Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
71
som hun var overfyldt av alt som hadde strømmet md
mot hende denne natten. Hun taalte ikke at andre
kom nær hende — da randt graaten over. Træt var
hun ogsaa. Det var morgen nu.
Da hun vaagnet, skinnet solen md av døren. In
gunn for op og drog i serken — hun hørte at der gik
hester i tunet.
En fire-fem av deres egne lonket beitende, avsadlet.
Elgsblakken til Olav var mellem dem. Og oppe fra
hagen knegget det. Ternerne løp mellem ildhuset og
hallen — alle var de høitidsklædte.
Hun kastet kappen over sig og løp op paa øst
buret. Der var strødd med nyperoser og mjødurt paa
gulvet — det tok likesom pusten fra hende. Fest i
gaarden hadde hun ikke set, siden hun var liten pike.
Drikkelag i hallen og matgilder til helg — men ikke
slikt som de strødde gulvene med blomster for. Silke
kjortelen og guldladet laa borte paa Olavs kiste. In
gunn tok det og løp tilbake.
Speil eiet hun ikke, men hun tænkte ikke paa at
savne det, da hun stod færdigsmykket i sit bur.
Hun kjendte tyngden av det gyldne garland over sit
utslaatte håar, saa nedover sit legeme som den gul
grønne silke hyllet. Kjortelen faldt i lange folder fra
barmen til nedenfor hendes føtter ; sølvbeltet holdt den
litt md i midjen. Klædningen var saa vid og sid, saa
hun maatte løfte op i den med begge hænder, da hun
skred over tunets græsvold. Fuld av fryd visste hun
— hun saa ut som et av de utskaarne billederne i en
kirke : høi, langsmal, lavbarmet og slank av lemmer,
skinnende av smykker.
I døren til hallen stanset hun, overvældet. Lang
ilderne brændte i rummet, og solskin flommet md av
ljoren, saa den drivende røk indunder rafterne syntes
himmelblaa. Og tændte kjerter stod paa bordet foran
høgsætet andveges. Der sat hendes mor hos faren, og
moren var klædd i rød silke. Istedetfor skautet, som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>