- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
204

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204
«Ja vi taler om dig», svarte Kolbein tilbake. «Du
har ligget dine frænder til byrde længe nok nu, Ingunn.
Det er paa tide du faar en mand som kan bigsle dig».
«Kan dere finde en mand som vil ta mig?» spurte
Ingunn haanlig. «Saa ussel en viv som dere vil ha
mig til at være?»
«Vi skal ikke snakke om det», sa Kolbein rasende.
«Jeg trodde du hadde hat tid til at rinde igjen vettet
dit. Saa skamløs kan du vel ikke være, at du lyster
efter at leve med en mand som har flekket sine hæn
der med blodet av brødrungen din — selv om du
kunde faa ham?»
«Før har en da spurt at en mand er kommet i
skade for maagen sin», sa Ingunn usikkert og lavmælt.
«Snak ikke mere om det», svarte Kolbein rasende.
«Aldrig gir vi dig til Einars banemand».
«Ja det raader dere med — kanhænde,» sa Ingunn.
Nu kjendte hun at alle omkring bordet stirret paa
hende. Og hun blev underlig opflammet av det at
hun slik var steget ut av skyggen og underkuelsen.
«Men vil dere gi mig til nogen anden — dere skal
faa se, at det raader ikke dere med!»
«Hvem tænker du skal raade da?» spurte Kolbein
haanende.
Ingunn tok med hænderne under sig om bænken,
hun sat paa. Hun kjendte selv hvor hvit hun blev i
kinderne. Men dette var hende — hun drømte ikke.
Det var hende som talte, alle stirret paa hende. Før
hun fik svart, tok Ivar til orde, mæglende:
«I Guds navn, Ingunn — denne Olav — ingen vet,
hvor han færdes. Du vet ikke selv om han er levende
eller død. Vil du sitte enke al din levetid kanske og
bie paa en død mand?»
«Jeg vet at han lever». Hun grep md under
brystlinet, drog frem en liten sølvholket tollekniv som
hun bar hængende i et snøre kring halsen. Hun drog
kniven og la den fremfor sig paa bordet. «Olav gav
mig denne til et jertegn, før vi skiltes — han bød

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free