- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
93

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93
Da Olav ikke gjorde mine til at ville staa av hesten,
slog hun hænderne for øinene og graat igjen.
«Hvad er det med dig?» spurte han som før, men
hun svarte ikke. Saa steg han av og gik bort til
hende.
«Hvad er det?» bad han ræd, tok hendes hænder
bort fra ansigtet. Længe kunde han ikke faa noget
svar. Han blev ved at spørre:
«Hvad er det — hvi graater du slik?»
«Skulde jeg ikke graate,» hulket hun, aldeles ned
bøiet. «Naar ikke du vil tale ett ord til mig mere —»
«Hvorfor skulde jeg ikke ville tale til dig?» spurte
han undrende.
«Jeg har da ikke anden synd gjort end det du
vilde,» klaget hun. «Jeg bad du skulde gaa, men du
vilde ikke slippe mig. Og siden har du ikke agtet
mig værd ett ord —. Snart er jeg vel baade farløs
og morløs, og du er haard som flint og jern, snur
ryggen til mig og vil ikke se paa mig — endda vi
er blit fostret op som bror og søster. Bare for jeg
holdt saa meget av dig at jeg glemte sømd og hæder
den ene gangen —.»
«Nu har jeg ikke værre hørt! — Jeg mener du
har mistet det vesle vettet du hadde —.»
«Ja, naar du kaster mig fra dig slik! Men du vet
ikke, du» skrek hun, utav sig. «Ikke kan du vite, Olav,
om ikke jeg gaar med barnet dit alt!»
«Hysch, skrik ikke slik,» tok han i. «Du kan vel
ikke vite det du heller nu alt,» sa han tvert. *Jeg
skjønner ikke hvad du mener — har ikke jeg talt til
dig — tykkes mig jeg har ikke stort andet gjort i
disse ukerne end talt og talt, og aldrig fik jeg tre ord
til svar av dig, for du graat og graat.»
«Du talte til mig, naar du var nødt til det,» snappet
hun mellem hulkene, «naar Tora og de andre var hos.
Men mig skyr du, som jeg var blit fuld av liktraa
— ikke en gang har du søkt mig, saa vi kunde tales
ved to ene. Jeg maa vel graate jeg — naar jeg tæn
7 — S. U.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free