- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
119

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119
«Ugjerae gjør jeg dette,» sa Olav med et suk.
«Liker du det bedre, slik det er nu da,» tok Arn-
vid i heftig, «at snakken gaar, her i gaarden og ut
over bygden — om dig og mig og om Ingunn. Ser
du ikke at kvindfolkene smisker og tisker bak ryggen
hendes, hvor hun gaar — glaner i smug; de skal vel
se efter om hun træder like let endda —-»
«Der er ingen fare for andet,» mumlet Olav vredt,
«sier hun —.» Han var blit mørkerød igjen. «Ingunn
maatte bli med os da,» sa han eftertænksomt. «Ellers
turde det bli vanskelig selv for biskop Torfinn at faa
hende ut av Kolbeins hænder.»
«Ja jeg tar med Tora og Ingunn. Kan du tænke
jeg vilde la hende falde i hænderne paa Kolbein efter
dette —.»
«La det bli slik da,» svarte Olav; han saa mørkt
frem for sig.
De drog nedover allerede to dager efter og kom
til kaupangen sent om kvelden. Møerne sov længe
næste morgen, og Olav sa at han vilde gaa bort til
smeden og hente øksen sin, mens de andre gjorde sig
færdig til at gaa til den seneste messe som var i
Kristkirken.
De hadde alt git sig ivei, da han kom tilbake til
herberget. Han skyndte sig efter indover strætet, og
sneen skrek under hans føtter — det var blit friskt,
vakkert veir. Klokkerne tonet saa vænt i den klare
frostluft, og himmelen gulnet saa fint i syd over hvite
aaser og mørkeblaat vand. Han saa de andre ute ved
kirkegaardsporten og løp opover efter dem.
Ingunn snudde sig mot ham, blev rød som en rose
— Olav saa at under hætten bar hun hvite lin om
ansigtet som en ung hustru. Han blev rød han med,
og hans hjerte tok til at hamre — nu var det da
ramme alvor; det var som han ikke hadde skjønt det
før. Ung som han var og fattig paa frænder og ven
ner hadde han tat sig for dette — trasse paa at hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free