Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Tyrolerfjorden ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
917
Tyrolerfjorden—Tyskland
918
lemmer av regjeringspartiet og 20 uavhengige. — I
anledning av kaliffens avsettelse reiste en religiøs reaksjon
i begynnelsen av 1925 kurderne til oprør, men oprøret
blev slått ned i løpet av få måneder, og regjeringen
fortsatte sitt arbeide på å trenge religionens innflytelse
tilbake. Således ophevedes dervisjordenene og deres
klostre lukkedes, den kanoniske lov blev erstattet av nye
lovbøker, bygget på européisk lovgivning, det arabiske
alfabet blev forbudt og erstattet av det latinske; ved
store utvidelser og reformer i skolevesenet arbeides der
for større oplysning. Kvinnenes frigjørelse er
gjennem-ført. Ved siden av å være sterkt nasjonalt preget har
hele dette reformarbeide bevisst søkt å efterligne
euro-péiske forhold. For å bedre avsetningsmulighetene for
T.s hovederhverv, landbruket, og dermed muliggjøre en
lønnende modernisering av dets driftsmetoder,
anlegges tallrike jernbaner. I overensstemmelse med
Lausannefredens bestemmelser har en utveksling av flere
hundre tusen greske innbyggere i T. og tyrkiske i
Greken-land funnet sted. For å samle sig om indre
reformarbeide har den unge republikk søkt å bevare et godt
forhold til utlandet. Sovjetrussland stod det allerede
nær under kampen med Grekenland; 1926 sluttedes en
sikkerhets- og vennskapstraktat med Persia og s. å. en
vennskapstraktat med Frankrike og avtaler om nøiere
fastsettelse av grensen mellem T. og det franske mandat
Syria; endelig kom det dette år også til en avslutning
av en langvarig strid med England, idet T. hadde nektet
å anerkjenne Irak. T. har siden især søkt tilslutning
til Italia og Ungarn ved traktater 1928 og 1929; det
har derimot stadig holdt sig utenfor Folkenes forbund.
* Tyrolerfjorden, Østgrønland, ca. 90 km. lang, vill
fjord nord for Glaveringøen.
Tysfjord, herred i Nordland fylke, 1 449.24 km.^ med
3 080 innb. (,1930); 2.1 pr. km.^*^ Utbyttet av fiskeriene
var i 1928 65 619 kr. Antatt formue 1929 1 745 000 kr.,
antatt inntekt 1 000 000 kr.
Tysk-folkelige frihetsparti blev splittet febr. 1925
i to fløier; den ene, den t.-f. frihetsbevegelse, ledet av von
Graefe, blev før valget 1928 sammensluttet med andre
grupper til den folkelig-nasjonale blokk, som ingen
representanter fikk i riksdagen, men to i den preussiske
landdag; den annen fløi gikk op i det
nasjonalsocialisti-ske tyske arbeiderparti.
Tyskland. Lengden av den tyske tollgrense er 8 112.2
km. (4512 3 km. landgrense, 1 728.7 km. sjøgrense og
1 881.2 annen vanngrense). Utenfor tollgrensen faller
Hamburg frihavn med Cuxhaven, Bremen og
Bremer-hafen, Wesermiinde, Helgoland, Emden og F’lensburg.
Folkemengden — uten Saarområdet — er beregnet 1930
til 65 300 000 innb. Av de større byer har (1929) Berlin
4024860, Hamburg 1 196660 innb. I 1925 hørte UVs
mill. av befolkningen til gruppen landbruk med
skog-stell og fiskeri, 25^/4 mill. til gruppen industri og
håndverk, IOV2 mill. til handel og transport. Jernveislengde
1928 56 359 km. Innsjø- og elvefarkoster 1930, med
egen drivkraft 4 872 fartøier, tils. 424 000 tonn, uten
egen drivkraft 14 557 fartøier, 6 324 000 tonn.
Handelsflåten 1929 3 956 skib, 2 366 000 netto reg. tonn.
Skibsbesøk i de største havner (gjennemsnitt mellem
inn- og utfart) 1930 netto reg. tonn: Hamburg 22 438 257,
Bremen 9 135 740 (Danzig 4 143 000, Gdingen 2 031 000),
sml. Rotterdam 20 412 917 og Antwerpen 19 471 384.
Utvandring i 1930 37 300 (57 pct. over Bremen, 37.8 pot.
over Hamburg). Efter at Waldeck er innlemmet i Preussen
består T. av 17 stater. 8. septbr. 1926 trådte T. inn i
Folkeforbundet. — Litteratur. De siste års tyske
litteratur synes å vise en avgjort reaksjon mot ekspresjonismen
og en tilbakevenden til realisme; dette gjelder både de
eldre forfattere og de helt unge. Det estetiske trer i
skyggen; samfundsproblemene blir det centrale. Formen
blir klar, saklig og enkel; man kan forsåvidt tale om
«funksjonalisme» også innen litteraturen. Representanter
for denne er f. eks A. Doblin («Berlin Alexanderplatz»),
Fr. Werfel («Abituriententag») og Heinrich Hauser
(«Brach-wasser»), J. Wassermanns «Der Fall Maurizius» virker
selv som et rettsdokument. En stor del av litteraturen
er utpreget tendensdiktning; dette gjelder både romanen
og dramaet. De rådende samfundsforhold angripes, ofte
meget skarpt; de får skylden for Verdenskrigen og de
senere ulykker. Blandt disse samfundsskildringer kan
nevnes G. Finks «Mich hungert» og «Hast du dich
ver-laufen?», A. Holitschers «Es geschah in Moskau» og
A. Neumanns «Der Held». Skuespill av denne art er
f. eks. E. Tollers diktninger («Hoppla, wir leben!» o. fl.),
Fr. Wolfs «Zyankali», P. M Lampels «Revolte im
Erzie-hungshaus» og B Brechts «Dreigroschenoper». Om selve
krigen er der vokset op en omfangsrik romanlitteratur,
dels patriotisk-heroisk, dels skarpt fordømmende. Blandt
de siste er E. M. Remarques store sukces «Im Westen
nichts Neues»; langt verdifullere er f. eks. L. Renns
«Krieg», W. Beumelburgs «Sperrfeuer um Deutschland»,
A. Zweigs «Der Streit um den Sergeanten Grischa» og
E. Glåsers «Jahrgang 1902». Den historiske roman har
oplevet en renessanse med verker som A. Neumanns
«Der Teufel» og L. Feuchtwangers «Jud Siiss». Også
dramaet benytter ofte historiske emner; nevnes kan
F. Bruckners «Elisabeth von England». Også
bondelivs-skildringer er der kommet mange av; til de verdifulleste
hører Fr Grieses «Winter» og Fr. Schnacks «Sebastian
im Walde». Den sistnevnte er også en begavet lyriker;
på dette område kan videre nevnes E Kåstner, J
Rin-gelnatz og O. Loerke [Litt.: Soergel, «Dichtung und
Dichter der Zeit» (2 b., stadig nye utgaver).] - Kunst.
Den for moderne tysk maleri mest karakteristiske retning
er visstnok den ekspresjonistiske. Som dennes representant
kan i tillegg til de i bd. IX, sp. 966, nevnte anføres Franz
Marc med sine skildringer av dyrenes individualitet
således som denne kommer til syne i hestens glede ved å
springe, i apens geskjeftighet, i koens mette ro o.s.v-,
Lionel Feininger som søker å gjengi de forskjellige
bygningers personlighet, August Macke, Oskar Moll o. fl ;
retningens kunstnere viser ofte påvirkning dels fra
kubismen, som ellers har få typiske utøvere av betydning i
Tyskland, dels fra det såkalte absolutte maleri, som hevder
det rent åndeliges rett i kunsten, hvorfor denne skal
løsrive sig fra naturforbilledet og benytte de rent
maleriske midler: flate, linje, mørke, lys, farve etc. i en
fri, artistisk skapervirksomhet; ved siden av russeren
Kandinski har særlig Adolf Holzel og Kurt Schwitter
arbeidet på denne linje som førte i retning av meget
abstrakte konstruksjoner. Åpenbart i bevisstheten om
at en konsekvent praktisering av prinsippene her vilde
gjøre det vanskelig å bli opfattet i videre kretser søkte
Oskar Schlemmer, Johannes Itten o. a. på en mere
konkret anskuelig måte å innpasse gjenstander, personer o. 1.
i de abstrakte ordninger. Som reaksjon særlig mot de
forannevnte bevegelser opstod ny-realismen («Neue
Sach-lichkeit») som gjeninnførte den optisk sett naturlige
måte å se på og dermed fremstillingen av den synlige
virkelighet som det hovedsakelige, men på grunnlag av
en fast opbygning av billedet ved rent maleriske
elementer; av retningens representanter kan nevnes
Alexander Kanoldt med sine kjølige og Georg Schimpf med
sine mere følel esbetonte billeder, mens
virkelighets-trangen under innflytelse av sociale og politiske motiver
har ført til satiriske skildringer av «borgeren» hos Georg
Scholz og til bitende hån over forskjellige
samfundsmangler hos Georg Grosz; lignende innstilling møter man
hos Otto Dix og karikaturkunstnerne Wilhelm Busch,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
