- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
92

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - V - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

929 2
morgenen. Og han kjendte sig tryggere og hadde
bedre samvit, fordi han hadde faat Tora til at over
tale Ingunn, saa hun nu igjen sov med søsteren i skjem
men. I Toras varetægt mente han at hun var sikker
ogsaa for ham selv.
VI.
En kveld kom Olav ridende nedover gjennem sko
gen — han hadde været et erinde inde paa sæteren
for Grim. Kveldssolen holdt paa at synke bakom gran
toppene, da han kom dit, hvor stien gaar i Vassenden
av tjernet litt nord for gaarden. Skogen steg op. steilt
rundt det lille brune våndet, saa her blev det tidlig
mørkt. Da saa han at Ingunn sat i lyngen like ved
stien.
Han holdt an hesten, da han kom op paa siden
av hende:
«Sitter du her?» spurte han undrende. Det skulde
være utrygt her i denne marken efter solefalds leite»
Hun saa ilde ut — hun hadde spist blaabær, saa
hun var aldeles blaa paa munden og fingrene, og saa
hadde hun graatt sig hoven i ansigtet og tørket ut
over med blaabærhænderne sine.
«Er det værre med Steinfinn?» spurte Olav alvorlig.
Ingunn bøiet sig fremover og graat meget høiere.
«Han er ikke død vel?» spurte sveinen som før.
Ingunn fik hulkende frem, at faren var bedre idag.
Olav holdt igjen Elgsblakken som vilde videre.
Han hadde holdt op at undre sig over hendes idelige
graate-rier nu, men han ærgret sig litt over dem. Det
hadde været bedre hun gjorde som Tora — Tora
hadde nu fattet sig i sorgen over moren, sparte paa
taarerne — de kunde snart nok faa mere at graate for.
«Hvad er det da?» spurte han litt utaalmodig,
«hvad vil du mig?»
Ingunn saa op med det skitne, forgraatte ansigt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free