Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sun-jat-sen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
871
Sveen—Sverdrup
872
* Sveen, Reidar (1885—), n. jurist, f. i Halden, cand. jur.
1909, politiassistent, senere kst. politimester og magistrat i
Bodø fra 1912—13, politiassistent, senere politifullmektig
samt politimester og magistrat i Kristiansund fra 1914
—26, enn videre borgermester smst. fra 1921—26,
opdagel-seschef i Oslo siden 1926. Stortingsvaramann for
Møre-byene 1925—27. Han har utgitt et folkeskrift om Petter
Dass og kommentarutgaver til rusdrikkloven, og skrevet
artikler i dagspressen av juridisk, socialt og polititeknisk
innhold.
Sveinbjornsson, Sveinbjorn, isl. komponist,
død 1927.
Sveio, herred i Hordaland fylke, 1 942 innb. (1930);
14.8 pr. km.’’^ Hermetikkfabrikk. Fjære sparebanks
filial. Utbyttet av fiskeriene var i 1928 35 900 kr. Antatt
formue 1929 2 222 000 kr., antatt inntekt 594 000 kr.
* Sveiser, eg. schweizer, gårdskar som forestår
fjøsstellet og melkesalget ved større gårdsbruk. Navnet
skriver sig fra at Selskapet for Norges vel i 1850-årene
innkalte menn fra Schweiz som praktiske lærere i
fjøsstell og meierivesen,
Sveisning (essesveisning) er en sammenføining av
sveisbart jern eller stål og foregår ved at delene som
skal sveises, varmes op i smiesse til sveisevarme, hvorved
materialet blir plastisk eller deigaktig og klebrig,
hvorefter de hamres sammen på ambolt eller under
maskin-hammer. Under opvarmningen bestrøes sveiseflatene
med sand eller boraks som opløser glødeskallene
(jern-oksydene) og danner en flytende slagg som beskytter
materialet mot forbrenning. Ved kraftig hamring presses
den flj^ende slagg ut fra sveiseflatene, hvorved en god
sveiseforbindelse opnåes. Sveisetemperaturen er for jern
eller bløtt stål ca. 1 400 ° og synker for materiale med
høiere kullgehalt ned til ca. 1 200 Stål med over 1 7o
kullstoff lar sig vanskelig sveise ved hjelp av denne
sveisemetode. Nu for tiden foregår s. i stor utstrekning
ved hjelp av autogen s. (s.d.,suppl.bd.) eller elektrisk s.
— Elektrisk s. er en arbeidsmetode hvor elektrisk strøm
benyttes som varmekilde under s. Elektrisk s. foregår
efter 2 metoder, lysbue-s. og motstands-s. Ved lysbue-s.
anvendes kull-lysbue, kull-metallysbue eller metall-lysbue.
Metall-lysbuen er den viktigste, og s. foregår ved at
strømkildens ene ledning forbindes til en metallelektrode
og den annen ledning forbindes til arbeidsstykket.
Lysbuen tendes når man berører arbeidsstykket med
elektroden og derpå fjerner den et lite stykke (ca. 3 mm.);
derved opvarmes så vel spissen av elektroden som et
lite parti av arbeidsstykket under elektroden til
smeltevarme, og metalldråper fra elektrodespissen strømmer
gjennem lysbuen ned i det smeltede parti av
arbeidsstykket. Elektrodene som anvendes, kan være udekkede
eller belagte med et flussmiddel, som gjør det lettere å
holde lysbuen vedlike og dessuten forhindre oksydasjon
og slaggdannelser i sveisen på grunn av lufttilstrømning.
Til lysbue-s. anvendes likestrømsgeneratorer eller
veksel-strømstransformatorer med 60—100 volts spenning. Når
lysbuen er tendt, faller spenningen til ca. 20 V.
Strømstyrken varierer med elektrode og godstykkelse fra 40—
250 ampere (temperatur ca. 3 500 Motstands-s.
omfatter 3 systemer, butt-s., punkt-s. og søm-s. Da der
kreves store strømstyrker (op til 100 000 ampere) og
bare få volts spenning (0.5—10 volt) blir maskinenes
viktigste del en transformator. Butt-s. anvendes til s.
av rør og stangformede deler som innspent i bakker av
kobber bringes til å berøre hverandre. Strømmen går
gjennem arbeidsstykkene og bevirker kraftig opvarmning
i berøringsflatene. Efter nogen sekunders forløp er
berøringsflatene så varme at delene kan sveises bare ved
å presses sammen. Ved punkt-s. legges arbeidsstykkene
oppå hverandre, og ved hjelp av en elektrode over og
en under sendes der en strøm gjennem platene som
sveises sammen i berøringsflatene mellem elektrodene.
På denne måte kan man sveise plater op til 20 mm.
tykke. Til søm-s. benyttes lignende sveisemaskiner som
til punkt-s., bare at de stangformede elektroder på
punk-sveisemaskinene erstattes av trinser som ruller langs
sveisesømmen. Ved sømsveisemetoden sveises plater op
til ca. 10 mm. tykke.
Svelvik, ladested i Vestfold fylke, 1162 innb. (1930).
De faste eiendommers skattetakst var i 1929 3 569 000 kr.
Antatt formue 1929 7 044 000 kr., antatt inntekt
2 182 000 kr.
Svendborg, Danmark, 1. Amtet har 107 543 innb.
(1930). — 2. Byen har 14 392 innb. (1930).
Svendsbøe, Ivar Jonassen, n. politiker, død 1927.
* Svenskøya, Svalbard, den sydvestlige store ø av
Kong Karls land (s. d.) S. er 20 km. lang i
nordvestsydøstlig retning og ca. 6 km. bred. Flateinnholdet er
118 km’.
* Sverdlovsk, tidligere (inntil 1929) kalt
(J)Ekaterin-burg(guvernement Perm),
hovedstad i
Ural-områ-det, 136 000 innb.
* Sverdrup, Harald
Ulrik (1888—), n.
meteorolog, f. i Sogn, cand.
reaL 1914, dr. phil. 1917,
assistent hos professor
Bjerknes i Oslo 1911 —
17 (Leipzig 1913—17).
Leder av
Maudekspedi-sjonens videnskapelige
arbeider 1917—25.
Deltok i Wilkins’ u-båtferd
med «Nautilus» til
Svalbard i 1931. Assistent ved
Garnegie instituttets
avdeling for jordmagnetiske
undersøkelser i
Washington 1922 og Research
associate ved Garnegie
instituttet 1926 og 1928.
Professor i meteorologi ved det Geofysiske institutt,
Bergens museum, fra 1926, stipendiat i geofysikk ved Ghr.
Michelsens institutt fra 1. jan. 1931. Forfattet tallrike
meteorologiske og oseanografiske skrifter samt «Tre år i
isen med Maud» (1926). Utgitt Maudekspedisjonens
videnskapelige resultater, samt reiseskildringer i Roald
Amundsens «Nordostpassasjen» 1921.
* Sverdrup, Jacob (1881—), n. sprogforsker, f. i
Leikanger, cand. philol. 1908. Adjunkt ved Mosjøen
komm. høiere almenskole 1910, overlærer smst. 1914.
Blev 1914 universitetsstipendiat og 1917 dosent i
gammelgermanske sprog ved universitetet i Oslo.
Studieophold i Miinchen og Leipzig i et par år; dr. phil.
1929 (på to avhandlinger «Zum germanischen
Verbalsystem», 1928), professor i germansk sprogvidenskap ved
universitetet i Oslo 1929. S. har i flere arbeider
behandlet problemer innenfor gammelgermansk sprogvidenskap.
Viktig var hans debutstudie over «De gammelnorske
adjektiver på -ligr og adverbier paa -liga, -la» (Arkiv for
nordisk filologi, bd. 27; 1910) og hans artikkel «Om
aksent-veksel i urgermansk» (Festskrift til Alf Torp 1913). S.
drøftet det vanskelige spørsmål om det svake
preteritum i germansk i en liten artikkel i tidsskriftet
«Indo-germanische Forschungen» (1915); dette problem tok
han op til ny inngående behandling i sin
doktoravhandling (1929), et arbeide som er verdifullt både ved sin
originale opfatning og ved en sikker metode. Viktige
studier for gammelgermansk har han også gitt i et par
H. U. Sverdrup.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
