Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Tschudi ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
915
Turk-Sib-Tyrkiet
916
kaspiske provins og deler av de tidligere stater Chiva
og Bochara. Republikken trådte i 1925 inn i
sovjetforbundet som en av de konstituerende republikker. Av
befolkningen er 70 °/o turkmener og 16 usbeker.
Hovednæringsveien er jordbruk, basert på overrisling, da
nedbøren er liten; foruten korn dyrkes bomull (på ca.
1 200 000 mål). Landet har ca. 2 000 km. jernbane,
vesentlig den transkaspiske bane med sidegrener.
* Turk-Sib, forkortet navn på den store nye
jernbanelinje som forbinder Turkestan med Sibiria. Den
går fra Tasjkent i Usbekistan til Novo-Sibirsk i Sibiria
og er 1 450 km. lang. Blev ferdig i 1930.
* Turn, legemsøvelser efter den svenske Lings
fri-øvelses-system og det tyske Jahns redskapsøvelses system,
smeltet sammen til et norsk t.-system. Der er dannet
foreninger og bygget t -haller utover hele landet. Norges
t.-forbund er dannet for å lede arbeidet med denne
idrettsgren. [Litt.: Sverre Grøner, «T.«, avdeling av
«Idrætsboken», med tabeller og skjematiske forklaringer
av alle øvelser; Bentzen, «Gymnastiktabeller»; Johannes
Dahl, «Den norske turner»; Bjørnstad, «Håndbok i
gymnastik» m. fl.]
Tustna, herred i Møre fylke, 1 677 innb. (1930);
10 pr km.’-^ Utbyttet av fiskeriene var i 1928 41 760 kr.
Antatt formue 1929 2133000 kr., antatt inntekt 449000 kr.
Tuxen, Lauritz Regner, d. maler, død 1927.
[Litt.: Vald. Neiiendam, »L. T., en malers arbeide gennem
60 aar« ^^bh. 1928).]
Tvangsarbeide. Se nu rusdrikkloven av 5. april
1927 § 62. Tilsvarende bestemmelse om adgang for
retten til å bemyndige påtalemyndigheten til å hensette
personer i tvangsarbeidshus inneholdes i tolloven av 22.
juni 1928 § 189, såfremt de idømmes fengselsstraff efter
nevnte lov.
Tvangsfullbyrdelse. Loven om t. av 13. aug. 1915
trådte i kraft 1. juli 1927.
*Tvangslån, lån som en stat tvangsmessig optar hos
sine innvånere. Pålegges i alm. progressivt, efter
formuens størrelse, og således at de mindre formuer fritas.
Har adskillig likhet med formuesskatt, men adskiller
sig fra denne deri at staten plikter tilbakebetaling. T.
som finansiell støtte for staten ansees kun forsvarlig
under ekstraordinære vanskeligheter, da det pålegger de
enkelte formuer høist ulike byrder på grunn av deres
forskjellige likviditet. T blev ofte gjennemført i eldre
tider, f eks. i middelalderen, men har vært ukjent i
nyere tid, inntil de vanskelige økonomiske forhold under
og efter Verdenskrig n har fremtvunget en anvendelse
av t. bl. a. i flere av de n3^oprettede européiske stater
og i Tyskland, hvis t av 1922 staten på grunn av
markens fall ikke har innfridd.
Tvedestrand, ladested i Aust-Agder fylke, 1 141 innb.
(1930 . Handelsflåten hadde i 1929 en drektighe- på
3 315 nettotonn (11 dampskib, 1 motorfartøi). Optjent
bruttofrakt i utenriksk sjøfart 1617 0(>0 kr. Tollintrader
42 000 kr. De faste eiendommers skatteverdi 1 112 000
kr. Antatt formue 1929 6 615 000 kr., antatt inntekt
1 196 000 kr.
Tvedt, Jens, n. forfatter. 1 1928 utkom romanen »Laam
og leid», en fortsettelse av «Ættarvende». I de senere
år har T. efter en stilistisk revisjon utsendt flere av
sine beste bøker i ny utg., «Vanheppa«, «Brite-Per»,
«Madli und’ apalen«, «Godmenne» og «Djup jord’. T.
har siden 1904 vært bibliotekar ved Stavanger
kommunale bibliotek. I en lang årrekke var han medlem av
forfatterforeningens litterære råd. [Litt.: Jørgen
Bukdahl, «Det skjulte Norge» (1926).]
* Tvedt, Vilhelm Berthin (1879—). n. journalist,
1903 ansatt i «Morgenavisen», Bergen, 1909 i «Verdens
gang», 1910 i «Tidens tegn», og 1921 i «Aftenposten», først
som redaksjonssekretær og siden som chefsekretær.
Redaktør av ukebladet «Reflex» 1920 og av «Arbeidsgiveren»
1925. 1 1928 gikk han over i Kringkastingselskapet,
Oslo, som programchef, og blev senere dets direktør.
Har besørget flere overs, fra engelsk, fransk og tysk.
Tveit, herred i Vest-Agder fylke, 108.46 km.’ med
1 508 innb. (1930); 13.9 pr. km.’ Antatt formue 1929
5 823 000 kr., antatt inntekt 670 000 kr.
Tveiten, Ivar Petterson, n. politiker, var den
mest fremtredende talsmann for sparepolitikken i
Mowinckels rejijering 1924—26. Efter sin avgang som
statsråd har T. trukket sig tilbake fra aktiv politikk.
Tveitsund, strandsted i Nisser herred, Telemark fylke.
Navnet på jernbanestasjonen i strandstedet (endepunkt
for Arendalsbanen) er forandret til Treungen.
Tver, Russland. 1. Guvernementet hører til den
industrielle centralrajon, 63184 km.’ med 2 238 900 innb.
— 2. Hovedstaden har 106 340 innb. (1926).
Tveter, Haakon, n. gårdbruker, død 1930.
Tydal, herred i Sør-Trøndelag fylke, 808 innb. (1930);
0.6 pr. km.’ Antatt formue 1929 2 229 000 kr., antatt
inntekt 290 000 kr. Ved statens automobilrute står
herredet i forbindelse med Hell jernbanestasjon i Stjørdal.
* Tyggegummi består av en gummimasse hvortil der
er satt sukker og visse smaksstoffer. Bruken av t. er
særlig utbredt i de Forente stater, hvor der årlig
produseres for ca. 60 mill. doll. Fabrikanten, «T.-kongen»,
William Wrigley (1861 — 1932), har ved en utstrakt og
utrettelig reklame gjort t. til en verdensartikkel.
Tynset, herred i Hedmark fylke, 3 760 innb. (1930);
3 7 pr. km.’ Gementstøperi. Snekkerifabrikk. Høvleri.
Sykehus Gamlehjem. Snekkerskole. «Østerdølen»
utkommer 3 ganger uken. Antatt formue 1929 8 272 000 kr.,
antatt inntekt 1 631 000 kr. [Litt.: Tore Aaen, «T., en
bygdehistorie» (1925).]
* Typewriter [la^’p a^’id] (eng.), skrivemaskin.
Tyristrand, herred i Buskemd fylke, 106.87 km.’
med 1 609 innb. (i930); 15.1 pr. km.’ Meieri. Antatt
formue 1929 5 808 000 kr., antatt inntekt 929 000 kr.
Tyrkiet (Turkije, Tyrkia). Efter de senere opgaver
hadde T. på nuværende område før Verdenskrigen
15 702 663 innb. Pifter krigen og utdrivelsen av greker
og armeniere (1927) 13 660 275 ’innb, på 762 736 km.’
(derav i Europa 23 975 km.’ med 1 mill. innb., og derav
igjen 563 600 i den europeiske del av Istanbul). Efter
folketellingen 28. oktbr! 1927 talte ll^A mill. som
morsmål tyrkisk, kurdisk 1.2 mill., arabisk 134 273, gresk
119822, tsjerkessisk 95901, jiddisk 68900, armensk 64 745,
albansk 21 745, bulgarsk 20 554, tatarsk 11 465 o.s.v. I
1924 ophevedes de muhammedanske skoler og der
oprettedes nye statskontrollerte folkeskoler. Fra 1900
universitet i Konstantinopel (nu kalt Istanbul), fra 1925
juridisk fakultet i Ankara (det tidligere Angora). Fra
1924 ophevedes de religiøse domstoler og innførtes et
rettsvesen efter européisk mønster. I 1928 innførtes det
latinske alfabet, dog med enkelte særegne lydtegn. En
hel del geografiske navn fremtrer nu i endret form:
Angora, hovedstaden, kalles nu Ankara, Konstantinopel
nu Istanbul, Gallipoli nu Gelibolu, Adrianopel nu Edirne,
Brusa nu Bursa, Erzerum nu Erzurum, Smyrna nu
Izmir og Trapesunt nu Trabzon o. m. fl. I
jernveisan-leggene i Lilleasia har skandinaviske ingeniører hatt
del, således er broen på grensen mot Syria (den største
bro i T.) svensk arbeide. — Historie. Mustafa Kemal
pasja er blitt gjenvalgt som president 1927 og 1931
og styrer i virkeligheten diktatorisk, støttet av sine
ministre, især Ismet pasja, som i mars 1925 avløste
Fethi bey som ministerpresident. Nasjonalforsamlingens
medlemmer er hovedsakelig regjeringens offisielle
kandidater; ved valget i april 1931 valgtes således 287 med-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
