørgen Breder (1874—), n. skibsreder,
f. i Sarpsborg, student fra 1894 med handelsutdannelse
i utlandet. S. har vært sterkt benyttet i
næringsorganisasjonene. Han har således vært formann i
«Ruteskibenes rederiforening» og direksjonsmedlem i en rekke
industrielle bedrifter og handelsselskaper. S. er
interessert i kunst og har vært viceformann i
«Nasjonalgalleriets venner» og formann i «Foreningen Fransk kunst».
* Stangaland, herred i Rogaland fylke, omkring
Kopervik, 28.69 km.^ med 1654 innb. (1930); 57.6 pr. km.^
Viktigste næringsveier er jordbruk, fiskeri og
fabrikk-virksomhet. 2 mekaniske verksteder. 2 sildoljefabrikker.
Kobberkisforekomster. Utbyttet av fiskeriene var i 1928
73 050 kr. Fylkesskole. Husmorskole. Antatt formue
1929 1 655 000 kr., antatt inntekt 434 000 kr.
Automobilrute (statens) forbinder herredet med Haugesund.
Stange, herred i Hedmark fylke, 8 715 innb. (1930);
25.2 pr. km.^ 2 meierier. Vognfabrikk. Snekkerifabrikk.
Sykehus. Antatt formue 1929 12 565 000 kr., antatt
inntekt 3 718 000 kr. [Litt.: C. Ringnæs, «Kulturhistorie fra S.
for tiden omkring 1750 og opover» (1909); «Bondeslægter
i S.» (1908).]
Stangvik, herred i Møre fylke, 2 185 innb. (1930);
4.2 pr. km.^ Antatt formue 1929 5 811 000 kr., antatt
inntekt 907 000 kr.
* Statens kornforretning, se Kornforretning,
Statens (suppl.bd.).
"Statens videnskapelige forskningsfond er oprettet
18. juli 1919 ved stortingets beslutning om bevilgning av
3 mill. kr. til fremme av vårt lands videnskap. Fondets
grunnkapital er urørlig. Av de årlige renter tillegges
Vio av grunnkapitalen inntil stortinget anderledes
bestemmer. Fondet er et fritt, selvstendig fond for det
hele land til fremme av videnskapelig forskningsarbeide
og til løsning av videnskapelige opgaver av såvel
praktisk som teoretisk art. Fondets virksomhet er delt på
to særskilte avdelinger, en for humanistiske fag og en
for matematisk-videnskapelige (inklusive medisinske) fag.
Avdelingene har hvert sitt styre. Pr. 20. juni 1930 var
den humanistiske avdelings kapital 1 937 962 kr. og den
matematisk-videnskapelige 1 997 527 kr. Utdeling av
fondets midler finner i regelen kun sted én gang om året.
Den humanistiske avdeling av fondet har oprettet
Instituttet for sammenlignende kulturforskning (s. d., suppl.bd.).
Stathelle, ladested i Telemark fylke, 600 innb. (1930).
De faste eiendommers skatteverdi var i 1929 1358 000 kr.
Antatt formue 1929 2 905 000 kr., antatt inntekt 555 000 kr.
Statsborgerrett. Lov om forfatter- og kunstnerrett
av 4. juli 1893 § 37 er nu avløst av lov om åndsverker
av 6. juni 1930 § 31, se Ophavsrett, (suppl.bd.).
Statsgjeld. De store statslån de fleste land måtte
opta under og efter Verdenskrigen, har i de senere år
skaffet statene en meget følelig rentebyrde. Enkelte land
som ikke kunde bære trykket, kvittet sig dels helt med
s. ved bankerott (Tyskland, Østerrike og Russland) eller
nedskrev som Frankrike pengeverdien til en brøkdel og
lettet dermed trykket. For Norges vedkommende er s.
efter krisen i 1920 vokset sterkt, slik at Norge nu har
den største s. pr. innbygger av de nordiske land. For
disse kriselån måtte det også betales en meget høi rente.
S. pr. innbygger i de forskjellige land beløp sig i 1930 til:
Norge 558.33 kr., Danmark 383.63 kr., Finnland 1 122.76m.,
Sverige 294.26 kr., Belgia 6 460.82 fres., Frankrike 11 046.84
fres., Holland 348.87 fl., Italia 2 146.64 lire, Storbritannia
og Irland 165,36 £, Schweiz 510.24 fres., Tsjekkoslovakiet
2218.25kr., Tyskland 1 622.55rm., U.S.A. 131.15 $, Canada
259,76 $., Japan 92.47 yen, Australia 202.47 £.
* Statspolitiet er et helt statslønnet politikorps under
ledelse av en statspolitichef. Det er oprettet ved
stortingets beslutning av 11. juni 1931 og trådte i virksom-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
