Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ødegårder ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
979
Østfold fylke—Østgrønland
980
sterium og bebudet en lenge påtenkt forfatningsendring,
som delvis imøtekom hjemmevernets krav.
Hjemmevernets store demonstrasjon forløp uten uroligheter, og efter
at socialdemokratiet hadde fått innført visse endringer i
Schobers forfatningsforslag, blev dette vedtatt i desbr.:
det gav især presidenten myndighet til å utstede
nødforordninger og innførte direkte folkevalg av
presidenten. I april 1930 blev også efter en skarp debatt
vedtatt en lov om arbeids- og erhvervsfrihet; for å støtte
landbruket innførtes kort efter et nødoffer til det og
en rekke tollforhøielser. I septbr. måtte Schober gå
av på grunn av strid om en embedsbesettelse; et
kri-stelig-socialt ministerium dannedes av Vaugoin, som
op-tok den til hjemmevernet hørende f3^rst Starhemberg
som innenriksminister og Seipel som utenriksminister.
Nasjonalrådet opløstes, og ved valget i novbr. valgtes 72
socialdemokrater, 66 kristelig-sociale, 8 av hjemmevernet
19 av en av Schober dannet blokk av stort^-skere og
Landbund. Følgen blev at ministeriet Vaugoin måtte gå
av; den nye regjering dannedes av den kristelig-sociale dr.
Ender, som beholdt Seipel som utenriksminister, men
ikke optok hjemmevernsmenn eller tilhengere av Schober.
Dette ministeriums opgave blev en fruktesløs kamp mot
den økonomiske krise som våren 1931 kulminerte med
Ø.s største banks sammenbrudd. I juni dannedes en
ny regjering av Buresch med Schober som vicekansler,
en borgerlig koalisjon rettet mot så vel hjemmevernet som
socialdemokratiet. Da store utenlandske kreditter blev
opsagt, måtte Schober henvende sig til Folkeforbundet
om hjelp, og efter lange forhandlinger lyktes det å opnå
et utenlandsk lån, idet Folkeforbundet samtidig skulde
ansette en finansiell rådgiver. Under forhandlingene
forsøkte hjemmevernet en revolusjon i septbr., men den
blev hurtigt dempet. Utadtil har Ø.s politikk i de senere
år bl. a. vært preget av forholdet til Italia og det stadig
nærede ønske om en nærmere tilslutning til l>skland.
1 febr. 1928 truet det med en konflikt m’ed Italia, fordi
forbundskansler Seipel i en tale i nasjonalrådet rettet
angrep på Italias behandling av de tyske mindretall i
Sydtirol; i løpet av nogen måneder lyktes det dog å
bringe faren til å drive over. Febr. 1930 undertegnedes
endog en østerr.-ital. vennskapstraktat. I mars 1931
offentliggjordes beslutningen om en t.-østerr. tollunion,
som almindelig opfattedes som et første skritt til en
sammenslutning av de to land og derfor møttes med skarp
protest fra bl. a. den Lille ententes side; spørsmålet
innankedes for den internasjonale domstol i Haag, men
allerede før kjennelsen falt, erklærtes tanken for opgitt,
hvad der var en vesentlig årsak til at det lyktes 0. å
fti det store lån høsten 1931.
Østfold fylke, 4180.6 km.^ med 166 796 innb. (1930).
Siden 1920 er folkemengden steget med 6 668. Bygdenes
folketall er steget med 9 353, byenes er avtatt med 2 685.
Av arealet er 3 370 km.’^ produktivt land. Det dyrkede
jordareal var i 1929 820 km.^ skogarealet 2 342 km.^
Landeiendommenes matrikkelskyld var 35 400 skyldmark
til en verdi av 246 000 000 kr. Der avledes i 1929 37 400
tonn korn, hvorav 26 800 tonn havre. Der fantes 3 600 sauer,
74 900 storfe, 25 200 svin, 13 900 hester. Utbyttet av
fiskeriene var i 1929 2 530 125 kr. Antatt formue 362 300 000 kr.,
antatt inntekt 84 400 000 kr. Fylkets samlede vannkraft
opgis til 262 000 kw.; herav var i 1929 170 000 utbygget.
Lengden av fylkets jernbaner var i 1929 185 km. [Litt.: A.
Th. Kiær, «Smaalenenes amt 1814—1914» (Fr.hald 1915).]
* Østgrønland er landet langs Grønlands østkyst fra
Lindenowfjorden i syd til Nordøstrundingen i nord. en
strekning på 2 900 km. med et isfritt kystareal på ca.
115 000 km.^ Kystlandet syd for Scoresby sund er smalt
og opbygget av grunnfjell og tertiære basalter. Breene
går her mange steder helt ut i havet og havneforholdene
er dårlige. Nord for Scoresby sund er det isfrie
kystland bredere; ved Scoresby sund som er hele 300 km.
langt er der bart land helt inn til fjordbunnen. Det
nordenforliggende fjordsystem med Frans Josef fjord.
Kong Oscars fjord med mellemliggende fjorder og sund
rekker 200 km. inn i landet, og Claveringfjorden og
Tyroler fjorden er omkr. 90 km. lange. I den nordlige
del finnes alle geologiske formasjoner helt fra grunn-’ellet
op til tertiær. Der finnes kull, men der er ennu ikke
funnet nogen mineraler eller ertser som kan utnyttes
med fordel. Kyststrekningen fra Scoresby sund til
Shan-nonøen er den beste del av 0. Her er en forholdsvis
rik viltbestand av moskusokser, bjørn, varg, polarrev,
hare, røiskatt, ryper m. m., samt hvalross, sel og narhval.
Renen er nu utryddet av vargen. Fjordene er åpne hver
sommer fra slutten av juli til midten av septbr. Nord
for Shannonøen går fastisen ikke op hvert år. Ofte vil
man dog kunne gå med fartøier op til Kapp Bismarck
på ca. 77 ^ n. br. Langs hele kysten av 0. går en
sydgående kold havstrøm som fører med sig store
drivismasser fra polbassenget til sønnenom Kapp farvel,
Is-beltet kan være over 200 km. bredt og så tettpakket at
det er vanskelig å komme igjennem selv med de beste
ishavsfartøier. På 0. er der to eskimokolonier,
Ang-magssalik og Scoresby sund (se Grønland). Der har
tidligere bodd eskimoer langs hele kysten, men man finner
nu bare de gamle forfalne husruiner efter disse
mennesker. Den sydlige del av 0. var kjent allerede av de
gamle nordmenn, men først i 1607 så Henry Hudson
landet nord for Scoresby sund. Den første som var
inne i denne fjord, var William Scoresby jun., som i
1822 besøkte landet her. Aret efter foretok major Sabine
pendelobservasjoner på Sabineøen, og hans kaptein
Cla-vering rodde rundt Glaveringøen, hvor han møtte 12
eskimoer. Dette er den eneste gang man har sett
eskimoer der. I årene 1828 — 30 foretok W. A. Graah en
båtreise langs kysten op til 65° n. br., og i 1869—70
overvintret den annen tyske nordpolsekspedisjon under ledelse
av kaptein Koldewey i Germaniahavn på Sabineøen; man
opdaget bl. a. Frans Josef fjord på denne tur. I 1889
besøkte kaptein Ragnvald Knudsen, Tønsberg, kysten fra
Hudsonlandet til Pendulumøen med selfangeren «Hekla»,
og i 1891—92 førte han med samme fartøi C. Ryders
ekspedisjon, som overvintret i Scoresby sund. I 1883—85
rodde Holm og Garde fra Kapp farvel til 65^4° n. br.
i konebåt, og i 1898—99 reiste Amdrup fra Angmagssalik
på 66’/4° til Aggas ø på 67’/3° n br. Kong Oscars fjord
med omliggende fjorder og sund blev opdaget av A. G.
Nathorst i 1899, og nordkysten op til 79° blev kartlagt
av hertug Philippe av Orleans i 1905. Den endelige
kart-legning av nordkysten op til 83V2° blev foretatt av
Dan-markekspedisjonen under ledelse av M3dius Erichsen
1906—08. Da Mylius P>ichsen selv omkom, reiste
Ala-bamaekspedisjonen under ledelse av Ejnar Mikkelsen op
til disse trakter fra 1909—12 for å lete efter Erichsens
papirer. Også en rekke andre ekspedisjoner har besøkt
0. Fra de senere år kan nevnes Lauge Kochs sledetur
1926 — 27 fra Scoresby sund til Danmarkshavn og tilbake,
samt hans geologiske ekspedisjoner i 1929, 1930 og 1931,
den engelske geolog J. M. Wordie’s ekspedisjoner 1926
og 1929, samt tre videnskapelige ekspedisjoner utsendt
av Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser, i 1929
under ledelse av Anders K. Orvin og i 1930 og 1931
under ledelse av Adolf Hoel. Når man bortser fra
eski-mokoloniene og to danske fangstekspedisjoner er det
kun nordmennene som har forsøkt å utnytte 0.
økonomisk. Helt siden 1847 har norske selfangere drevet
fangst i isen ut for 0. Fangsten foregår i Vestisen fra
april til mai på grønlandssel og delvis klappmyss og i
Danmarkstredet fra mai til juli på klappmyss. Efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
