- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
70

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70
— Men en træt brud var jeg, da Steinfinn kom
hjem med mig til Hov. Da bar jeg dig indunder bar
men alt —.»
Ingunn stirret som fortryllet paa sin mor. I det
svake skjær fra lykten som stod paa gulvet mellem
dem og brændte saa hun, at moren smilte saa rart.
Ingebjørg strøk datteren over hodet, drog hendes lange
fletter gjennem sin haand:
«—«— og nu er du alt voksen.»
Moren reiste sig og gav møen det store utsydde
sengeteppe, bød hende ryste det utover svalen.
«Mor!» ropte piken høit der utefra.
Ingebjørg løp ut til hende.
Det var næsten dagslyst ute og himmelen blek og
klar høit oppe, men indover landet laa skyer og skodde
nedsunket. Tversover sjøen i nordvest blusset en svær
brand og rødfarvet den tykke luft vidt omkring. Svart
røk volmet over, drev av og blandet sig med skodden,
tætnet og mørknet den langt indover aasen. Indi
mellem saa de selve luen, naar den reiste sig høit, men
den brændende gaard laa gjemt bakom en tunge av
skogen.
En stund stod de to kvinder og stirret. Moren
mælte ikke et ord, og den unge vaaget ikke tale. Saa
snudde fruen md i loftet — like efter saa Ingunn hende
springe over tunet ned mot skjemmen.
To tjenestekvinder styrtet ut i bare serken og løp
nedover mot tungjerdet. Saa kom Tora, med det lyse
haaret flagrende løst, moren leiende begge sine unge
sønner, og alle kvinderne paa gaarden. Deres rop og
stemmer naadde op til Ingunn.
Men da de tok til at stime op i loftet, smøg hun
sig ut. Med bøiet hode og hænderne korset indunder
kaapen som hun holdt tæt omkring sig — hun hadde
mest hug til at gjøre sig rent usynlig — listet hun op
paa sit eget loft og la sig.
Graaten kom over hende saa voldsomt — hun hadde
ikke greie paa hvad hun graat slik for, Det var bare

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free