- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
35

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

35
het over dem hadde villet det slik, at de skulde være
knyttet sammen. Ingen og intet vilde skille dem. Like
vel, med et skjælv av angst følte han sin barnslige
livstryghet skrumpe md og bli borte, vissheten om at
for ham var alle hans levedager trædd op i al fremtid
som perler paa en snor. Han kunde ikke la være at
tænke paa, hvis Ingunn blev tat bort fra ham, saa
visste han intet om fremtiden. Et sted fra dypest inde
i hans væsen mumlet en frister-stemme : han skulde
sikre sig hende, som de raa og enfoldige karlerne
sikret sig det grove kvindfolket de hadde faat hug
til at ha — og vilde nogen række ut en haand efter
hans eie, blev han vild, som hanulven viser tænder,
der den staar over sit bytte, som stohingsten reiser sig
paa bakbenene, fnysende av raseri, og tar imot bjør
nen, danser og slaas paa liv og død for merrene sine,
mens de staar i en ring om de rædde, rystende fol
unger.
Gutten laa urørlig, stirret sig svimmel og het paa
det glidende lysspil i våndet, mens han stred med
dette nye — baade det som han skjønte og det som
han dunkelt ante bakom. Da Ingunn ropte like bak
ved ham, fløi han op, som han var blit vakt op av
søvnen.
«Du var dum som ikke gad svømme ut,» sa hun.
«Kom nu!» Olav sprang md paa stranden, gik
raskt foran hende indover odden. «Vi har somlet her,
altfor længe.»
Da han hadde rodd en stund, blev han roligere.
Det kjendtes godt at faa røre kroppen slik i støtte tak.
Lyden av aarernes slag i kjeiperne, våndet som skvalpet
under baaten, dulmet hans uro og spænding.
Det var stekende hett nu, og lyset blendet og skar
i øinene fra himmel og sjø — strenderne laa overflom
met av varmedis. Og da Olav hadde rodd i bortimot
to timer, tok det til at lete svært paa ham. Baaten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free