Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
280
vid — til Arnvid og ikke til Olav. Han kunde tale
til Olav og til Magnhild — og hun slåp det som var
som at gaa mot levende ild.
Men hun visste, at det turde hun ikke gjøre. Hvor
hun skulde faa mod fra til at tale med Olav skjønte
hun ikke — men endda mindre end alt andet turde
hun la være at si Olav sandheten. Det var ham som
var hendes herre og det var ham som hun hadde sve
get, og hun kjendte medett, at naar hun hadde gaat
igjennem dette møtet med Olav, saa vilde det av sig
selv bli slik, at hun maatte knæle ned for Gud, ang
rende sin synd og alle synder som hun hadde syndet
i hele sit liv — quia peccavi nimis cogitatione, locu
ti6ne, opere et omissione, mea culpa — ordene steg op
i hende av sig selv. For alle de gangene hun hadde
sagt dem, knælende foran broder Vegards knæ — de
blev gjennemlyste nu og fik liv, som naar det dunkle
glas i kirkevinduerne medett blir brutt igjennem av
solskinnet: — alt jeg har syndet ov-stort med tanker,
tale, gjerning og efterlatenhet, ved min egen skyld —.
Hun reiste sig paa knæ i sengen, sa kveldsbøn
nerne sine — det var længe siden hun hadde turdet.
Mea culpa — hun hadde været ræd for at bli frelst
fra at gjøre det som hun vilde og ta imot det som
hun hadde bragt over sig. Nu dæmret det for hende,
at naar hun fik Guds forlatelse for det onde som hun
hadde gjort sig selv og Olav, saa vilde hun ikke øn
ske selv, at hun skulde gaa fri for straffen. Bare synet
av Olav hadde været nok til at hun skjønte Kjærlig
hetens væsen. Hun hadde gjort ham det værste. Og
naar han led vondt, kunde hun ikke ønske hun selv
skulde ha det bedre. Og bakom skimtet hun som i
et billede Kjærlighetens ophav. I den kalken som
Drotten vor maatte ta imot hin kvelden i Oiiehagen
hadde Han set al synd som var gjort og skulde gjøres
paa jorden fra mandsætten blev skapt indtil den ytter
ste dom og al den nød og vaande som menneskene
hadde voldt sig selv og hverandre med det. Og siden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
