Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sverdrup ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
873
Sverdrup—Svinhufvud
874
artikler i «Festskrift til Amund B. Larsen» (1924) og i
«Festskrift til Hjalmar Falk» (1927) og i forskjellige
bind av «Norsk tidsskrift for sprogvidenskap». I 1930
kom hans «Kortfattet tysk sproghistorie». I flere
arbeider har S. vendt sig polemisk mot den eldre
(«jung-grammatiske») sprogopfatning, og han har sluttet sig
nærmere til «den franske skole» (Meillet, Grammont
o. fl.). Han arbeider alltid intenst for en sikrere og
klarere metode i germanistikken, og prøver uredd
nye veier i videnskapen. Også sprogvidenskapens
historie har S. skrevet om («Ihre—Rask—Grimm» i
«Nordisk tidskrift», 1920). Norske stedsnavn har S.
behandlet i en del mindre studier («Maal og minne»
1911 og 1925); han har ofte deltatt i diskusjonen om
skrivemåten for norske stedsnavn, og i flere avisartikler
hevdet at man bør legge skrivemåten så nær som
mulig op til uttalen. Av populærvidenskapelige
arbeider fra S.s hånd kan særlig nevnes «Maal og
maal-skyldskap» (1916). S. har alltid vært sterkt interessert i
politikk; han deltok ivrig på venstres side i valgkampen
1912 og tok 1919 i «Dagbladet» ordet for en radikalere
social og økonomisk politikk; er senere gått over til
arbeiderpartiet.
Sverdrup, Otto Neumann, n. polarforsker, har i
«Under russisk flag» (1928) gitt skildringer av sine ferder
efter 1913. S. døde 1930.
Sverige, 448 439 km.’" (derav vannflate 37 899 km.^),
6141571 innb. (1931), 15 pr. km.^ land. Av lånene er
Sthm.s stad tettest befolket. Derefter Malmo-hus (108),
Gøteborgs och Bohus (93), Blekinge (50). De største
byer er (1931), Sthm. (502 207 innb.), Goteborg (243690).
Der er i alt 113 stader. Svenskfødte i utlandet (1920)
780 000, derav i de Forente stater 625 585, i Norge
47 216, i Danmark 36142. Av S.s befolkning var (1920)
født i utlandet 57 832 (som fremdeles utenlandske
undersåtter 22 811), derav i Norge 12 070. For 1920 hørte inn
under jordbruk og fedrift 2 043 258 personer, i fiske
41494, i skogsbruk 182 023, tilsammen i «jordbruk med
binæringer» 2 266 775. I industri og håndverk 1851212
(derav i bergdrift, sten- og metallindustri 595 103, i
trevareindustri 270135, papirindustri 144 343). I handel
og samferdsel 757 943 personer. I 1929 utgjorde
innførselen 10 845 200 tonn til en verdi av 1 771 584 000 kr.,
utførselen 21 955 428 tonn — 1813 262 000 kr. (tils. verdi
3.6 milliard kr.). Handelsflåten 2 502 skib, 1151136 tonn
netto. Skibsfart (omtrentlig middeltall mellem ank. og
avg., med og uten last) 30 700 skib, 18.3 mill. tonn netto.
Jernveislengde 16 722 km. (derav statsbaner 6 483 km.).
Konsesjonerte busslinjer (1930) 2130 med en trafikert
veilengde tils. 70 475 km., 3008 busslinjestasjoner med
jernbaneforbindelse. De av staten understøttede
luftruter var (1929) Malmo—Amsterdam og
Sthm.—Helsingfors. Statsbudgettet 1928—29: Inntekter 787 550 328 kr.
(derav egentlige statsinnkomster 591 mill. kr., inntekter av
prod. fonds 141 Vs mill. kr., kapitaltilganger 5 mill. og
lånemidler 50 mill. kr.). Utgifter 791 596 395 kr. (derav virkelige
utgifter 701 243 002 kr., utgifter for kapitaløkning 90 Vs mill.
kr.). — Litteratur. De senere års svenske diktning
frembyr et billede av rik produksjon, med en rekke nye
navn og betydelige arbeider på særlig romanens og
lyrikkens områder. Emnene og formen er meget variert,
og man kan vanskelig peke på nogen bestemt rådende
retning, heller ikke har den yngre generasjon frembragt
nogen egentlig stor og ledende personlighet innen
litteraturen. Blandt de mere fremtredende navn kan nevnes
Ernst Didring (1863—1931), Marika Stjernstedt (1875—),
Vilhelm Ekelund (1880—), Ludvig Nordstrom (1882—X
Sigfrid Siwertz (1887—), Elin Wagner (1882—), Hjalmar
Bergman (1883 — 1931), Anna Lenah Elgstrom (1884—),
lyrikeren Anders Osterling (1884—) samt av den yngre
generasjon Par Lagerkvist (1891—) og Sten Selander
(1891—). — Litteraturhistorisk og estetisk forskning dyrkes
ivrig i S., og svensk humanistisk videnskap kan mønstre
et stort antall dyktige penner. Av kritikere og essayister
kan nevnes Fredrik Book, Ruben G:son Berg, John
Landquist, Martin Lamm, Albert Nilsson, Torsten
Fogel-qvist og Olle Holmberg. [Litt.: G. A. Bolander, «Svenska
diktare just nu» (2 bd. 1915—16); Fr. Book, «Resa kring
svenska parnassen» (1926); Sven Stolpe, «Två
generationer» (1929).] — Historie. Efter valget i septbr. 1924
trådte regjeringen tilbake, og i oktbr. utnevntes et nytt
ministerium Branting. Da Branting kort efter blev syk,
blev handelsminister Sandler statsminister, mens Branting
vedblev å være medlem av ministeriet til sin død i
febr. 1925. I 1925 gjennemførte regjeringen en lov
om forsvarsvesenets ordning, hvorved hæren redusertes
en del, og utdannelsestiden nedsattes. Innenfor
Folkeforbundet optrådte S., hvis utenriksminister var Undén,
1 1926 mot de krav om permanente rådsplasser som i
anledning av l’ysklands optagelse i forbundet reistes av
Spania, Brasil og Polen, og tilbød endog å stille sitt
eget rådsmandat til rådighet for å få bilagt den opståtte
krise; dette blev dog ikke nødvendig, men tilbudet vakte
sterk kritikk mot Undén i S. Samme år falt ministeriet på
et spørsmål om arbeidsledighethetsunderstøttelse til
streikende grubearbeidere; det frisinnede parti unddrog det
sin støtte, og dette partis leder, G. G. Ekman (s. d., suppl
-bd.), kom til å danne den nye regjering. Han
fremsatte bl. a. et forslag om tvungen voldgift i
arbeids-stridigheter og øket derved ytterligere kløften mellem
sitt parti og socialdemokratiet. Vedvalget i septbr. 1928
blev det avgjørende spørsmål: for eller imot
arbeiderpartiene, idet socialdemokratene samarbeidet med
kommunistene, mens alle de øvrige partier enig gikk imot
socialismen. En sterk agitasjon bevirket også
tilbakegang for socialdemokratene; kommunistene derimot
vant 4 mandater. Partistillingen blev 73 høire, 27 av
bondepartiet, 28 av det frisinnede parti og 4 liberale
mot 90 socialdemokrater og 8 kommunister;
arbeiderpartienes stemmetall var vel vokset til 1025 000 (av
2 355 000), men ikke tilstrekkelig i forhold til den sterkt
økede valgdeltagelse. Efter valget demisjonerte Ekman,
og en borgerlig samlingsregjering søktes dannet;
resultatet blev dog at admiral Lindman blev leder av en ren
høireregjering. Denne fikk allerede i febr. 1929 et
forslag om tollbeskyttelse for sukkerindustrien forkastet,
og i mai 1930 falt den på et forslag om forhøielse av
korntollen til lettelse av landbrukskrisen. Et frisinnet
ministerium dannedes av G. G. Ekman. I oktbr, 1929
brøt Moskva-internasjonalen med den kommunistiske
riksdagsgruppe; ytterliggående kommunister søkte da
forgjeves å erobre det kommunistiske organ i Sthm. I
mai 1931 kom det i Ådalen i Nord-S. til væbnede
sammenstøt mellem streikende arbeidere og militæret; en
kommunistisk agitasjon stod delvis bak. — S.s
økonomiske liv har i de senere år for en stor del vært preget
av at S. er hjemsted for en kapitalistisk verdensfaktor
som fyrstikktrusten, som har erhvervet en monopolaktig
stilling i en rekke land, således i Frankrike, Tyskland,
Ungarn og Rumenia foruten en del syd-amerikanske stater,
oftest ved å yde vedkommende stat lån. — I septbr.
1931 førte sterlingkrisen til ophevelse av den svenske
krones gullinnløselighet.
Sverre, Ole Andreas, n. arkitekt. Av hans senere
arbeider kan merkes «Skimuseet» ved Frognerseteren,
Christiania roklubs bygning «Kongen» ved Frognerkilen
og Steen & Strøms stormagasin i Oslo.
* Sveveflyvning, se Seilflyvning (suppl.bd.).
Svinhufvud, Pehr Evind, finsk politiker. Under
det sterke røre som i sommeren 1930 fremkaltes av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
