Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sun-jat-sen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
869
Sun-jat-sen~Svedberg
870
departementet efter Evjenth det siste halvår av Mowinckels
annen regjering.
Sun-jat-sen, kinesisk revolusjonsleder, død 1925.
Sunndal, herred i Møre fylke, 1 766 innb. (1930); 1.4
pr. km.^ Mekanisk verksted.. Tamreinhold. På Sunndalsøra
utkommer «Nordmøringen» (2 ganger ukentlig).
Gamlehjem. A/S Aura har fått konsesjon på overføring av
Aura til Litledalsvassdraget i Sunndal. Antatt formue 1929
6 073 000 kr., antatt inntekt 1 010 000 kr. Nytt
hovedveis-anlegg fra Sunndalsøra over Ålvundeidet^—Tingvoll til
Kvisvik i Straumsnes, hvorfra dampskib (bilferje til
Kristiansund).
Sunnhordland, tidligere fogderi i Hordaland fylke,
2 973.60 km.^ med 38 571 innb. (1930).
Sunnmøre, tidligere fogderi i Møre fylke, 5 258 km.’^
med 58 285 innb. (1930).
Sunnylven, herred i Møre fylke, 1581 innb. (1930);
2.8 pr. km.^ Ysteri. 2 meierier. Antatt formue 1929
2 390 000 kr., antatt inntekt 567 000 kr.
Superfosfat. Da almindelig s. høist kan inneholde
20 7o fosforsyre og altså er belastet med en mengde
unyttig ballaststoff, fordyrer dette i høi grad
fraktutgiftene ved s.s anvendelse. En jernbaneladning på 30 tonn,
16% s., inneholder bare 4.8 tonn verdistoff. I Amerika
går frakten for s. årlig op til 12 mill. dollars. Man
har derfor begynt å anvende det naturlige råfosfat
ikke til s., men til fremstilling av 75 fosforsyre,
hvorved man i en 30 tonns jernbaneladning kan frakte 3V/2
ganger så meget verdistoff som i samme vekt av ferdig s.
Eller man benytter fosforsj^ren til høiprocentert
dobbeltsuperfosfat eller fosforsur ammoniakk, hvorved man for
samme frakt kan sende 3—4 ganger så meget fosforsyre
som der er i samme mengde s. De i stor målestokk
utførte forsøk viser at reformen er både teknisk og
økonomisk utførlig, og fraktbesparelsen herved vil i U S. A.
utgjøre 8—9 mill. dollar. Dette vil uten tvil få stor
betydning for fremtidens fabrikasjon av opløselig
fosfat-gjødsel. Ennu er der dog ikke tegn til s.industriens
avtagen. Verdensproduksjonen av s. er steget til det
dobbelte av hvad den var før Verdenskrigen, og utgjorde
i 1928 over 14 mill. tonn. Den norske produksjon (ved
Lysaker kjemiske fabrikk) er i løpet av 1920-årene steget
til det 3—4-dobbelte (i 1928 15 000 tonn), men innførselen
fra utlandet er større og utgjorde i 1928 25 000 tonn.
* Superheterodyn er en spesiell type av
radiomot-tagere. Den er bygget på det prinsipp at hvis en
elektrisk strøm av en frekvens påvirker en strøm av en
annen frekvens, vil det opstå to nye frekvenser, hvorav
den ene har en frekvens lik summen og den annen en
frekvens lik differensen av de oprinneligc frekvenser.
Hvis man derfor vil motta signaler fra en radiostasjon
som benytter frekvensen n-^, kan man la mottageren
frembringe en frekvens Ug og utnytte den ene av de
to nye frekvenser n^^ + Ug eller n^^ — n^. Som regel
anvendes differensfrekvensen. Forsterkeren, som
forsterker de ankommende signaler, er avstemt for
differensfrekvensen (mellemfrekvensen som den kalles). Er
den ankommende frekvens modulert av tale eller
telegrafsignaler, må signalene likerettes både før
mellemfrekvensen dannes og efter. Fordelene ved s.-mottagere
er tre; 1. Signalene blir sterkere ved at man lar den
ankommende frekvens’ svake impulser påvirke den sterke
fra lokaloscillatoren, idet det er produktet av disse
frekvensers amplityde som utnyttes. 2. For meget høie
frekvenser, hvor tapene i forsterkerne er meget store,
reduseres disse ved at man omformer signalene til en
lavere frekvens. Ankommende signaler kan f. eks. være
på 3 000 000 perioder pr. sekund og mellemfrekvensen på
300 000 perioder pr. sekund. 3. Mottageren blir enklere
å betjene, særlig hvis man skal benytte mange trin for-
sterkning av de høifrekvente signaler.
Høifrekvensfor-sterkeren. behøver kun å være avstemt en gang for alle
for mellemfrekvensen, så man bare har å regulere på
lokaloscillatoren til den med de ankommende signaler
gir mellemfrekvensen. Ved moderne mottagere med bedre
forsterkerrør og bedre avstemningsmidler faller
s.-mottagerens fortrin mere eller mindre bort.
* Supprimere (lat.), undertrykke, stanse, skjule, forby
å utkomme.
Surabaja, Java, 255100 innb. (1928). Var før den
største by på øen, men har nu veket plassen for Batavia.
Surakarta, Java, 157 724 innb. (1928).
* Suresnes fsyræ’n], by i departementet Seine,
litt vest for Paris, ved Seines venstre bredd og foten
av Mt. Valérien, 22 200 innb. Bro over Seine til
Bou-logneskogen. Fl^^veplass.
Surnadal, herred i Møre fylke, 3 073 innb. (1930);
3.5 pr. km.’^ Farveri. Gykkelfabrikk. Surendals
pleiehjem. Folkehøiskole. Antatt formue 1929 5 895 000 kr.>
antatt inntekt 1412 000 kr. Automobilveiforbindelse med
Orkladalen og Trondheim.
Sutro, Alfred, eng. skuespillforf. Av senere
skuespill kan nevnes «A man with a heart» (1925), «The
desperate lovers» (1927) og «Living together» (1929).
Svalbard. S. administreres av en sysselmann og en
bergmester.
Svarstad, Anders Gastus, n. maler. Billedene
fra S.s reise i Frankrike og Schweiz 1920 med deres
inngående skildring av mellemeuropéisk storfjell betegner
en ny epoke i hans kunst. I flere av sine senere
arbeider har han vidd gamle norske monumenter
opmerk-somhet, således i billeder fra Hovedøens klosterruiner
og Bønsnes kirke på Bingerike. Sammen med Søren
Onsager driver han et privat malerakademi i Oslo (siden
1926).
’"Svedberg, Theodor (The) (1884—\ sv. kjemiker,
studerte kjemi og fysikk ved Uppsala universitet og tok
doktorgraden med et opsiktsvekkende arbeide om de
kolloide metallopløsninger. Han viste her hvorledes man
kunde bringe metallene i den fine fordeling som betinger
den såkalte kolloide tilstand, ved å la en egen slags
(ascil-lerende) elektriske utladninger foregå mellem metallene,
der anbragtes som elektroder i væsken. Ved benyttelse av
eter o. lign. væsker lyktes det ham endog å «forstøve»
metaller som kalium og natrium i kolloid tilstand. Denne
av S. angivne metode har den store fordel at alle
partiklene av det «forstøvede» stoff får samme størrelse,
hvilket man ikke kunde opnå ved eldre metoder. Det
blev nu mulig for S. nærmere å studere lovene for den
allerede tidligere iakttatte bevegelse som de kolloide
partikler foretar i opløsningene, og det lyktes ham
omtrent samtidig med fysikeren Perrin å fastslå at de
kolloide partikler følger samme bevegelseslover som de
opløste, udelte molekyler. Av særlig vanskelighet var
studiet av eggehvitestoffene i kolloid opløsning, idet de
ikke som de kolloide metallpartikler kan iakttas i de
såkalte ultramikroskop. Men også her innførte S. nye
metoder som overvant vanskelighetene. — På den
fotografiske kjemis område har S. gitt en forklaring av den
tidligere gåte, hvorledes det kan være mulig at en så
uhyre kort eksponering av platen, som den der brukes;
ved øieblikksfotografering, kan danne grunnlaget for bil-^
ledet med alle sine fine nyanseringer. I 1912 blev S.
professor i fysisk kjemi i Uppsala, og i 1926 fikk han
Nobelprisen i kjemi samtidig som Perrin fikk den i
fysikk. I de senere år har han fortsatt sine studier
over eggehvitestoffenes kjemi og navnlig ved hjelp av
meget hurtiggående centrifuger (som gjør op til 40 000’
omdreininger pr. sekund) bestemt disse stoffers
molekyl-vekt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
