- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
121

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

121
Endelig kom Arnvid i stor fart, grep sit sverd og
spændte det om sig, mens han sa, at biskopen skulde
ride ut til en gaard i Vang og hadde budt Arnvid
med sig. Nei han hadde ikke faat snakket stort om
Olavs sak — folk hadde kommet og gaat hos biskopen
hele morgenen. Nei, biskopen hadde ikke sagt stort,
men han hadde bedt baade Arnvid og Olav til at bo
i biskopsgaarden, saa nu fik Olav gaa bort i herberget,
flytte hit sin hest og sakerne deres.
«End møerne — de kan da ikke bli igjen i her
berget?»
«Nei,» sa Arnvid. De skulde være i en gaard
nede i byen, hos to gamle fromme kvinder som hadde
provent der. Dit kom vel ogsaa en av dagene fru
Magnhild, Steinfinns søster paa Berg; biskopen vilde
sende brev og bud til hende imorgen: «han mener
du bør ikke møtes med Ingunn før dette maalet er
forlikt — uten, du vet dere kan se hinanden i kirken
og tale sammen der.» Arnvid strøk ut.
Olav skyndte sig til herberget, men der var alt
kommet en av disse proventskonerne, og Ingunn og
Tora stod reisefærdige. Saa kunde han ikke tale til
hende. Hun saa sorgfuld ut, da han gav hende haan
den til farvel Men Olav sa til Tora, saa søsteren hørte
det, at biskopen hadde da tat vakkert imot dem; det var
en stor velvilje at de alle fire skulde være hans gjester.
Men da han kom tilbake til biskopsgaarden, blev
han møtt av en ung prest som sa de skulde være
contubernales. Olav skjønte, at meningen var han
skulde sove i det rum hvor presten bodde. Det var
en lang, skindmager mand med et stort, knoklet heste
hode, og han blev kaldt Asbjørn All-feit. Han fik en
mand til at ta vare paa Olavs hest og viste selv den
unge til det loft, hvor han skulde sove. Saa sa han
at han maatte gaa ned paa baatbroen; der var kom
met et skib med varer fra Gudbrandsdalene denne
morgen — kanske Olav kunde ha morro av at bli
med og se paa? Det vilde Olav gjerne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free